Slik jobber de

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kunden har et problem: Det kan være redere som ønsker seg bedre rammebetingelser, det kan være et oljeselskap som har problemer med å forsvare at de engasjerer seg i Iran, eller et utenlandsk storkonsern som ønsker å kjøpe opp en norsk finansgigant.
  • Forundersøkelser: Informasjonsagentene kartlegger det politiske landskapet og lovgivning på det aktuelle området. Sentrale politikere og byråkrater kontaktes for bakgrunnssamtaler.
  • Diskusjoner: Diskusjoner med næringslivstoppene starter for alvor. Nye politiske løsninger kommer på bordet. Det er viktig at kundens mål kan presenteres som en god sak for samfunnet, ikke bare som ren forretningsmessig egeninteresse.
  • Strategi: En plan for kontakt med alliansepartnere, politikere, embetsmenn og media utarbeides. Tidspunkter for møte med kontaktene og lekkasjer til mediene er avgjørende. Styrte lekkasjer til mediene er et viktig virkemiddel for å få opinonien på sin side. Politikere er som kjent ikke ufølsomme overfor folkeopinionen. At de styrte lekkasjene også kan være negativ informasjon om enkeltpersoner, har man ikke noe prinsipielt imot, så lenge den er sann og relevant, som det heter.
  • Presentasjon: Informasjonsagentene står for sminke, leie av lokaler og argumentasjon, men bare helt unntaksvis, eller aldri, opererer informasjonsagenter på høyt nivå selv som lobbyister. De som er virkelig gode i faget, fikser et perfekt opplegg, som likevel virker «naturlig». Slik øker kundens troverdighet.