RESSURSSTERK: Statsminister Erna Solberg begynte valgkampen med turné på Vestlandet, men valgte da å ta buss, til tross for at partiet hennes har gode penger å rutte med. Foto: Eivind Senneset, Dagbladet
RESSURSSTERK: Statsminister Erna Solberg begynte valgkampen med turné på Vestlandet, men valgte da å ta buss, til tross for at partiet hennes har gode penger å rutte med. Foto: Eivind Senneset, DagbladetVis mer

Det norske folk er delt i synet på om valgkampbidrag:

Slik kan pengegavene påvirke valget

- Av og til snakker vi om at konkurransen skal foregå på like premisser, men det er langt fra tilfelle i norsk politikk, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

En undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet viser at befolkningen er delt i synet på valgkampbidrag.

Av de spurte mener 34 prosent at en slik støtte er gal, mens 30 prosent mener det er riktig.

Den aller største gruppen, 36 prosent, har ingen mening om spørsmålet.

Valgforsker Anders Todal Jenssen tror det skyldes at det ikke har vært noe særlig debatt om valgkampbidragene i Norge. Det er kanskje litt rart, da partienes inntekter ifølge Todal Jenssen potensielt kan påvirke valgresultatet.

- Du kan kjøpe mer annonser og reklame, og du kan sende partilederen din med helikopter der andre må bruke rutebuss. Det er klart det har mye å si, sier Todal Jenssen, som er valgforsker ved NTNU.

Mens Ap får hele 29 millioner, er en av de største giverne til Miljøpartiet de Grønne for eksempel Oslo-politikeren Lan Marie Nguyen Berg, som blar opp 120 000 kroner for å hjelpe partiet gjennom valgkampen.

Internasjonal tendens

KrF er partiet som, mer enn noen annen, blir avspist med smuler.

- Nå snakker vi av og til om en level playing field, altså at konkurransen skal foregå på like premisser, men det er langt fra tilfelle i norsk politikk. Noen har helt klart større ressurser, både menneskelig og økonomisk, og det spiller såklart inn på valgresultatet, sier Todal Jenssen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2013-valget ble det gitt valgkampbidrag på 40 452 286 millioner kroner, ifølge SSB.

Den summen er allerede passert i denne valgkampen, og da er det kun tatt utgangspunkt i de rapporteringspliktige gavene som er opplyst på nettsiden partifinansiering.no. Den viser at det så langt er gitt 51 488 745 til norske aktører fra donorer, og fortsatt er det en måned igjen til valget.

- Tendensen i Norge med at vi bruker mer og mer penger på valgkamp, er en internasjonal tendens, og det er ingen tvil om at de norske partiene bruker mer hjelp enn før. Samtidig er vi veldig langt unna det som kan kalles amerikanske tilstander, sier Todal Jenssen til Dagbladet.

Ikke bekymret

Forsker Jo Saglie ved Institutt for Samfunnsforskning er enig i Todal Jenssens analyse.

Han er dog ikke bekymret for at private givere skal true det norske demokratiet, og påpeker at det uansett er den statlige partistøtten som utgjør den største delen av partienes inntekter.

- Det er uansett langt igjen til en situasjon hvor pengene råder, men de store partiene har fordeler både fordi statsstøtten deles ut etter velgeroppslutningen og fordi de får inn flest private bidrag. Samtidig er det kanskje andre ting som spiller vel så mye inn på valgresultat, som for eksempel hvor mye omtale de får i mediene, sier Saglie.