Norsk barnevern og menneskerettighetene

Slik har Norge skjerpet seg

11 barnevernsdommer mot Norge i Strasbourg har ført til store og nødvendige forandringer i det norske rettsystemet. Det går fram av en fersk forskningsrapport.

EMD-STORM MOT NORGE: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge i EMDs storkammer. Video: Siv Seglem og Asle Hansen Vis mer
Publisert

Norsk barnvernspraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), fastslår OsloMet i en fersk forskningsrapport.

- Det er helt tydelig at norsk barnevernspraksis har fått med seg det som har skjedd, sier forsker og jurist Ingunn Festøy Alvik.

Alvik står bak rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse – en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter». Hun har gjort en juridisk undersøkelse av 69 saker fra andre halvdel av 2020.

- Mye tyder på at norsk praksis om samværsfastsettelse i domstoler og fylkesnemnder tidligere har vært ganske standardpreget, og at man for tidlig i saksforløpene har lagt til grunn at omsorgsplasseringene av barn skulle bli langvarige, sier Alvik.

BARNEVERN: Norge har skjerpet seg etter flere fellende dommer i Strasbourg, finner OsloMet-forsker Ingunn Festøy Alvik. Foto: Pål Arne Kvalnes
BARNEVERN: Norge har skjerpet seg etter flere fellende dommer i Strasbourg, finner OsloMet-forsker Ingunn Festøy Alvik. Foto: Pål Arne Kvalnes Vis mer

Nye funn

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus på norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom 11 dommer mot Norge i 2019, 2020 og 2021 har Menneskerettsdomstolen slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

OsloMets ferske funn viser at rettsapparatet i Norge nå jobber annerledes med barnevernssakene etter korreksen fra Strasbourg.

Av 39 vedtak om samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse, framgår det at det nå blir gitt tildels betydelig mer samvær enn tidligere.

9-12 samvær i året er nå faktisk største kategori. Så mye samvær er gitt i 16 av de 39 vedtakene Alvik har undersøkt.

I tillegg er 13-26 samvær i året gitt i 7 av 39 vedtak.

Det er også gitt 4 eller færre samvær i året i 7 vedtak, men dette gjelder saker hvor det er lite sannsynlig med tilbakeføring i framtida,

I disse sakene har barna vært plassert i fosterhjem i mer enn tre år, og i noen av dem har barna bodd i fosterhjem i mer enn seks år. Gjenforeningsmåleter uttrykkelig forlatt i tre av disse vedtakene.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- På sin plass

- Det er lurt og på sin plass å få røsket opp i denne praksisen, sier Alvik til Dagbladet.

Hun viser til at det er blitt utmålt forholdsvis lite samvær mellom barn og foreldre i disse sakene. Videre påpeker hun at EMD er opptatt av gjenforening mellom foreldre og barn. For å få til en tilknytning som gjør gjenforening mulig, må det gis mer samvær mellom foreldrene og barna i disse sakene.

Alviks funn stemmer godt overens med ferske tall Dagbladet har hentet inn fra Sentralenheten for fylkesnemndene.

Per 31. september i år, har fylkesnemndene gitt mor månedlige samvær med barn i 113 av 327 saker. Far er gitt månedlige samvær i 64 av 233 saker, og det blir generelt sett gitt mye mer samvær mellom barn og foreldre enn tidligere.

- Når det gjelder EMD-dommene, er disse viktige fordi de er retningsgivende for norsk praksis. Høyesteretts avgjørelser i de tre storkammersakene i 2020 har i tillegg fått direkte konsekvenser for saksbehandlingen i barnevernssaker. Høyesterett har presisert kravene til barnevernets saksbehandling, særlig når det gjelder vurderinger og begrunnelser i saker om adopsjon, omsorgsovertakelser og samvær, sier direktør for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

Kritiserer

Ingunn Festøy Alvik understreker at hovedfunnene hennes tyder på at praksis nå er blitt veldig mye bedre.

Likevel er det et par funn som gjør henne litt bekymret.

Hun stiller seg spørsmålet om Norge nå har blitt «for flinke» til å etterleve målet om gjenforening, i saker hvor det kanskje burde forlates.

Alvik har sett noen saker i materialet hvor foreldrene beskrives med veldig svak omsorgsevne, betydelig veiledning synes ikke å ha hjulpet og framtidig tilbakeføring synes svært lite sannsynlig.

I disse sakene mener forskeren nemndene burde ha forlatt gjenforeningsmålet, noe som heller ikke ville ha vært i strid med praksis fra Menneskerettsdomstolen.

- Det er ikke EMD som er problemet her, men at rettsapparatet, og kanskje særlig fylkesnemndene, ikke tør å forlate gjenforeningsmålet, selv om vilkårene for dette er oppfylt, sier Alvik.

Hun har også sett eksempler på noen få saker der opplysninger om at barn kan ha blitt utsatt for vold eller overgrep ikke synes å være undersøkt godt nok.

- Dette gjelder ikke mange saker, men jeg må si at dette bekymrer meg, sier Alvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer