Slik har retten vurdert

HAUGESUND (Dagbladet): Karmsund herredsrett avsa en enstemmig og knusende dom over den drapstiltalte fetteren. Men retten valgte samtidig å hoppe bukk over flere av sakens sentrale spørsmål. Enkelte av slutningene retten trekker, er det åpenbar tvil om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har finlest dommen fra herredsretten som dømte fetteren til 14 års fengsel, og går her gjennom flere av de punktene som førte til domfellelse: 1 «Retten finner det bevist at tiltalte den 5. mai 1995 etter å ha vært på kino i Kopervik sentrum og på ungdomsdiskoteket U-99, sammen med kamerater ble med hjem til NN, hvor han også hadde sykkelen sin parkert. Han ble med inn til NN, var der en kort stund, og dro så derfra. Retten legger til grunn at han ikke kan ha gått fra NN før klokka 00.10, sannsynligvis noe seinere, mest sannsynlig rundt klokka 00.20. Dersom han da syklet rett hjem, kunne han ikke være hjemme før cirka klokka 00.30 eller noe seinere.»

«Når retten legger dette tidsforløp til grunn, oppstår i en videre bevisvurdering to konstateringer. For det første finnes ingen sikker konstatering av når tiltalte virkelig var hjemme, og for det andre åpner dette for at tiltalte kan ha truffet Birgitte på vei hjem. Det må legges til grunn at Birgitte Tengs forlot Kopervik sentrum seinest klokka 00.10».

Hvis man legger rettens vurderinger til grunn for når Birgitte og fetteren forlot Kopervik, må de ha møttes på et helt annet sted på hjemveien, enn det fetteren har forklart i sin tilståelse. I tilståelsen av 1. mars 1997 forklarte fetteren at han tok igjen Birgitte på Bygnessletta. Dette kan ikke stemme med tidspunktene retten har lagt til grunn. Dagbladet har tidligere rekonstruert de ulike hjemveiene fra Kopervik sentrum og til åstedet. Hvis Birgitte forlot sentrum klokka 00.10, og fetteren syklet fra NNs bolig 00.10-00.20, behøver de ikke å ha møttes i det hele tatt. Fordi fetteren kan ha startet på hjemveien før Birgitte nådde fram til krysset hvor fetteren må ha syklet. Har de møttes, så må dette ha skjedd enten i Østrembroveien eller i Asaldalveien, et godt stykke før Bygnessletta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er aldri slått fast når Birgitte forlot Kopervik sentrum. Det eneste man vet er at hun ble sett utenfor Torføus pub rett før klokka 00.10. Siden det finnes det ingen observasjoner av henne. Heller ikke tidspunktet for når fetteren skal ha forlatt NN's bolig er slått fast. Her har retten synset seg fram til klokkeslett som passer med domfellelsen.

Retten har også sett helt bort fra vitnene som beveget seg på den aktuelle strekningen, og som forklarte at de ikke hadde sett Birgitte langs veien.2Retten legger til grunn at fetteren har forklart at han var hjemme klokka 00.05 drapsnatta. Dette strider med fetterens forklaringer i januar 1997 og hans framstilling i retten. I et avhør i januar 1997 forklarte han at han kunne ha kommet hjem noe seinere, trolig mellom klokka 00.15 og 00.25. Dette fordi han i mellomtida har snakket med sine kamerater, og skjønt at han kan ha tatt feil omkring tidspunktet.

Retten bruker fetterens første forklaring som et bevis på at han snakker usant, og ser helt bort fra avhøret fra 1997.

Retten velger også å se bort fra forklaringene til fetterens foreldre som gir sønnen alibi.3«Etter rettens oppfatning står man med en tilståelse som for det første underbygges av de faktiske funn på åstedet».

Dagbladet har tidligere avslørt at det er over 20 punkter i fetterens tilståelse som ikke stemmer med funn gjort på åstedet. Dette har retten helt valgt å se bort fra.4«Retten legger til grunn at opplysningen om at det bare er skjedd en inntrengning med gjenstand eller finger i hennes vagina, ikke har vært alminnelig kjent.»

