Ukraina har kjempet en tapper krig, med en president som startet sin karriere som en skuespiller, men som har måttet stå fram som en lederfigur mot overmakten Russland.

Den siste tida har de vunnet fram i svært viktige slag både i byen Kherson og Kharkiv, noe som utvilsomt har styrket den ukrainske kampmoralen.

President Volodymyr Zelenskyj har også vært tydelig på at Ukraina ønsker å ta tilbake Krim-halvøya, som ble annektert av Russland i 2014.

- Ukraina har vist at de i aller høyeste grad er i stand til å slå tilbake militært mot Russland. Med sine offensiver har de tatt tilbake mange områder, sier den pensjonerte generalen Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

- Et underlig regime

Tror på seier

Ukrainerne selv tror på en militær seier over Russland, og selv om enkelte røster i USA snakker om fredsforhandlinger, virker det som om Volodymyr Zelenskyj og hans menn ikke er inne på tanken om en våpenhvile eller fredsavtale med russerne.

Til det har krigen gått for langt.

- Hvis Ukraina kan få et større militært gjennombrudd, kan de være i stand å skape en kile inn mot Azovhavet. På den måten kan de kutte de russiske forsyningslinjene, og legge en plan for hvordan de kan ta tilbake Krim, sier Dalhaug.

Kan ta tid

Dalhaug understreker at dette kan ta mange måneder, og at det er knyttet usikkerhet og variabler til om det er gjennomførbart.

- Vi ser nok ikke en slik offensiv med det første. Det er vanskelig for begge parter å krysse elva Dnipro, så jeg tror de må gå lenger nord hvor de har militær kontroll og der bruene fortsatt er intakt, sier Dalhaug.

Elva Dnipro er bred, og strekker seg fra nord til sør i Ukraina, og skiller nærmest landet fysisk i to. På østsiden har Russland sikret seg deler av området. Tidligere var de også på vestsiden, men de ble slått tilbake av de ukrainske styrkene.

- Jeg tror de må gå nordover til byen Dnipro for å krysse elva. Zaporizjzja blir for nært opp mot stillingene til de russiske styrkene. Da kan de bli skutt i filler av russisk artilleri, sier han.

Frykter etterfølger: - Kan bli verre

Kutter forsyningslinja

En annen viktig forutsetning for å lykkes er at de klarer å slå en kile inn mot Azovhavet, den store bukten som ligger nord for Svartehavet.

- Det blir vanskelig, men klarer de det, vil de gjøre det mye vanskeligere for russerne å levere forsyninger til Krim. Da vil de styrkene som står i Donbas være fysisk atskilt fra Krim. Hvis de klarer det, må de vinne terreng mot sør, slik at de kommer så nær Krim som mulig. For at dette skal være mulig må de i lengre tid skyte artilleri inn mot de russiske styrkene på Krim, sier Dalhaug.

- Ukraina må få tilført våpen og ammunisjon i samme eller større skala som nå. De trenger raketter og artilleri som har større rekkevidde enn de som de allerede har, og jeg tror også de trenger flere stridsvogner, sier Dalhaug.

Eksperter: - Kan få store konsekvenser

Ber om mer støtte

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba deltok på Nato-møtet i Bucuresti i forrige uke. Han etterlyste luftforsvarssystemer fra Nato, og uttalte at det haster med opptrapping av støtten.

- Når vi har transformatorer og aggregater, så kan vi gjenopprette systemet, energinettverket vårt, og vi kan gi folk brukbare levekår, sa Kuleba.

- Når vi har fått luftforsvarssystemer, så vil vi være i stand til å beskytte denne infrastrukturen fra de neste russiske rakettangrepene, sa han.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ba på det samme møte utenriksministrene i Nato-landet om å trappe opp støtten til Ukraina.

- Norge? Skyt dit!

- Ikke undervurder russerne

Flere militære eksperter har pekt på at det er et misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten.

- Tidligere har vi overvurdert den russiske hæren i spørsmålet hvor mye motstand Russland er i stand til å yte. Jeg vil ikke undervurdere den russiske motstanden, og det er vanskelig å si hvem som kommer best ut av denne tilbaketrekningen, sier Dalhaug.

De russiske styrkene har trukket seg tilbake og dannet flere forsvarslinjer. Dermed er det vanskeligere for ukrainerne å angripe dem. Dahlhaug påpeker at dette i verste fall kan føre til at man kommer til et punkt der ingen av partene har kapasitet til en stor offensiv.

Brev avslører Putin-raid

En fastlåst konflikt

- Jeg tror ikke ukrainerne vil være i stand til å innta Krim før til sommeren. Da må krigen gå veldig bra for Ukraina og svært dårlig for Russland, men det tror jeg ikke vil skje. Vi kan få en fastlåst konflikt med lav intensitet som kan vare i mange år, sier Dalhaug.

Russland har mobilisert 300 000 reservestyrker som er under opplæring for å bli sendt til Ukraina for å delta i krigen. Flere eksperter har påpekt at det vil ta langt tid å trene opp disse styrkene, og trolig vil de ikke være klare før til våren neste år.

- Hvis Ukraina skal lykkes i å ta tilbake Krim er de avhengige av et større militært gjennombrudd. Men det skjer nok neppe før etter vinteren, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.