Slik kan vi mekke et nytt klima

Klimafiksing kan gjøre ting bedre. Men er det særlig lurt?

«REPARERE» KLIMAET: Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Geoengineering, eller klimafiksing er et voksende forskningsfelt. Foto: REUTERS/Phil Noble/SCANPIX
«REPARERE» KLIMAET: Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Geoengineering, eller klimafiksing er et voksende forskningsfelt. Foto: REUTERS/Phil Noble/SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Artikkelen er skrevet av fysiker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning og opprinnelig publisert på forskningsbloggen kollokvium.no.

En kanadisk organisasjon hindret nylig britiske forskere i å pumpe vann en kilometer opp i luften. EU-parlamentet var også involvert.

Hva skjer?

Det handler klimaet vårt — og et ord vi alle snart vil bli godt kjent med, enten vi vil eller ikke: Geoengineering. Eller på godt norsk: Klimafiksing.

Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men er dette et problem? Kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Skru på termostaten, slik vi gjør hjemme?

Faktisk så kan vi antakeligvis det — om vi tør.

Geoengineering, som er navnet på teknologi som kan gjøre sånt, lokker frem alt fra engasjert forskning til regelrett frykt. For hva blir konsekvensene for jorden om vi «fikser» ting på gal måte? Eller motsatt, hva gjør vi hvis klimaendringene løper løpsk og vi ikke har forsket ut noen virkemidler å sette inn?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer