Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik hemmeligholder de miljøinformasjon

Svein Søgnen sitter i klagenemnda og skal hjelpe de som vil ha ut miljøinformasjon - samtidig forfatter han svarene for de som har noe å skjule.

 AVSLØRTE STRATEGIEN: Miljøengasjerte Dag Ronny Pettersen fra Kornsjø følger nøye med på skogbruksnæringa. Et notat han fikk tilsendt ved en feil, viser hvordan skognæringa jobber for å tildekke informasjon. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
AVSLØRTE STRATEGIEN: Miljøengasjerte Dag Ronny Pettersen fra Kornsjø følger nøye med på skogbruksnæringa. Et notat han fikk tilsendt ved en feil, viser hvordan skognæringa jobber for å tildekke informasjon. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Et notat på avveie viser hvordan skogbrukets egne miljøvoktere jobber aktivt for å hindre innsyn i miljøinformasjon.

På begge sider
Som mangeårig fagmann har Svein Søgnen vært med på å bygge opp skogbrukets miljøstandard, Levende Skog, som skal sikre et bærekraftig norsk skogbruk og åpenhet om forvaltningen. Han sitter også i Klagenemnda for miljøinformasjon, som skal hjelpe folk til å få ut informasjon de har krav på fra private virksomheter.

Samtidig har han i jobben som rådgiver i Skogeierforbundet ikke bare gitt råd, men også forfattet svarbrev for aktører i skognæringa som ønsker å skjule miljøinformasjon. Svarbrev han seinere har kunnet behandle i Miljøklagenemda. Dette mener Søgnen selv er helt ok.

Billedkunstner Dag Ronny Pettersen jobber med miljø og skogbruk i hjemfylket Østfold på hobbybasis. Han bruker mye tid på å gå i skogen og kontrollere skogeieres framferd, og til å be om innsyn i miljørapporter. Hans erfaring er at det står dårlig til med miljøvern i norske skoger, og at systemene som skal sikre en god forvaltning ikke fungerer.

I september sendte han begjæring om innsyn i miljørapporter fra skogeierandelslaget Glommen Skog. Denne gangen ønsket han opplysninger om de fem siste hogstene over 1000 kubikkmeter. Han sendte flere purringer, og varslet om at dersom det gikk over fristen, ville han klage inn saken til nemnda. Det endelige svaret fikk han til å sperre opp øynene.

- Jeg tenkte: Endelig et bevis på skogbrukets egentlige agenda; å hindre utenforstående informasjon og vanskeliggjøre alt av naturvern, sier Dag Ronny Pettersen til Dagbladet.

Internt notat
Ved en misforståelse var et forslag til svarbrev fra Glommen Skog til Dag Ronny Pettersen, med forklaring, ment til internt bruk i Glommen Skog, videresendt til Pettersen. Forfatter av notatet var Svein Søgnen. Forslaget til svarbrev konkluderer med at Glommen skog ikke har anledning til å utlevere informasjonen om hogstene, fordi dette er den enkelte skogeiers ansvar.

I forklaringen til svarbrevet avslører Søgnen sin dobbeltrolle. Han beskriver hvordan han bevisst har valgt formuleringer for at bedriften skal slippe å gi ut informasjon, hvordan han bevisst har utelatt informasjon, han gir innsideinformasjon fra miljøklagenemnda om hvordan Pettersen alltid ber om innsyn og forskotterer nemndas vedtak:

«Normalt klager Dag R. Pettersen alle avslag inn for klagenemnda for miljøinformasjonsloven. Det er derfor viktig å svare så kort som mulig, men formelt riktig i første omgang. (...) Blir saken klaget inn for klagenemnda vil den med stor sikkerhet legge seg på samme linje som vedtak i 2008/06 (...) I forslaget til svarbrev har jeg bevisst ikke skrevet at han må kontakte den enkelte skogeier. Ber han om liste over aktuelle skogeiere er det trolig ikke miljøinformasjon etter §16 i miljøinformasjonsloven (...) Hadde det vært en av partene i Levende Skog som hadde spurt ville jeg anbefalt at dere hadde kontaktet de aktuelle skogeierne og bidratt til at de hadde gitt informasjon.»

- Ikke noe problem
Svein Søgnen forsvarer innholdet i notatet overfor Dagbladet.

- Det inneholder ingen faktafeil, men det kunne stått at Pettersen hadde klagerett, sier Søgnen.

Han mener han ikke har hatt noen dobbeltrolle i saken.

- Jeg har ikke en dobbeltrolle. Klagenemnda er partssammensatt. Den diskuterer alltid habilitet i forhold til hver enkelt sak Jeg ble erklært inhabil i første sak som handlet om skogbruk, men det gikk klagenemnda tilbake på i seinere saker. Dessuten har jeg aldri flertall aleine i nemnda.

- Du risikerer å behandle i nemnda svarbrev du selv har skrevet?

- Ja, men det er for meg ikke noe problem. Jeg må kunne jobbe med rådgivning på dette området i organisasjonen jeg ansatt i, sier Søgnen, og bekrefter at han får mange lignende oppdrag.


Ekstraservice
- Er det om å gjøre for skogbransjen å levere ut så lite miljøinformasjon som mulig?

- Nei, det er viktig å gi korrekt informasjon i forhold til loven, og det har vi gjort. Men andelslagene kan ikke levere ut informasjon på vegne av skogeiere. Det er den enkelte skogeier som virksomhet som skal svare.

- Hvis det hadde vært noen av partene fra Levende Skog-avtalen som hadde spurt, ville vi kunne bidratt til å hente inn informasjonen, som en ekstra service, sier Søgnen.

Han legger til at dialogen med Dag Ronny Pettersen «ikke er spesielt god», og at oppfatningen er at han er «i krig» med skogbransjen og spør for mye.

 SKRIVER SVARBREVENE FOR AKTØRENE: Svein Søgnen bekrefter at det er slik han vanligvis jobber, men ser ikke noe galt i det. Foto: Norsk Skogeierforbund.
SKRIVER SVARBREVENE FOR AKTØRENE: Svein Søgnen bekrefter at det er slik han vanligvis jobber, men ser ikke noe galt i det. Foto: Norsk Skogeierforbund. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media