Slik kryssjekkes vitnenes historier

- Etterforskerne tar høyde for at gjerningsmannen kan være blant vitnene, sier avhørsekspert.

KRYSSJEKKER HISTORIENE: Politiet står overfor et møysommelig arbeid når de skal avhøre flere hundre personer. Politiet legger ikke skjul på at navnet på gjerningsmannen allerede kan være notert. Foto: Marius Evensen/Dagbladet
KRYSSJEKKER HISTORIENE: Politiet står overfor et møysommelig arbeid når de skal avhøre flere hundre personer. Politiet legger ikke skjul på at navnet på gjerningsmannen allerede kan være notert. Foto: Marius Evensen/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÅLESUND (Dagbladet): Over 700 tips er kommet inn, flere hundre navngitte personer sier de var i området ved byfjellet Aksla forrige onsdag, og over 50 av dem er allerede avhørt. Etterforskerne i Ålesund hadde i går kveld ennå ingen mistenkte etter drapet på 21-åringen.

- Et av vitnene kan være gjerningsmannen Politiet legger ikke skjul på at navnet på gjerningsmannen allerede kan være notert.

- Generelt vet vi at det ofte viser seg at den eller de som til slutt blir dømt for en alvorlig forbrytelser har vært inne til avhør som vitne tidligere i etterforskningen. Alle vitner som nå er inne i vår sak forteller mest mulig om sine bevegelser: Akkurat hvor man var, når, hvilket antrekk man hadde på seg, om man så noen andre, i så fall om man kjente dem og så videre. De blir også spurt om noen kan bekrefte det de har sagt, forteller politiadvokat Ynge Skovly, som er etterforskningsleder.

Tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, som ledet drapsavsnittet i Oslo i 13 år, forteller at Kripos og politiet i Ålesund nå står overfor et svært møysommelig arbeid.

- Avhørsprosessen handler om å plassere vitnene i terrenget. Politiet kryssjekker forklaringene og finner ut at «Hansen» har sett «Larsen» og «Larsen» har sett «Hansen». Etter hvert blir disse plassert på et kart, forklarer han.

DREPT: Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept på Aksla. Her har de tent lys for henne på Høgskolen i Ålesund, der hun studerte shipping. Foto: Jonas S. Rasch/Dagbladet
DREPT: Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept på Aksla. Her har de tent lys for henne på Høgskolen i Ålesund, der hun studerte shipping. Foto: Jonas S. Rasch/Dagbladet Vis mer

Han forteller at man for eksempel i Therese-saken nærmest hadde funnet ut hvor folk hadde vært på minuttet.

- Målet er å sitte igjen med færrest mulig. Når politiet har sirklet seg inn og har klart å identifisere de som var nærmest åstedet, vil de nok sjekke disse kandidatene enda mer grundig. Selv tidlig i etterforskningen er de nok svært oppmerksom på folk som ikke avgir korrekt forklaring. Det kan ta lang tid, men plutselig kan det nappe til, og man sitter med noen på kroken, sier Abrahamsen til Dagbladet.

- De tar utgangspunkt i at et av vitnene kan være drapsmannen. Det kan de ikke unngå å tenke, sier Abrahamsen til Dagbladet.

I går tok etterforskerne i Ålesund blant annet i bruk politihelikopteret fra Oslo for å ta detaljerte bilder av området rundt selve funnstedet, men også  for å ha mer detaljert informasjon enn kart om hele nettverket av bilvei og turstier i skogen. Samtidig var Kripos ved funnstedet til fots for å diskutere mulige bevegelsesmønstre.

- Setter vitnene tilbake Avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som ikke jobber med Ålesund-saken, forteller at det overfor potensielt sentrale vitner vil bli tatt i bruk såkalte kognitive avhørsteknikker for å få dem til å huske bedre.

MINNES ANJA: Mange har satt ned lys og blomster like ved  stedet der Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept på byfjellet Aksla i Ålesund. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
MINNES ANJA: Mange har satt ned lys og blomster like ved stedet der Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept på byfjellet Aksla i Ålesund. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

- De vil ønske å sette de sentrale vitnene tilbake mentalt og få dem til å se for seg omgivelsene som de var og hvordan vitnet følte seg. Klarer de det, øker det sjansen for at vitnet skal huske detaljer. Profesjonelle etterforskere klarer å sette vitner tilbake ved å først si at de har god tid, få dem til å slappe av og forklare behovet for detaljer, sier Rachlew.

Mengden avhør i Ålesund gjør det viktig å ha effektiv kommunikasjon mellom etterforskerne.

- I et så ambisiøst prosjekt er det viktig at alle opplysningene fra avhørene raskt blir sendt videre til analytikere som sammenholder informasjonen og forsøker å lage et så korrekt bilde som mulig av aktivitetene på fjellet, sier avhørseksperten til Dagbladet.

Han er klar på at hver time teller for etterforskerne.

FUNNET LIKE VED TURSTI: Det var i dette området Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
FUNNET LIKE VED TURSTI: Det var i dette området Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

- Det er et «race» mot klokken. I all etterforskning, og spesielt i en slik åpen etterforskning som vi ser i Ålesund, er tiden en faktor. Politiet ønsker å samle inn så mye som informasjon som mulig raskt, og det er det flere grunner til. Menneskets hukommelse er én og fremdriften i etterforskningen er en annen, sier Rachlew til Dagbladet.

Også Rachlew bekrefter at gjerningsmannen kan være blant de mange hundre vitnene.

- Etterforskerne må alltid ta høyde for at gjerningsmannen kan være blant vitnene, sier han.

- Snarlige DNA-svar Parallelt med vitneavhør og feltarbeid kan politiet allerede i dag håpe på å få svar på foreløpige analyser av prøver tatt på funnstedet og under obduksjonen. I går kveld visste ennå ikke etterforskerne om prøvene inneholder betydningsfullt biologisk materiale fra en annen person enn den drepte.

- Vi har ikke fått noe svar ennå, men vi er lovet at analysene blir tatt raskt og snarlige svar, sa Skovly til Dagbladet i 20-tida i går kveld.

EKSPERT: Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent, forteller at politiet nå sitter med et møysommelig arbeid når de skal avhøre flere hundre personer.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
EKSPERT: Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent, forteller at politiet nå sitter med et møysommelig arbeid når de skal avhøre flere hundre personer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Om ekspertene finner én eller flere fullstendige DNA-profiler, vil det trolig raskt bli klart om en mulig gjerningsmann er blant over 30 000 personer i Kripos' DNA-register. Profilen kan også gi «treff» på flere tusen profiler fra uløste volds- eller sedelighetssaker - eller på helt ferske DNA-prøver tatt av vitner som avhøres i selve drapssaken.

Å avgi spyttprøve som vitne er frivillig, men ingen har så langt nektet.

AMBISIØST: Politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som blant annet var rådgiver i avhørsteamet i terrorsaken mot Anders Behring Breivik, forteller at de i Ålesund vil bruke kognitive avhørsteknikker for å få vitnene til å huske bedre.  Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
AMBISIØST: Politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som blant annet var rådgiver i avhørsteamet i terrorsaken mot Anders Behring Breivik, forteller at de i Ålesund vil bruke kognitive avhørsteknikker for å få vitnene til å huske bedre. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer