KRAFTIG UVÆR: Bildet viser den aktuelle desemberstormen som rammet Norge og England i 2014. Foto: MET / Yr.no
KRAFTIG UVÆR: Bildet viser den aktuelle desemberstormen som rammet Norge og England i 2014. Foto: MET / Yr.noVis mer

Ny forskning:

Slik kan vinterstormen som rammet Norge bidra til at forskerne forstår jordas indre

Norsk værbombe ble fanget opp av japanske forskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Et kraftig uvær som rammet nær Grønland i desember i fjor har gitt japanske forskere ny innsikt om jordas indre.

Ifølge Yr.no, som først omtalte forskninga, skapte stormen også et voldsomt uvær i Norge 9.desember for to år siden.

Du synes sikkert det høres rart ut at en storm som rammer jorda utapå kan si noe om hvordan den ser ut inni - men forklaringen værvarslingsnettstedet presenterer, framstår logisk:

Stormen var nemlig forårsaket av en såkalt «værbombe», et plutselig trykkfall i atmosfæren.

Værbombe

Værbomben skapte igjen bølger i havet som var så kraftige at energien fra dem forplantet seg til jordskorpa - og gjennom jordas indre, forklarer Yr.

Til sist ble disse bølgene fanget opp av seismologer i Japan, som kan bruke bølgene til å skape et slags røntgenbilde av hvordan jorda ser ut inni.

Illustrasjonen over er utarbeidet av NRK, og gjengis med tillatelse fra dem.

Kompletterer bildet

Skjelvingene fra et jordskjelv granskes på samme måte - men metoden har en åpenbar svakhet, siden jordskjelv er begrenset til noen deler av verden.

Ved å måle skjelvingene som forårsakes av stormer som den som traff Norge i 2014, kan man imidlertid komplettere røntgenbildet, forklarer forskerne ved Universitetet i Tokyo i sitt sammendrag.

I motsetning til jordskjelv kan stormer som den som traff Norge i 2014 skje nærmest overalt på jorda.

Det forklarer forsker Kiwamu Nishida til forskningsnettstedet New Scientist.

Forskningen han nylig har fått publisert i Science (krever innlogging) er oppsiktsvekkende fordi det er første gang seismologer klarer å påvise såkalte S-bølger gjennom jorda som følge av atmosfæriske forstyrrelser, skriver forskningsmagasinet.

To typer bølger

Tidligere har man bare klart å påvise den andre av de to typene seismiske bølger som kan gå gjennom jorda, såkalte P-bølger (trykkbølger).

- Å ha både P-bølger og S-bølger gir mer informasjon. Ettersom S-bølgene har kortere bølgelengde enn P-bølger, kan man potensielt få et bilde av småskala vertikale og laterale (lateral er det samme som sideveis, journ.anm.) variasjoner i jordas struktur, forklarer forsker Peter Gerstoft ved Universitetet i California til New Scientist.

Professor Reidar Trønnes ved Senter for Jordas utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo synes de nye funnene er interessante.

- Dataene kan brukes for å få et bilde av hvordan S-bølgene opptrer. Hovedmålet er å få et bedre bilde av bølgevariasjonene i jordas indre. Dette kan si noe om hvordan mineraler og bergarter i jordas indre er plassert, og det vil kunne fortelle noe om varme og kalde områder i jordas indre, sier Trønnes til Dagbladet.

Forskningsbladet skriver at det kan hjelpe de japanske forskerne med beregne den nøyaktige dybden av grensesjiktet mellom den øvre og nedre mantelen i området som ble truffet av bølgene fra stormen i Nord-Atlanteren.

Kilder: Yr.no, New Scientist, samt utdrag av forskningen i Science.