Kongsberg:

Slik jobber politiet nå

Selv om siktede Espen Andersen Bråthen har erkjent de faktiske forholdene etter angrepet i Kongsberg, står politiet overfor en lang, omfattende og krevende jobb. Slik jobber de i den første fasen.

SIKTA: Det var Espen Andersen Bråthen som onsdag kveld ble pågrepet for fem drap i Kongsberg. 37-åringen framstilles fredag 15. oktober for varetektsfengsling. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Politiet står overfor en enormt omfattende jobb etter drapene i Kongsberg.

- Selv ett drap med kjent gjerningsmann er en stor jobb for politiet. Her er det fem drepte, og i tillegg har man den dimensjonen rundt motivet, påpeker forfatter og tidligere politietterforsker, Jørn Lier Horst.

37 år gamle Espen Andersen Bråthen gikk til angrep i Kongsberg med pil og bue og andre våpen, og er siktet for til sammen fem drap, samt for å ha skadd tre andre. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalte torsdag at angrepet framstår som terror.

- Saken er usedvanlig dramatisk og omfattende. Likevel dreier det seg om tradisjonelt politiarbeid. Politiet må finne fakta og samle det, sier Lier Horst.

OMFATTENDE: Saken er usedvanlig dramatisk og omfattende, mener forfatter og tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
OMFATTENDE: Saken er usedvanlig dramatisk og omfattende, mener forfatter og tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

- Sparer ikke på folk

Tida jobber ikke med etterforskerne i denne første fasen, som i hovedsak handler om å innhente informasjon.

- I startfasen sparer man ikke på folk. Om politidistriktet ikke har nok ressurser selv, får de bistand. Man setter ikke vitner i en lang ventekø nå, sier Per Angel, tidligere leder for åstedsgruppa til Kripos.

- Politiet må innhente vitneobservasjoner, snakke med vitner og sikre tekniske spor. De må avhøre siktede, foreta ransakelser og hente inn elektronisk data, sier Angel.

- Det som blir viktig er å sammenholde alle de tekniske undersøkelsene og vitneutsagn med avhør av han som er pågrepet, fortsetter han og legger til at dette er noe som skjer parallelt.

- Målet er å kunne danne seg et bilde av hendelsen, sier Angel.

Avhør av vitner

I over en halvtime beveget den siktede 37-åringen seg over et større område i Kongsberg sentrum. Han ble observert av mange vitner.

For politiet er det nå viktig å snakke med disse vitnene, og det så raskt som mulig.

- Målet er å få til flest mulig tidlige avhør. Årsaken er at vitner snakker med andre, og kan bli farget av det de får høre, leser i avisene, eller får med seg fra nyhetene, sier Angel.

Også de som ble skadd av gjerningspersonen er viktige å avhøre i denne første fasen.

- Dette kan være de beste vitnene man har, men det kan også tenkes at de ikke skjønte hva som foregikk før skaden oppsto. Dette vet man ikke før man har avhørt dem, sier Angel.

- Hvilken betydning har det for politiet at det er så mange vitner?

- Det gjorde at man tidlig fikk en følelse av, og kunne konstatere at det bare var en gjerningsperson som beveget seg lokalt på Kongsberg, svarer Angel.

KONGSBERG: Politiet opplyser torsdag til Dagbladet at den drapssiktede Espen Andersen Bråthen har vært i avhør. Der har han forklart seg detaljert om hendelsen på Kongsberg onsdag kveld, hvor han drepte fem mennesker. Vis mer

DNA

Det er beslaglagt flere våpen, og politiet mener det ble brukt både pil og bue og andre våpen under drapene.

Pilene - også de som ikke traff mennesker, er viktige i etterforskningen, forteller Angel.

- Måten pila står på i en vegg på vil for eksempel kunne si noe om hvor gjerningsmannen sto og siktet, forklarer han.

I tillegg må politiet sikre spor fra pilene.

- Man må sikre fingeravtrykk og DNA på både buen og på pilene - og på andre våpen eller gjenstander som ble brukt. Fingeravtrykk og DNA vil kunne knytte siktede og eventuelt andre til våpnene, forklarer Angel.

