- Slik kan Bagdad erobres

Her er norske militæreksperters syn på hvordan Bagdad skal erobres - med færrest mulig sivile og militære ofre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slaget vil trolig fortsette med kommandoaksjoner mot militære og politiske mål i Bagdad. Målet er å drepe Saddam Hussein og hans nærmeste menn.

Rammene er brutalt klare. Saddam Husseins eneste sjanse er å skape et blodbad så jævlig og langvarig at opinionen i USA og Europa stanser krigen.

Bushs og Blairs eneste sjanse til å vinne freden ligger i at Saddam fjernes eller dør før for mange sivile gjør det.

Militæreksperter ved Forsvarets stabsskole har overfor Dagbladet vurdert ulike angrepsstrategier for å erobre Bagdad - med det mål for øyne å unngå et blodbad med mange tusen drepte amerikanske og britiske soldater, og titusener av drepte sivile. Her er noen av deres konklusjoner:

Ikke akkurat nålestikk

De tror hovedstrategien vil være å gå inn i Bagdad med solid panser og store styrker og ta definerte mål, og så trekke seg ut.

- Amerikanerne må demonstrere militær styrke, og de må vise i praksis at de vil ta regimet og ikke sivilbefolkningen. De vil gå inn med store styrker og tungt panser i disse operasjonene. Vi kan kalle dem nålestikksoperasjoner, sier oberstløytnant Terje Torsteinson.

- Nålestikk, høres ikke det litt puslete ut? De vil slå til hardt, repliserer kommandørkaptein Nils Helle i stabsskolens medierom.

- Slik kan Bagdad erobres

Operasjon knyttneve er kanskje et riktigere bilde på en strategi for å unngå blodbad. Strategien er å slå til hardt og brutalt på strategiske steder, gang på gang, til regimet faller eller man har tatt livet av Saddam Hussein og hans nærmeste menn. Disse mennene er først og fremst Saddams sønner Uday og Qusay. Qusay er Saddams etterfølger og leder forsvaret av Bagdad.

Torsteinson mener operasjonen starter neste uke. Han begrunner det slik:

- Det er ikke noe som heter pause i militære operasjoner. Dynamikken, bevegelsen, er avgjørende, man skal ikke miste framdriften, sier Torsteinson.

Utgangspunktet er ikke det beste. I Bagdad bor det nå rundt fem millioner mennesker, etter at de som har kunnet det har forlatt byen. Byen er enorm i utstrekning, fra Saddam-flyplassen i sørvest til drabantbyen Saddam by, med sine en million innbyggere, nordvest, er det nesten fire mil. Det sier seg selv at å erobre byen med harde kamper kvartal for kvartal er en oppskrift på blodbad.

«Bykrig-bibel»

Pentagons egen vurdering av en bykrig tyder heller ikke på at de amerikanske og britiske strategene ser for seg kamper fra hus til hus for å erobre kvartaler. I september i fjor kom Pentagons «bibel» for bykrig. Her slås det fast at nesten alle operasjoner i urbane områder tar mye lenger tid enn planlagt. Når US Marines har trent på å erobre byer i Louisiana i USA har forsvarerne drept eller såret 60 prosent av den framrykkende hæren. Leserne av rapporten minnes om slaget om Hue i Vietnam i 1968, der amerikanske soldater etter kamper fra gate til gate bare hadde erobret sju kvartaler. Dette var begynnelsen til slutten for Vietnamkrigen.

Psykologisk krigføring

Blant annet derfor tror ekspertene ved stabsskolen at USA innser at de må ha en annen strategi. Torsteinson ser for seg erobringen av Bagdad omtrent slik:

- Jeg tror amerikanerne og britene vil plukke seg ut 2000- 3000 militære mål inne i Bagdad. Disse vil alle være militære mål, eller mål knyttet til regimet, sier Torsteinson.

Høyest henger skalpen til Saddam, der han trolig har forskanset seg i luksusbunkersen hundre meter under jorda under hotel Rashid, eller en av de andre bunkersene. Torsteinson tror utgangspunktet for knyttneveslagene vil være Saddam internasjonale flyplass, med sine brede avenyer inn til vestsiden av Tigris, der Saddam-regimets maktsentra og de kjente bunkersene er. De nærmeste husene på veien til Bagdad vest for Tigris vil trolig bli bombet for å gjøre det vanskeligere å angripe den pansrede kolonnen som gjennomfører knyttneveslagene, støttet av Apache-helikoptere og annen flystøtte. Torsteinson tror irakerne har mulighet til å stanse pansrede kjøretøyer. Men ikke til å gjøre dem til bevegelige likkister, slik tsjetsjenerne gjorde det i Groznyj i 1994 og 1999.

Østsiden av Tigris, der det meste av befolkningen og nesten alle sjiamuslimene bor, vil være militært uinteressant, tror Torsteinson. Saddam selv, og hans nærmeste menn, er sunnimuslimer.

Samtidig jobber et ukjent antall agenter inne i Irak. Tallet kan være alt fra noen få til flere titalls. Små drypp i pressen og erfaring fra tidligere krigsoperasjonen tilsier at agentene har vært i Bagdad i over et år.

- Hvor er Saddam

- Deres oppgave er å skaffe etterretning og å forsøke å bygge allianser med sentrale maktpersoner. Først og fremst er man ute etter etterretning om Saddam og hans nærmeste menn. Hvor er de? Hvem kan tenkes å hoppe fra Saddams regime på et gitt tidspunkt? sier Torsteinson.

Bestikkelser og løfter om amnesti til mennesker med makt, er en annen sentral del av en militær plan for å unngå et blodbad. Utdeling av mat, og å vise at man vil drepe færrest mulig sivile, vil også være viktig. Man vet, fra kilder i eksil, at selv de aller nærmeste mennene rundt Saddam har sondert muligheten for eksil, selv om en slik handling under Saddam-regimet er livsfarlig.

Det er avgjørende for amerikanerne å ta Saddam. Han har holdt folket nede i lammende angst i mer enn 20 år. Folk er traumatiserte av Saddams terror som kunne ramme når som helst og hvor som helst.

- At folket er mishandlet av årelang terror kan være en forklaring til at amerikanerne og britene er møtt med skepsis. Ingen tør å tro at Saddam kan være ferdig, og før han er ferdig så kan man ikke vise glede, sier Torsteinson. En BBC-reporter møtte i går folk i den «frigjorte» byen Umm Qasr helt i sør. En mann i havna sier til BBCs reporter at han ikke vil snakke om Saddam mens han fortsatt er ved makta, og forklarer det slik:

- De som feiret er døde

- De menneskene som snakket ut til TV-kameraene i Safwan, de som torde å snakke om Saddam, de som feiret at amerikanerne var kommet, de er nå døde, sier han. Saddams agenter er fortsatt overalt, også i de «frigjorte områdene», og de dreper ennå. Det er beskjeden.

Amerikanernes og britenes problem er at de slett ikke er møtt med åpne armer av irakerne. Deres håp er at det vil skje når Saddam er død, eller det er klart for alle at hans regime er det. Hvis ikke vil vi få et blodbad i Bagdad.