INSPISERER: Syriske barn undersøker restene av et hus i landsbyen Kfar Derian vest i Aleppo, angivelig truffet av det amerikansk-ledede luftangrepet natt til tirsdag 23. september. Foto: SAMI ALI / AFP PHOTO / NTB Scanpix
INSPISERER: Syriske barn undersøker restene av et hus i landsbyen Kfar Derian vest i Aleppo, angivelig truffet av det amerikansk-ledede luftangrepet natt til tirsdag 23. september. Foto: SAMI ALI / AFP PHOTO / NTB ScanpixVis mer

Slik kan USA følge folkeretten i Syria

USA kan begrunne at angrepene i Syria er i tråd med folkeretten. Men jussen er ikke klokkeklar, sier forsker Cecilie Hellestveit.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA og dets arabiske allierte innledet tirsdag luftkrigen mot opprørsgruppen Den islamske staten (IS). Mål ble rammet i så vel Irak som i Syria.

- USA har ennå ikke avklart det rettslige grunnlaget for angrepene i Syria. Det er flere måter å gjøre dette på, men felles for dem er at de er omstridte. De åpner også for ulike tolkninger, sier seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til NTB.

Tydelig skille Norge har i likhet med en rekke andre land skilt klart mellom bidrag i kampen mot IS i Irak og i Syria.

- Jeg har gjort det klart at Norge forholder seg til Irak, hvor det er en forespørsel fra den irakiske regjeringen om hjelp til å bekjempe ISIL, sa utenriksminister Børge Brende (H) på tirsdag. ISIL er en annen betegnelse på IS.

Statsminister Erna Solberg (H) har til nå ikke kommet med en vurdering av om angrepene på mål i Syria er brudd på folkeretten eller ikke.

- Amerikanerne må redegjøre for sin del av engasjementet. Jeg mener vi nå skal høre hva de har å si før vi uttrykker kritikk eller annet, sa hun tirsdag.

Ifølge forsker Cecilie Hellestveit er det flere måter å legitimere angrepene på. For eksempel kan de amerikanskledede angrepene mot al Qaida-stillinger i Syria begrunnes i krigen mot terror fra 2001 og retten til selvforsvar.

- Mange land bestrider at USA har en så vid hjemmel. Også Norge er kritisk til en slik argumentasjon, sier Hellestveit.

Flere muligheter Ytterligere to muligheter foreligger: Aksepten som har kommet fra regimet i Damaskus er den ene av dem.

- President Bashar al-Assad har tidligere sagt at han ønsker en partner i kampen mot IS, og han har ikke protestert mot angrepene. Det gir grunnlag for å påstå at folkeretten ikke er brutt, men samtidig er dette høyst problematisk. Assad kan når som helst sette foten ned, ikke minst av frykt for at USA blir involvert i den syriske borgerkrigen og kan true hans egen posisjon.

- Rett til selvforsvar Den tredje argumentasjonsrekken involverer nabolandene Jordan og Saudi-Arabia, som har påberopt seg retten til selvforsvar mot IS i Syria.

- Nabolandene konstaterer at Syria i liten grad evner eller har vilje til å nedkjempe IS. Det gir dem en viss rett til selvforsvar og til å invitere USA og andre til å bistå.

En fjerde utvei er at FNs sikkerhetsråd samler seg om en resolusjon som åpner for maktbruk mot IS i Syria. Det kan skje allerede onsdag kveld, men veien dit er lang.

- I FN vil det ikke minst bli en diskusjon om operasjonens formål og begrensninger, sier Hellestveit. (NTB)