ANKESAKEN: Her er helikopterlegens advokat Harald Stabell under ankesaken som gikk i Eidsivating lagmannsrett i november. Legen er anklaget for misbruk og sms-trakassering av unge jenter og utpressing av menn. I går falt dommen i ankesaken. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ANKESAKEN: Her er helikopterlegens advokat Harald Stabell under ankesaken som gikk i Eidsivating lagmannsrett i november. Legen er anklaget for misbruk og sms-trakassering av unge jenter og utpressing av menn. I går falt dommen i ankesaken. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Slik kunne helikopterlegen lyve og manipulere

En intelligent person har lettere for å manipulere omgivelsene enn andre, slår eksperter fast.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Thor Aage Mathisen (39) var overlege ved sykehuset i Elverum, og hadde ekstrajobb for Norsk luftambulanse på Dombås. Han har en samboer, og en sønn på fem år.

I Eidsivating lagmannsrett ble han i går dømt til samme straff som i tingretten, ti års forvaring med en minstetid på sju år.

For parallelt med det tilsynelatende normale livet administrerte han et innfløkt og omfattende nettverk av jenter han misbrukte seksuelt, samt pengeutpressing av 21 menn. De rettsoppnevnte sakkyndige har slått fast at han er pedofil og sadomasochist.

I tillegg fikk han diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Dommen anket han på stedet.

- Lettere for intelligente - Det er fullt mulig å utvikle evnen til å være flere ulike personer. Vi kan være snille i klasseromemt, og deretter uskikkelige i friminuttet. Noen dyrker disse sidene mer enn andre, sier Anders Skuterud, fagsjef hos Norsk psykologiforening.

Han mener mennesker kan spille mange ulike roller, og at en del av oss ikke vil vite om skyggesidene til en person.

- Ganske fort lager vi oss et relativt homogent bilde og en forventning til en person. Vi rasjonaliser fordi det er enklere enn å tenke på all mulig adferd hos alle.

Skuterud mener intelligente personer har lettere for å bli oppfattet vellykket blant familie og kolleger, og samtidig leve et dobbeltliv med kriminelle handlinger.

- De tilpasser omgivelsene slik at de sjøl får maksimal gevist. De forsnakker seg ikke, og juger så de tror det sjøl, sier han.

Generelt er det sterke opplevelser i tidlig alder, eller motivajonelle forhold, som at man vil ta hevn, som gjør at personer blir følelsesmessig skadet, mener han.

Stabil diagnose Randi Rosenqvist er leder for psykologteamet for de forvaringsdømte på Ila fengsel og forvaringsanstalt og mangeårig leder av Den rettsmedisinske kommisjon. Hun forholder seg ikke til at noen er psykopat, men at de scorer høyt på psykopatscalaen. Diagnosen dyssosial peronlighetsforstyrrelse blir gitt basert på handlinger. Derfor har personer med diagnosen «oftere ha gjort kriminelle handlinger», slår Rosenqvist fast.

- Trekkene hos en person med dyssosial peronlighetsforstyrrelse er stort sett stabile gjennom livet. Intelligente personer kan ha lettere for å manipulere omgivelsene enn andre, sier hun.

Omtrent en prosent av befolkningen scorer høyt på psykopatscalaen.

- Disse har ikke mye empati, har høye tanker om seg selv, og føler seg ikke forpliktet av relasjoner. De går etter egen tilfredstillelse, og unytter systemer og andre mennesker. Samtidig kan til tider være sjarmerende.

Det som stopper noen fra å gjøre kriminelle handlinger er samvittighet, frykten for å bli oppdaget, og moral, mener hun.