Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

STORTINGSVALGET 2021

Slik kan Erna overleve

Kristin Clemet mener regjeringen må fornye både politikken og mannskapet for å ha sjanse til å beholde makten etter stortingsvalget neste høst.

STRATEG: Etter valgnederlaget i 2005 og avgangen som statsråd tok Kristin Clemet initiativet til Jeppe-klubben, med faste treff fem ganger i året for folk fra KrF, Venstre, Frp og Høyre. Møtene bidro til økt tillit og til at barrierer ble brutt ned. Clemet regnes som en sentral bidragsyter for den borgerlige regjeringen. Foto: Agnete Brun
STRATEG: Etter valgnederlaget i 2005 og avgangen som statsråd tok Kristin Clemet initiativet til Jeppe-klubben, med faste treff fem ganger i året for folk fra KrF, Venstre, Frp og Høyre. Møtene bidro til økt tillit og til at barrierer ble brutt ned. Clemet regnes som en sentral bidragsyter for den borgerlige regjeringen. Foto: Agnete Brun Vis mer

Den tidligere Høyre-statsråden leder tenketanken Civita og omtales som det borgerlige samarbeidets mor. På spørsmål om hun fortsatt blir spurt om råd, svarer hun:

- Jeg har god kontakt og snakker med veldig mange i de fire regjeringspartiene.

Rett etter nyttår var regjeringen samlet til strategikonferanse. Et godt stykke inne i sitt sjuende regjeringsår sliter samarbeidspartiene med tillit hos velgerne. De rødgrønne har et klart flertall på meningsmålingene. Høsten var preget av internt bråk om blant annet bompenger, homoterapi og innvandring.

I helgen skal Erna Solberg oppildne sine egne når Høyres sentralstyre, stortingsgruppe og regjeringsapparat møtes på symboltunge Sundvolden hotell, der Solberg-regjeringen ble født i 2013.

Kristin Clemet har tro på at Solberg-regjeringen kan overleve 2021-valget og forteller i dette intervjuet hva hun mener må til.

- Jeg oppfatter ikke at det er noen gi-opp-stemning på borgerlig side. Dessuten vil det bli skifter i regjeringsapparatet, fra politiske rådgivere til statsråder. Da kommer det inn folk som har enda mer lyst og motivasjon. Dermed kan det bli en åpen og reell politisk kamp mot de rødgrønne, sier Kristin Clemet.

HAR TROEN: Kristin Clemet har tro på gjenvalg for statsminister Erna Solberg. Her fra feiringen av Clemets 60-årsdag i 2017. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
HAR TROEN: Kristin Clemet har tro på gjenvalg for statsminister Erna Solberg. Her fra feiringen av Clemets 60-årsdag i 2017. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Og legger til:

- Samtidig vil jeg si at regjeringen jo ikke fortjener gjenvalg hvis det bare er for å vinne. De må greie å vise fram noe denne regjeringen gjør som en Arbeiderparti-regjering ikke ville gjort. Et slikt eksempel er fritt behandlingsvalg. Mer av sånt, sier Kristin Clemet.

Oppskriften klar

Hun medgir at utgangspunktet er ekstremt vanskelig.

- Alle de fire borgerlige partiene må løfte seg hvis de skal beholde makten etter 2021-valget. KrF og Venstre må over sperregrensen. Men ingen har gitt opp. Hele den politiske situasjonen er såpass ustabil og fragmentert at ingen ting er gitt, sier Kristin Clemet.

Den rutinerte politiske strategen har oppskriften klar:

- Regjeringen må synliggjøre langt tydeligere for velgerne hva som skiller dem fra et rødgrønt alternativ. På viktige områder som verdiskapning og hva vi skal leve av i framtiden med omstilling til et grønnere og mer digitalt næringsliv.

Her har de fire partiene noen interesser på ulike vis: Høyre har alltid vært næringslivsparti, Frp er også privat sektors parti og Venstre er småbedriftenes parti. Den nye ledelsen i KrF vil gjerne markere partiet tydeligere på næringspolitikk. De fleste forbinder borgerlige partier mer med offensiv verdiskaping enn de røde partiene. Der har regjeringen en fordel, som de kan bygge på, sier hun.

Slutte å krangle

Kristin Clemet poengterer at regjeringspartnerne i større grad må framstå som ett lag.

- De må slutte med det som ble oppfattet som krangling under bompengeforliket. Selvsagt skal de diskutere, men det handler om formen. De må ramme inn de interne diskusjonene, slik at velgerne oppfatter dem som legitime og få fram det som er felles.

- Selv om det er stort sprik i klimapolitikken, har de også noe som er felles og som skiller dem fra de rødgrønne: De tror på næringsvennlig, grønn vekst, sier hun.

Systemforsvarere

Civita-sjefen er klar på at regjeringen trenger å fornye både politikken og mannskapet før stortingsvalget neste høst.

STATSRÅD: Kristin Clemet og Erna Solberg var statsråder i Kjell Magne Bondevik koalisjonsregjering 2001-05. Her fra den første regjeringskonferansen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
STATSRÅD: Kristin Clemet og Erna Solberg var statsråder i Kjell Magne Bondevik koalisjonsregjering 2001-05. Her fra den første regjeringskonferansen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Vis mer

- Fornyelse av politikken bør jo helst komme i forbindelse med utviklingen av nye partiprogram, som flere er i gang med. Fram mot vårens landsmøter tror jeg vi vil se en åpnere og mer spennende programprosess enn tidligere. Det øker sjansen for liv og røre, og kanskje noen spenstige politiske vedtak, sier hun.

