DAGEN FØR HUN BLE BORTE: Maria, mamma og stefaren fotografert i mai 2000. Dagen etter tok Marias far henne med på det som skulle bli et åtte år langt opphold i Algerie. Foto: Privat.
DAGEN FØR HUN BLE BORTE: Maria, mamma og stefaren fotografert i mai 2000. Dagen etter tok Marias far henne med på det som skulle bli et åtte år langt opphold i Algerie. Foto: Privat.Vis mer

Slik klarte Maria (18) å rømme

Norske Maria forteller hvordan hun ble holdt fanget av sin fars familie i Algerie i åtte år, før hun klarte å rømme tilbake til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): • Tips Dagbladet dersom du har opplevd eller kjenner noen som har opplevd barnebortføring. Kontakt oss på mail skh@dagbladet.no eller telefon 24001000.

Maria som har norsk mor og far fra Algerie, bodde på Vestlandet fram til hun fylte 10 år. Men så ble alt snudd på hode.

Da faren sa han ville ta henne med på en liten ferietur i slutten av mai 2000, skulle det ta åtte år før hun fikk se sin mor igjen.

- Fra jeg var 10 år til dagen etter at jeg fylte 18 år, levde jeg som slave i fangenskap hos min fars familie i Algerie, forteller Maria.

Pappa døde av overdose - Pappa sa jeg måtte bli i Algerie lenge, og at jeg ikke fikk snakke med mamma. Etter rundt et år der nede, dro han tilbake til Norge og forlot meg hos slektninger. I Norge døde han av en overdose og kom tilbake til Algerie i en kiste, forteller Maria.

Hun flyttet inn hos besteforeldrene hvor hun forteller at hun raskt fikk ansvar for å gjøre alt husarbeidet i familiens generasjonsbolig, i tillegg til å passe familiens mindre barn.

TUNG TID: For to år siden kom Maria tilbake til Norge. Fortsatt tenker hun på tiden i Algerie. Nå prøver hun å finne tilbake til hverdagen. Her på morens terrasse et sted på Vestlandet. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
TUNG TID: For to år siden kom Maria tilbake til Norge. Fortsatt tenker hun på tiden i Algerie. Nå prøver hun å finne tilbake til hverdagen. Her på morens terrasse et sted på Vestlandet. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

- Etterhvert tvang de meg også til å lage all maten til hele familien. Jeg fikk ikke gå utenfor døren, være med venner eller se på TV. Hvis de andre skulle ut og spise, måtte jeg bli igjen hjemme, forteller Maria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De slo meg Hun måtte begynne på arabisk skole, men slet fordi hun ikke kunne språket og fordi hun også har lese- og skrivevansker.

- Jeg fikk ingen ekstra hjelp, og de andre barna mobbet meg. Hjemme slo de meg fordi karakterene mine ikke var gode nok, forteller Maria.

Moren hennes klarte etterhvert å spore opp telefonnummeret til hennes besteforeldre i Algerie, og fikk snakket med Maria de få gangene besteforeldrene tillot dem å ha kontakt.

- Hun gråt i telefonen og fortalte at de slo henne. Alt hun ville var å komme hjem igjen til Norge. Jeg ville krype igjenom telefonen og trøste henne. Det var grusomt, forteller Marias mor.

Hun kontaktet politi, Utenriksdepartementet, politikere og egne behandlere i et fortvilt forsøk på å få Maria tilbake. Men Norge har ingen utleveringsavtale med Algerie, derfor ble det vanskelig. Sammen måtte Maria og moren pønske ut hvordan jenta skulle komme seg til Norge.

Snek seg til ambassaden Som 14-åring våget Maria å sike seg ut av huset, og bort til den danske ambassaden sentralt i hovedstaden i Algerie.

I ALGERIE: Her er Maria som 16-åring i Algerie. - Bildet ble tatt på slaktedagen. Jeg var glad i sauen og ville ikke at de skulle drepe den, forteller Maria. Foto: Privat
I ALGERIE: Her er Maria som 16-åring i Algerie. - Bildet ble tatt på slaktedagen. Jeg var glad i sauen og ville ikke at de skulle drepe den, forteller Maria. Foto: Privat Vis mer

- Der fortalte jeg at jeg var norsk statsborger og trengte hjelp til å komme meg hjem til mor i Norge. Men de ba meg kontakte den nærmeste norske ambassaden som lå i Tunisia, forteller Maria.

Dit hadde hun ikke råd til å reise på egen hånd. Og hun hadde ingen andre til å hjelpe seg.

Etterhvert ble det etablert norsk ambassade i Algerie. Dit dro Maria som 17-åring, og fikk beskjed om at de skulle få henne ut av landet så snart hun fylte 18 år.

- De tok et bilde av meg og laget et pass til meg som jeg skulle ha med på turen. Jeg fikk beskjed om å møte opp klokken 10 dagen etter attenårsdagen min.

Dopet ned familien - Jeg planla det nøye og tvang meg selv til å late som om alt var normalt overfor familien i Algerie. Men i hemmelighet snek jeg meg inn på et apotek og kjøpte sovemedisin. Dette blandet jeg i maten deres kvelden før jeg skulle rømme, forteller Marie.

Derfor merket ikke familien at hun snek seg ut tidlig en morgen med sine aller viktigste eiendeler i en ryggsekk. Ambassade-arbeidere kjørte henne til flyplassen, og hun ble omsider satt på et fly til Norge.

ALENE I FREMMED LAND: Maria (12) i Algerie. Hun har vært i landet i to år og har skjønt at det vil ta lang tid før hun kommer seg hjem til Norge. Da bildet ble tatt, hadde faren hennes allerede vært død i ett år. Foto: Privat
ALENE I FREMMED LAND: Maria (12) i Algerie. Hun har vært i landet i to år og har skjønt at det vil ta lang tid før hun kommer seg hjem til Norge. Da bildet ble tatt, hadde faren hennes allerede vært død i ett år. Foto: Privat Vis mer

- Jeg dro til flyplassen for å møte Maria, og da jeg fikk se henne, fosset tårene mine. Maria sa: «Nå er det over, mamma. Du trenger ikke å gråte mer.»

Advokaten overrasket Bengt Endresen var advokaten til Marias far inntil han døde.

- Jeg var klar over at han tok sin datter med til hjemlandet Algerie, men jeg ble ikke kontaktet i forbindelse med noen barnebortføringssak, sier Endresen.

Han ble orientert om at klienten kom tilbake til Norge rundt ett år senere, og antok da at datteren kom tilbake sammen med ham.
Endresen reagerer med overraskelse når han hører at Maria var i Algerie i hele åtte år.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra Marias familie i Algerie. Maria er ikke hennes virkelige navn. Dagbladet har gitt henne det for å beskytte hennes identitet.

VIL VÆRE I FRED: Maria ønsker ikke å ha navnet sitt i avisen fordi hun er redd for at familien i Algerie skal finne henne. Hun vil at de skal glemme henne, slik at hun får være i fred. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
VIL VÆRE I FRED: Maria ønsker ikke å ha navnet sitt i avisen fordi hun er redd for at familien i Algerie skal finne henne. Hun vil at de skal glemme henne, slik at hun får være i fred. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer