«REPARERE» KLIMAET: Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Geoengineering, eller klimafiksing er et voksende forskningsfelt. Foto: REUTERS/Phil Noble/SCANPIX
«REPARERE» KLIMAET: Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Geoengineering, eller klimafiksing er et voksende forskningsfelt. Foto: REUTERS/Phil Noble/SCANPIXVis mer

Slik kan vi mekke et nytt klima

Klimafiksing kan gjøre ting bedre. Men er det særlig lurt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen er skrevet av fysiker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning og opprinnelig publisert på forskningsbloggen kollokvium.no.

En kanadisk organisasjon hindret nylig britiske forskere i å pumpe vann en kilometer opp i luften. EU-parlamentet var også involvert.

Hva skjer?

Det handler klimaet vårt — og et ord vi alle snart vil bli godt kjent med, enten vi vil eller ikke: Geoengineering. Eller på godt norsk: Klimafiksing.

Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men er dette et problem? Kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Skru på termostaten, slik vi gjør hjemme?

Faktisk så kan vi antakeligvis det — om vi tør.

Geoengineering, som er navnet på teknologi som kan gjøre sånt, lokker frem alt fra engasjert forskning til regelrett frykt. For hva blir konsekvensene for jorden om vi «fikser» ting på gal måte? Eller motsatt, hva gjør vi hvis klimaendringene løper løpsk og vi ikke har forsket ut noen virkemidler å sette inn?

Etablert, men ungt fag Geoengineering handler om å med viten og vilje endre på jordas klima. Det kan være mange grunner til å ville det, men alle springer ut fra at samfunnet vårt helst vil ha det samme været som vi «alltid» har hatt.

Dersom klimagasser gjør det flere grader varmere her så vil vi slite med endret matvareproduksjon, tørke noen steder og for mye regn andre steder, høyere havnivå, og så videre.

Alternativt, tenk om en supervulkan skulle få utbrudd. Da vil sulfat i stratosfæren fungere som globale solbriller i flere år fremover, og gjøre det kaldt og ekkelt her. I begge tilfellene hadde det vært fint å ha litt teknologi som kan brukes til å få ting tilbake til normalen — ikke sant?

- Hva om? Det er forskeres jobb å tenke «hva om» på denne måten, og prøve å se for seg løsninger. Fagfeltet geoengineering er hverken veldig stort eller veldig gammelt, men det vokser i dag raskt som svar på klimaendringene som IPCC (se beskrivelse her) og andre (diskusjon her) advarer om.

Englands ærverdige Royal Society ga i 2009 ut en grundig rapport som tar for seg de mest aktuelle teknologiene og hva status egentlig er. Tittelen på rapporten er veldig passende: Geoengineering the climate: Science, governance and uncertainty. (Klikk lenken for å lese rapporten — den er åpen for alle og begynner med et godt populærvitenskapelig sammendrag). 

Per i dag er det ingen som foreslår å gjøre noe drastisk med planeten, og forhåpentligvis kommer vi heller ikke dit hen at det blir nødvendig. Men skal vi gjøre det så må de tre stikkordene i rapportens tittel grundig diskuteres først: Vitenskap, politisk styring og usikkerhet.

Vitenskapen bak klimafiksing Det finnes i dag to hovedideer til hvordan vi realistisk kan fikse på klimaet: For det første kan vi bruke den termostaten vi kaller klimagasser, og justere temperaturen ved å fjerne dem fra atmosfæren (for å avkjøle) eller pumpe dem ut igjen (for å varme, som vi for så vidt allerede gjør i dag). For det andre kan vi endre på mengden solstråler som når ned til jorden.

For hver av disse grunnideene finnes det et hopetall med foreslåtte løsninger, noen som er realistiske alt i dag og andre som vil kreve lang tids forskning og utvikling. Figuren til høyre (hentet fra New Scientist nr. 2697, 2009) viser et knippe av de mest aktuelle eller diskuterte teknologiene:

Noen eksempler: Skal vi trekke CO2 ut av luften er en enkel måte å gjøre dette på å plante store mengder trær («Foresting» på figuren.) Dette kan vi starte med i dag om vi vil, og det er ikke spesielt dyrt — men det krever store, nye landarealer avsatt til skog og tar dessuten en del tid. Alternativt kan vi lage kunstige trær («Artificial trees» på figuren), som suger CO2 fra luften og lagrer den i bakken, eller vi kan gjødsle havene slik at det vokser mer CO2-spisende plankton («Ocean fertilisation»).

Figuren illustrerer hvor lang tid det vil ta å få teknologien i gang, hvor dyr den vil være, og hvor effektiv vi tror den er (blå/hvite sirkler). Trær er svært effektive mens havgjødsling er mye mer krevende.

Felles for nesten all CO2-fjerning vi har tenkt ut i dag er at den vil virke jevnt og fint på hele planeten, siden CO2 jevner seg ut i hele atmosfæren over litt tid, men at teknologiene er krevende, dyre og lite effektive til å faktisk redusere temperaturen.

Kunstig vulkan? Hva med å blokkere litt solstråling? Vulkaner er allerede eksperter på dette — de spyr ut store mengder små partikler kalt aerosoler, som fungerer som en solskjerm på hele planeten. Flyet på figuren («Aerosols») antyder at vi kan finne på det samme selv — leke vulkan og sende ut svovelforbindelser i atmosfæren.

Aerosolene holder seg flygende i noen dager, og kjøler veldig effektivt akkurat der de er. Vi kan med andre ord gjøre en mye mer detaljert styring av klimaet lokalt, ikke bare globalt. Mer om dette etterpå — det kan nemlig være både positivt og negativt.