- Like viktig blir det å fornye laget. Erna tenker nok at hun må ha med seg motiverte folk som vil være med videre i regjeringsapparatet. For å lykkes må man unngå å havne i en situasjon der man blir systemforsvarere. Jeg har vært der sjæl. Det er mye bra å si om systemet i Norge, men faren er tilstede for at man blir lite åpen, når man har sittet en stund, sier Clemet.

- Ditt eget skaperverk

Hun bruker seg selv som eksempel:

- Når du kommer inn i regjeringskontorene fra opposisjon, er det veldig enkelt å reformere. Fordi du reformerer forgjengerens politikk. Det var for eksempel veldig lett for SVs Øystein Djupedal å endre privatskoleloven da han overtok som utdanningsminister for meg i 2005.

STATSRÅD: Kristin Clemet (H) var utdannings- og forskningsminister i 2001-05. Her fra presentasjonen av de nye læreplanene i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Foto: Knut Falch / NTB scanpix
STATSRÅD: Kristin Clemet (H) var utdannings- og forskningsminister i 2001-05. Her fra presentasjonen av de nye læreplanene i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Foto: Knut Falch / NTB scanpix Vis mer

- Men etter som årene som statsråd går, må du være villig til å justere din egen politikk, ditt eget skaperverk. Og det finnes ingen politikk som er så perfekt at den varer herfra til evigheten. Men det er det regjeringen nå må vise at den kan, etter så mange år ved makten, sier Kristin Clemet.

Hun mener regjeringen har et klart forbedringspotensial.

- Det jeg er mest kritisk til er regjeringens manglende forsvar av privat sektor, som er under hardt angrep. Vi må kunne forvente av en borgerlig regjering at den står opp for det. Jeg opplever at det snakkes ganske stygt og nedsettende om privat sektor, med begreper som velferdsprofitører, sier Clemet.

- Regjeringen må forsvare den nordiske tradisjonen med en velferdsmiks, der du kan velge privat, ideelt eller offentlig etter hva kommunen din finner fornuftig. Erna sa noe bra om dette i talen sin til NHO 8. januar, og det må følges opp, sier hun.

Skuffet næringsliv

Kristin Clemet etterlyser også en prioritering av å endre formueskatten.

- Det har vært en skuffelse i det private næringslivet at løftet ikke holdes, og at det heller ikke prioriteres av en borgerlig regjering, som i stedet øker de offentlige utgiftene. I den nordiske modellen har vi et ryddig trepartssamarbeid og flate strukturer med kort avstand mellom ansatte og sjefer. Derfor er det paradoksalt at vi står rolig og ser på at norsk næringsliv kan bli overtatt av utenlandske eiere.

- Her kunne Solberg-regjeringen stått på mye mer. Vi klarer ikke å opprettholde bærekraften i vår velferdsstat uten private krefter. Og vi får ikke til nødvendig omstilling i næringslivet hvis vi ikke har med oss lokale eiere. Alt kan ikke være eid av staten og utlendinger, sier Kristin Clemet.

- En typisk tabbe

I Dagbladets juleintervju med Frp-leder Siv Jensen tok hun til orde for tydeligere gjennomslag for de fire regjeringspartiene:

«På et vis er det nesten bedre å få en skikkelig seier og heller gå på et ordentlig tap, framfor kompromisser som gjør politikken ugjenkjennelig for alle partienes velgere. Det er en bedre og mer fruktbar vei, som vi kommer til å ha mer fokus på framover. Fordi velgerne fortjener å kjenne igjen partiene sine.»

- Jeg er enig med Siv. Samarbeidspartiene må prioritere. Hvis ikke blir det for usynlig. Men det handler også om å gjenta budskapet om de politiske seirene. En typisk tabbe er at du tror at alle har hørt det når du har sagt det. Men ingen har hørt noe før du har gjentatt det tusenvis av ganger, sier Kristin Clemet.

Mangler standhaftighet

Hun trekker fram KrFs håndtering av familiepolitikken.

- Kjell Ingolf Ropstad har jo fått så utrolig mye på barneområdet, blant annet med en betydelig økning av barnetrygden for første gang på tiår. Men KrF snakker alt for lite om sitt gjennomslag for større valgfrihet for familiene. Det er mangel på politisk standhaftighet, sier Clemet.

Hun minner om at tidligere Høyre-leder Jan Petersen alltid gjentok skole og skatt.

- Eller Trygve Slagsvold Vedum, som svarer nærhet, samme hva journalistene spør om.

Rødgrønne konflikter

Kristin Clemet mener spriket på rødgrønn side er vel så stort som blant regjeringspartnerne.

- Der har man MDG, Rødt og SV i framgang og et Sp som framstår mindre opptatt av klima enn Frp. Det gjenstår jo å se hva styrkeforholdet mellom partiene blir, hvem som er avhengig av hvem. Men situasjonen er jo først og fremst vanskelig for Arbeiderpartiet.

- Det er uklart for meg hva som er strategien deres. De sklir litt i antiprivat retning, mot SV og Rødt. Og dilter etter Senterpartiets antisentralisering. Jeg forventer et snarlig politisk oppgjør med Senterpartiet, både fra Ap og fra regjeringspartiene, sier Clemet.

Hun mener konfliktlinjene i den rødgrønne leiren er dype og dreier seg om store, alvorlige temaer som NATO, EU og vekst.

- Nå tror jo ikke jeg at Ap kommer til å gi fra seg EØS-avtalen, men spørsmålet er hva det vil koste dem, hva de må gi til de andre rødgrønne partiene for å beholde den, sier Kristin Clemet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media