LEIT: Pressekonferanse med Erna Solberg etter at Venstre og Kristelig Folkeparti har trukket seg fra budsjettforhandlingene. Solberg sier at det er leit at de har trukket seg og at regjeringspartiene jobber videre for å finne en løsning. Video: NTB Scanpix. Foto: Hans Arne Vedlog, Dagbladet Vis mer

Budsjettkrisa

Slik kan Erna unngå regjeringskrise

Muligheten for at Erna Solberg må stille kabinettspørsmål til Stortinget rykker stadig nærmere, men det er ikke hennes eneste alternativ. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag ble det klart at også KrF trekker seg fra budsjettforhandlingene. I går gjorde Venstre det samme. Det betyr at regjeringen bestående av Høyre og Frp ikke lenger har flertall for sitt budsjett.

Nå råder det fulle kaos - og det er svært vanskelig å spå hva som skjer videre fram til mandag.

Regjeringen har nå fire alternativer.

1. Gå tilbake til forhandlingsbordet med V og KrF.

Dette innebærer at regjeringen nå må åpne den mye omdiskuterte bilpakken, eller omgå bilpakken ved å tilby de to samarbeidspartiene andre ting som kan kutte CO2-utslippene betraktelig.

OMSTRIDT BILPAKKE: Regjeringen vil gjøre det billigere å eie bil, men dyrere å bruke. Dette er bilpakken som gjør at både Venstre og Krf nå bryter budsjettforhandlingene. Dagbladet forklarer hvorfor. Foto: NTB Scanpix /John Terje Pedersen / Jacques Hvistendahl / Redigering/grafikk: Guro Lindahl Flåten / Marie Røssland Vis mer

Det er fortsatt noen dager igjen som de fire partiene kan bruke til å forhandle fram en løsning, og alle de impliserte partiene sier de kan være villig til å forhandle videre.

Erna Solberg inviterte de to samarbeidspartiene til å komme tilbake til forhandlingene i dag.

Spørsmålet er hva nytt som kommer på bordet i de siste avgjørende dagene, og om det er godt nok til å løse uenighetene de fire partiene ikke har klart å løse på to måneder fram til i dag.

- Det blir veldig overraskende hvis de nå plutselig finner ut hva som er løsningen, men vi kan ikke utelukke det, for etter dagens avklaring om KrF har muligheten om kabinettspørsmål rykket ennå nærmere, sier valgforsker Bernt Aardal.

- DØRA ER ÅPEN: Knut Arild Hareide (KrF) mener at en mindretallsregjering verken bør eller skal sette et ultimatum før man går inn i forhandlinger. Men han understreker at KrF sin dør står åpen hele døgnet, til og med på søndager. Video: NTB Scanpix Vis mer

Han sier han synes det er rart at de fire partiene finner et kompromiss de kan bli enige om i siste sekund.

2. Kabinettspørsmål

Regjeringen kan stille kabinettspørsmål på sitt budsjett mandag. Da risikerer de å enten bli tvunget til å gå av, eller bli reddet.

Dette er ifølge Aardal den sannsynlige løsningen dersom V og KrF ikke klarer å bli enige med regjeringen.

Et kabinettspørsmål kan legge nytt press på både Venstre og KrF og også andre partier som ikke ser poenget med et regjeringsskifte bare ni måneder før neste valg.

- Det er et betydelig annet spørsmål enn å ikke gi støtte til budsjettforslaget, fordi en del da vil peke på at hele samarbeidserklæringen i praksis oppheves. Med den parlamentariske situasjonen vi har, er det ikke noe åpenbart alternativ til den sittende regjeringen, sier Aardal.

Han regner muligheten for et kabinettspørsmål som mest sannsynlig, fordi regjeringen allerede har prøvd å forhandle i svært lang tid med V og KrF uten å klare å bli enige.

3. Redde regjeringen uten kabinettspørsmål

KrF eller andre partier kan støtte ramma for regjeringens statsbudsjett mandag subsidiært med sitt eget for å unngå regjeringskrise.

Det kan de i praksis gjøre uten å direkte inngå noen budsjettavtale og uten at regjeringen behøver å stille et kabinettspørsmål.

Det virker imidlertid veldig usannsynlig at de vil gjøre det uten at regjeringen først stiller kabinettspørsmål, mener Aardal.

- Da vil de på en måte stemme på et budsjett uten at de kan argumentere overfor sine velgere om at det faktisk var nødvendig og at det handlet om regjeringens eksistens, sier Aardal.

4. Styringsfullmakt.

En fjerde mulighet er en såkalt tidsbegrenset styringsfullmakt som gjør at regjeringen kan velge å bli sittende uten å ha oppnådd flertall for budsjettet og styre på en tidsbegrenset fullmakt fra stortingspresidenten.

Denne ordningen er kun benyttet to ganger siden krigen og gir regjeringen midlertidig adgang til å kreve inn skatter og avgifter og penger til å holde statsapparatet i gang.

Da vil budsjettbehandlingen mest trolig bli utsatt til etter jul. Aardal mener det også høres usannsynlig ut.

- Da begynner man bare på nytt med det samme, og det høres veldig rart ut at man plutselig skal komme på ting man ikke har kommet på før, forklarer valgforskeren.