Alternativt kan vi bli virkelig futuristiske og sende opp store speil i bane rundt jorden. Er de langt nok unna kan de skygge godt for passende deler av overflaten. Gir vi dem solceller og motorer kan de dessuten styres etter behov. Dyrt og langt frem i tid, men veldig effektivt om vi får det til.

En slags mellomting ville være spraye dråper av sjøvann opp i luften, og la saltet bli kjerner for skydråper («Cloud seeding»). Skyer reflekterer også solstråling tilbake til verdensrommet, og vil kunne kjøle jorden hvis det blir mer av dem i tropiske strøk.

Forskes på i Norge Forskning på denne typen klimafiksing foregår blant annet i Norge — se denne artikkelen der Kari Alterskjær ved UiO blir intervjuet av BBC.

Felles for sol-ideene er at de er dyre og teknologisk vanskelige — men samtidig veldig effektive, og de gjør det mulig å styre klima mer lokalt. Noen snakker til og med om å endre den typiske banen til orkaner, slik at de ikke treffer tett befolkede områder.

Vel og bra i prinsippet, men hva mener menneskene som bor der stormen isteden treffer land?

Klimafiksing og politikere Det mangler ikke på ideer som, med mer forskning og utvikling på baken, kan bli gjennomførbare. Det vi derimot ikke vet nok om er de nøyaktige konsekvensene av hvert tiltak.

LAGER REGN: Kineserne avfyrte raketter for å «seede» skyer og skape regn under en tørkeperiode i Hubei-provinsen i mai i år. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX Vis mer

Hva skjer med økosystemene i havet om vi aler store mengder plankton? Hvis vi kjøler Afrikas Horn med et solspeil og deretter skaper nedbør der ved å fore skyer med sjøsalt — som i utgangspunktet høres ut som det kan hjelpe en god del trengende mennesker — hvordan påvirker dette klimaet i resten av verden?

Teknologi for lokal endring av klima har også den utfordringen at et land kan benytte den alene, til gode for sine egne områder, uten å trenge å tenke på andre deler av verden. Per i dag vet vi alt for lite til å sette i gang slike tiltak. Et eksempel er artikkelen fra BBC. UiO-forskerne viser der at under noen forhold kan spraying av sjøsalt, med den hensikt å skape avkjølende skyer, isteden skape oppvarming av andre grunner — muligens andre steder i verden.

Forskere prøver å legge grunnlag for å svare på så mange slike tekniske spørsmål som mulig, men til syvende og sist må avgjørelsen komme fra internasjonale politiske fora. Dermed blir geoengineering noe mer enn bare et spørsmål om hvorvidt vi kan flikke på klimaet.

Det blir en test på hvorvidt vi klarer å gjøre noe så stort på global skala, som garantert vil ha positive effekter for noen og negative for andre, uten å bare henfalle til krangling. Royal Societys andre stikkord — governance — handler om dette. Er det mulig å styre en konfliktfylt verden på den måten som vil være nødvendig for å fikse klimaet bevisst, selv om teknologien skulle være der?

Å pumpe vann en kilometer opp En båt pumper vann en kilometer opp til en ballong. Kan det kjøle klimaet? Eller vil det i steden skape oppvarming på lang sikt? Dermed er vi fremme ved kontroversen i England denne høsten.

New Scientist skrev 9. september 2011: «FIELD trials for experiments to engineer the climate have begun. Next month a team of UK researchers will hoist one end of a 1-kilometre-long hose aloft using a balloon, then attempt to pump water up it and spray it into the atmosphere.» (Se figuren til venstre)

Ut fra diskusjonen over kan vi lett skjønne hva som skjer her. Forskerne vil teste teknologi for å spraye sjøvann eller aerosoler fra store høyder — for å gjøre det trengs pumper og slanger av en annen type enn det som er i bruk i dag. Teknologisk og forskningsmessig riktig — men er vi modne for dette?

Reaksjonene lot i hvert fall ikke vente på seg.

3. oktober skrev New Scientist videre: «Political opposition to technologies that could artificially cool the planet is in full swing. A field test of geoengineering, planned for October in Sculthorpe, UK, has been postponed for six months. Meanwhile, the European Parliament has passed a resolution that 'expresses its opposition to proposals for large scale geoengineering'».

EU-parlamentet er ikke alene. FN kom i 2009 med en resolusjon som sa det samme, og et IPCC-møte om temaet våren 2011 kom også til en lignende konklusjon: Vi trenger forskning på geoengineering, men det er enda for tidlig å starte eksperimenter i stor skala.

FIKSER HAGLVÆR: Et fly over USAs delstat Kansas sprøyter sølvjodid over åkrene for å begrense haglskader. Stoffet øker antall kondensasjonskjerner, slik at haglene blir små. Foto: AP Photo/Charlie Riedel/SCANPIX Vis mer

Dette er holdningen til de fleste forskere i dag — og i følge en ny studie er «folk flest» stort sett enige. Vi vil gjerne vite så mye som mulig om potensialet til klimafiksing, slik at politikere får best mulig grunnlag for å ta avgjørelser hvis det blir nødvendig i fremtiden.

Praktisk testing kan vente til vi vet mer. Debatt blir det nok uansett — men i dette tilfellet er debatten bare av det gode. Den fremmer forskning, den kan gi grunnlag for ny teknologi. Og ikke minst: Her diskuterer vi hva vi kan gjøre for å løse et eventuelt stort klimaproblem — ikke hvorvidt vi faktisk har et.

LØSNINGER? Bladet New Scientist har utarbeidet en grafikk som viser ulike geoengineeringtiltak. Faksimile: New Scientist Vis mer