Fetteren har hele tida kjent til at Birgitte hadde vært utsatt for en ufyllbyrdet voldtekt. Dette kom fram via familien, media, og i fengslingsmøtet i februar i år. Det er ikke godtgjort at skaden i underlivet er påført som følge av inntrengning med en finger. Rettsmedisineren Inge Morild forklarte i retten at skaden kan være forenlig med en slik inntregning, men kan ikke si dette sikkert.5«Forsvareren har anført at tiltalte må utelukkes som gjerningsmann fordi det er funnet hår i avdødes hender som verken stammer fra avdøde eller tiltalte. Retten er ikke enig i dette. Retten legger til grunn forklaringen fra den sakkyndige som ga uttrykk for at hår kunne tjene som bevis i den grad de kunne identifiseres. Uidentifiserte hår kan stamme fra så mange kilder at de i seg selv ikke sier noe».

Her har retten valgt å hoppe bukk over at flere av hårene som ble funnet på Birgitte som beviselig stammer fra ukjente. Ett av hårene som ble funnet i området ved strømpebuksen, er høyst sannsynlig et kjønnshår. Ingen av hårene som er funnet og som har latt seg analysere, stammer fra fetteren.6Retten kritiserer politiet for avhørsmetodene, og sier blant annet: «etter rettens oppfatning kan det reises spørsmål om politiets avhørsmetode fullt ut tilfredsstiller de hensyn som ligger bak straffeprosesslovens paragraf nr. 92, og som blant annet går ut på at avhørene ikke må ta sikte på å trette ut siktede.»

«Retten kan imidlertid ikke se at forholdene har en slik karakter at de må ansees som ulovlige og at man dermed må se bort fra avhørene.»

I den nevnte paragrafen heter det at avhøringen skal skje på en måte som er egnet til å få en så vidt mulig sammenhengende forklaring om det forhold siktelsen gjelder. Siktede skal gis anledning til å gjendrive de grunner som mistanken beror på, og anføre de omstendigheter som taler til fordel. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes.

Retten har på dette punkt valgt å se bort fra tiltaltes forklaring som delvis understøttes av KRIPOS-avhører Stian Elle. Tiltalte har forklart at han i avhørene hadde sterkt ønske om å møte sin kjæreste og sine foreldre. Han fikk beskjed om at dette ikke var mulig før han hadde forklart seg om hva saken dreide seg om. I den videre behandling av saken vil det stå sentralt om dette kan ha vært bevisste løftebrudd for å lokke fram en tilståelse.

I fengslingsmøtet ble fetteren lovet at han skulle få møte sine foreldre og eller kjæreste i løpet av kort tid. Det skjedde ikke før han hadde tilstått. Løftet fra fengslingsmøtet ble ikke holdt.7«Etter rettens oppfatning er det heller ikke nødvendig at han må ha fått adskillig med blod på seg ».

Dette er i strid med kriminalteknikernes åstedsrapport. Her står det anført at gjerningsmannen må ha blitt blodtilsølt. Dette har retten hoppet bukk over.8Karmsund herredsrett har i dommen lagt til grunn at observasjonen av fetteren på Litlabrunå klokka 01.45 er korrekt, noe som svekker fetterens alibi. Retten har vurdert det mulige berusede 14 år gamle vitnet som troverdig.9Fetteren har hele tida hevdet at han ikke husker å ha begått drapet. Dette har påtalemyndigheten forklart med en teori om fortrengning. I retten har har andre sakkyndige hevdet at tilståelsen kan være et resultat av et falsk minne, frembrakt under press.10Retten må for sitt vedkommende bare konstaterere at når det gjelder spørsmålet om fortrengning eller «false memory», er det faglig uenighet.

Retten har fullstendig droppet å ta stilling til dette spørsmålet. På denne måten hoper de bukk over et av de mest sentrale spørsmål i hele saken.

<B>I SENTRUM:</B> Sorenskriver Bjørn Solbakken var i fokus da han kunngjorde dommen i det provisoirske rettslokalet i Haugesund i går.