- Politiet må dessuten undersøke våpnene opp mot skadene av de døde, for å dokumentere skadene og hvilke våpen som faktisk ble brukt, fortsetter Angel.

Også hvor våpnene ble kjøpt, eller hvordan siktede skaffet seg dem, ønsker etterforskerne å finne svar på.

DANNE SEG ET BILDE: - Politiet vil nå arbeide med å sammenholde alle de tekniske undersøkelsene og vitneutsagn med avhør av han som er pågrepet, sier Per Angel, tidligere leder av ID-gruppen i Kripos. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
DANNE SEG ET BILDE: - Politiet vil nå arbeide med å sammenholde alle de tekniske undersøkelsene og vitneutsagn med avhør av han som er pågrepet, sier Per Angel, tidligere leder av ID-gruppen i Kripos. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Elektroniske spor

I den første fasen av etterforskningen er det også viktig å samle inn elektroniske spor og data. Om gjerningsmannen hadde en telefon på seg vil teledata kunne sin noe om hans posisjonering, og hvordan han beveget seg, forteller Angel.

Videoovervåking fra sentrum og bilkamera på dashbord som kan ha vært i området, kan også bidra til å si mer om dette, og hva som faktisk skjedde.

- Det kan ta tid å innhente alt dette, men det vil bidra til at man kan danne seg et bedre bilde av hendelsen, sier Angel.

Etterretningsinformasjon

Innhenting av etterretningsinformasjon er også essensielt allerede nå.

- Man må finne ut av hva man vet om gjerningspersonen fra tidligere, og avhøre hans nettverk langt tilbake tid, sier Angel.

- Å finne motivet står sentralt, supplerer Jørn Lier Horst.

- Man må finne svar på «hvorfor og hva som skjedde», og her går gjerne etterforskerne langt tilbake i tid og ofte også ut av politisporet, fortsetter han.

Gjerningsperson

Siktede Espen Andersen Bråthen har erkjent å ha utført drapene.

For etterforskerne er det positivt at siktede snakker med dem, ifølge Angel, som påpeker at det samtidig kreves en jobb her med å kontrollere om mannen snakker sant eller usant.

- Sier han det som passer med vitneforklaringer og tekniske ting, vil det styrke hans troverdighet. Snakker han løgn mister han troverdighet, sier Angel.

- Hva må politiet nå finne ut av om ham?

- Nå går de grundig til verks, langt tilbake i tid. De vil grave i hans fortid og nettverk, avhøre venner, kjente, arbeidsplass og innhente helsehistorikk. Alle personer som kan vite noe, eller vet noe vil bli avhørt. Målet er at politiet skal komme til bunns i hva slags person dette er, og om han er syk eller frisk.

Politiet har også sine egne registre, og om siktede har vært i politiets søkelys tidligere vil dette hentes fram.

- Alt fra bagateller til trafikksaker dras fram. Man forsøker å se etter en rød tråd: Var dette en person som skilte seg ut, sier Angel.

- Hvordan starter man et slikt avhør?

- Man vil ikke gå i en konfrontasjon innledningsvis. Man starter gjerne med et åpent spørsmål, som for eksempel: «Skjønner du hvorfor du er her?» eller «Vi vil gjerne høre din historie».

- Politiet vil neppe føre de første avhørene i en bestemt retning, men det kan hende at siktede likevel tidlig kommer inn på saken, sier Angel.

Ransakelse

Hjemmet til siktede vil også kunne fortelle etterforskerne mye, og en ransakelse her har allerede startet nå, ifølge Angel.

- Der vet man ikke hva man finner. Det kan være dokumentasjon på at han har skrevet om dette, eller søkt på nettet. Det kan være notater, bilder og andre elektroniske undersøkelser og funn som kan gi svar.

- Hvordan hjemmet hans ser ut kan også bidra til å si noe om han som person, motiv og grunnlaget for hvorfor han gjorde dette, sier Angel.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer