Slik jobber de proffe ranerne

En mann som har vært involvert i et uoppklart pengetransportran med millionutbytte, avslører i dette intervjuet hvordan ranerne planlegger og gjennomfører de brutale anslagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Les alt om Stavanger-ranet

    De kriminelle som står bak de profesjonelle ranene, har blant annet allerede skaffet seg en egen «banksjef».

    Allerede under planleggingen av ranene blir alle involverte enige om hvordan utbyttet skal fordeles. Den vanlige fordelingsnøkkelen gir «banksjefen» 30 prosent av utbyttet mot at han hvitvasker pengene. Myndighetene er blitt flinkere til å spore opp illegale penger og internasjonalt samarbeid gjør det vanskelig å bruke ranspenger. Hvitvasking av millionbeløp er derfor en komplisert og tidkrevende affære.

    Maktesløse


    Ransmannen som i dette intervjuet forteller om de kriminelles arbeidsmetoder sier hvitvasking av ranspenger kan være like vanskelig som selve ranet. Det er en kjent sak at ranere er blitt avslørt nettopp fordi de plutselig har fått for mange penger mellom hendene.

    Det er under helt bestemte forutsetninger at Arne gir et innsyn i det miljøet politiet hittil har stått helt maktesløse overfor. Norges tre største ran er uoppklart, sammen med det brutale ranet mot Postens brevsenter på Oslo S i fjor.

    - Jeg har vært involvert i et stort, uoppklart ran, men ønsker ikke å fortelle hvilket. Det ville satt både meg og min familie i det ytterste livsfare, sjøl om min rolle var rimelig ubetydelig. Vi snakker om et miljø med en indre justis som langt overgår de knallharde narkotikamiljøene, sier han.

    - En råbarket kriminell skal ha sagt at det å skyte mot politiet under et ran, var som å få et adrenalinkick. Vedkommende skal ikke ha nevnt i hvilket land han skjøt mot politiet, sier Arne til Dagbladet.

    Plukket ut objekter


    Arne forteller dette til Dagbladet med sin advokat til stede. Også advokaten forlanger å få være anonym, og det skal være første gangen han gjør det.

    - Jeg frykter skjult etterforsking og telefonavlytting, sier forsvareren.

    Arne forteller at planleggingen av de store ranene i Norge begynte på slutten av 90-tallet.

    - Jeg vet at det i utgangspunktet ble plukket ut et 80-talls objekter. Det kom ransligaene til god hjelp at bankene fant ut av de skulle spare penger, og begynte å transportere store summer fra de forskjellige bankfilialene til såkalte tellesentraler.

    Pengetransportbilene kjørte natterstider fra filial til filial og samlet opp millioner av kroner. Det førte til de første pengetransportranene. Et slikt ran i Enebakk ga et utbytte på 15 millioner kroner. Det forblir helt sikkert uoppklart, sier Arne.

    - Knapt beskyttet


    - Men etter hvert gikk ranerne løs på de såkalte pengesentralene?

    - Ja, det ble faktisk regnet som sikrere, etter det jeg fikk inntrykk av, altså på den måten at de knapt var beskyttet i det hele tatt. En annen ting var viktig: Et ran innebærer en betydelig risiko for ranerne.

    Da var det like greit å gå løs på sentraler hvor de store pengene var samlet, ikke ta pengetransportene på vei dit. Det har jo vist seg svært vellykket. To tellesentralran med et samlet utbytte på 50 millioner kroner er uoppklart. Etter flere års etterforsking står politiet fortsatt på bar bakke, og millionene er sporløst forsvunnet.

    - Ranene er uhyre nøye planlagt. Hvem pønsker ut oppleggene, som ligner reineste kommandoraidene vi har lest om fra krigen?

    - Det er opplysninger basert på insidere, som politiet heller aldri har klart å spore opp.

    - Hvilke insidere?

    - Det kan vel alle tenke seg. Det er nødvendigvis mange som må kjenne til både lokaliteter og rutiner, sjøl om de endres med jevne mellomrom. Jeg har dessuten inntrykk av at vaktselskapene ikke alltid er nøye nok med vandel når de har ansatt folk.

    Når det gjelder ranet mot Posten på Oslo S, må vel alle skjønne at viktige opplysninger om lokaliteter og rutiner må komme fra innsiden.

    Dessuten utfører ranerne sjøl omfattende spaning, eller fotarbeid som det gjerne heter på fagspråket. I slike sammenhenger opptrer de gjerne maskert i en eller annen form, f.eks. parykk. En mann kan gjerne være forkledd som kvinne.

    - Hvem skaffer våpen?

    - Det vet jeg ikke konkret, men jeg har flere ganger hørt Sverige nevnt. Dessuten har jo Balkan vært herjet av krig inntil ganske nylig. Det kommer mange personer fra det området med krigserfaring, slik Dagbladet riktig har skrevet.

    Dette er mennesker som ikke eier skrupler med å begå væpnede ran og skyte mot politiet i et fredelig land som Norge.

    Omfattende spaning


    - Hvilke mennesker begår ran av det kaliber vi snakker om?

    - Det har jeg alt svart på. Utlendinger med lokal, altså med norske hjelpere. Norsk politi står overfor det jeg vil kalle internasjonale organisasjoner. I Sverige har dette pågått i mange år.

    Norge blir i denne sammenheng også sett på som et molboland når det gjelder sikkerhet mot pengeinstitusjoner.

    - Hvem stjeler ransbilene?

    - Etter det jeg forstår, opererer en del småkriminelle i utkantene av de store ligaene på den måten at de til enhver tid har stjålne biler stående skjult i osloområdet. Når en ransliga trenger biler, kan de henvende seg til bestemte personer.

    Dette systemet innebærer at de som stjeler bilene i utgangspunktet ikke skal vite hva de går til. Det kan jo være greit, dersom en ransliga blir rullet opp, og en av ransbilene sporet tilbake til biltyven. Vedkommende kan bare si at han stjal bilene, men ante ikke hva den skulle brukes til, sier Arne.

    Uvitende


    - Hva vet du om ranet i Stavanger?

    - Om jeg hadde visst noe, ville jeg ikke sagt et ord. Men at en politimann ble drept, var nok ikke planlagt. At ligaen selvfølgelig hadde kalkulert med at de måtte skyte seg forbi politiet, er en annen sak. Å drepe en politimann i Norge under slike omstendigheter, vil utløse en menneskejakt vi knapt har sett maken til fra politiets side, slik Dagbladet skriver.

    Det kunne nok ranerne gjerne ha sett ugjort, uten at tap av menneskeliv betyr noe i denne sammenheng for dette knallharde miljøet, sier Arne.

    - Hvor blir det av pengene?

    - Etter det jeg vet, blir de fordelt etter en nøkkel som er avtalt på forhånd, sier Arne.

RANSMANN: FORTELLER: Her forteller en tidligere ransmann hvordan profesjonelle ranere planlegger og utfører ran.<br> (Illustrasjonsfoto)