Slik lå Linda skjult i ett år

Dødsstivheten hadde trolig inntrådt da Linda Didriksen ble plassert i terrenget og skjult med trær, kvist og gress. Jordsmonnet under levningene beskriver helt tydelig et omriss av den drepte Linda liggende i fosterstilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BODØ (Dagbladet): Funnet ved Storvikskaret skal være forenlig med påtalemyndighetens oppfatning om at samboeren drepte Linda Didriksen, la henne i en hockeybag og fraktet henne til skjulestedet, 26 km nord for parets felles hjem på Ørnes.

Kripos-overbetjent Tore Per Bakken ledet den tekniske etterforskningen på funnstedet. I går møtte han i Salten tingrett.Bakken viste blant annet bilder fra funnstedet og en seinere rekonstruksjon av Lindas skjelett, basert på bein og knokler som ble funnet spredt i området.

- Det er ingen tvil om at hun har ligget i fosterstilling? spurte aktor Geir Fornebo.

- Nei, repliserte bakken.

Omrisset

Krimteknikeren konsentrerte seg om «det sentrale funnstedet», som han i sin rapport omtaler slik:

«Funnstedet for blant annet kraniet, hår, negler, deler av ryggsøylen og mindre deler av bløtvev, tyder på at hun er plassert på stedet i død eller bevisstløs tilstand, og at hun har vært tildekket av felt bjørk, løs kvist, noe gress og mose, som er funnet på stedet.»

Og under levningene: En fordypning i terrenget med beksvart, dødt jordmonn, merket av lekkasjer fra den dødes kropp.

- Fordypningen måler 90 cm fra hodet og ned til setepartiet. Den nederste delen av fordypningen _ der beina har ligget delvis trukket opp mot brystet _ er målt til 65 cm. Dette stemmer overens med et menneske av normal høyde, sier Bakken til Dagbladet.

Dødsstivhet inntrer generelt fire-fem timer etter et menneskes død. Ytterligere noen timer seinere er liket helt stivt.

«Hybelen min»

Påtalemyndigheten mener at en stor hockeybag _ som tiltalte bare kalte «hybelen min» _ ble brukt til å frakte Linda til Storvikskaret.

I 20 politiforklaringer har han gitt ulik informasjon om bagen. I retten har han forklart at den ble ødelagt etter at Linda forsvant. Han har ikke kunnet redegjøre for hvor den ble av. Men han har understreket at den bare var omlag én meter lang, 40 cm høy og 40 cm bred.

Det er kjent at Linda julen 1999 «prøvesatt» bagen, og at hun fint kom seg nedi den.

Påtalemyndigheten mener funnstedet bekrefter teorien om at liket ble fraktet i en bag.

«Lokalkunnskap»

Tore Per Bakken vektlegger også området hvor Linda ble funnet. I sin rapport peker Bakken indirekte i retning tiltalte:

«Tilgjengeligheten med bil til funnområdet, terrengets beskaffenhet, og muligheten til å komme usett til og fra, er god. Selv om valget av gjemmested for liket er rimelig nær en bemannet militærinstallasjon, kan dette være et bevisst valg ut fra for eksempel lokalkunnskap om Forsvarets bruk av dette området», skriver Bakken.

Installasjonen er et heishus. Heisen frakter forsvarsansatte til topps på utsiden av det indre fjellanlegget, hvor tiltaltes far i mange år har hatt en ledende stilling.

Aktorene Geir Fornebo og Ann Rødvei mener tiltalte visste at det bare unntaksvis var forsvarsansatte i området.

Det er mulig å kjøre nesten helt frem. Først langs den gamle riksveien (som nå er en blindvei), og deretter til høyre inn en ny blindvei. Midtveis er denne veistubben sperret av en militær bom. Rett før bommen ligger snuplassen, som igjen ligger 38 meter med lett skrånende terreng på oversiden av funnstedet. Like ved funnstedet ligger Auselva, som renner ned fra Storvikvannet.

En fremmed ville snudd?

- Stedet er skjult for innsyn fordi terrenget gjør en liten krum, sier Bakken til Dagbladet.

- Ved å kvitte seg med liket på et slikt sted, avslører gjerningspersonen lokalkunnskap og et mulig nært kjennskap til militære rutiner. Ved snuplassen viser skiltet at området bak bommen er militært. En fremmed med et lik i lasten ville muligens snudd på grunnlag av slik informasjon, antyder Bakken.

Han avviser at han, før han skrev rapporten, var kjent med tiltaltes nære kjennskap til området.

  • Tiltalte så på bildene av Lindas levninger uten å reagere. Linda Didriksens mor, Anita, orket ikke være tilstede. Pappa Guttorm fulgte seansen.

- Det var tøft. Men det gjorde godt å ha sett det, sa Lindas far og takket Bakken.

«I FOSTERSTILLING»: -Ja, hun lå i en slags fosterstilling, bekreftet Kripos-tekniker Tore Per Bakken i retten i går.
FUNNSTEDET: Jordsmonnet etterlater ingen tvil om at Linda Didriksen ble anbragt på siden, i en slags fosterstilling, trolig etter at dødsstivheten var begynt å inntre. Bildet er tatt etter at levningene er fjernet. Det hvite på bildet er en stein. Lindas hode lå rett til venstre for steinen. Ryggsøylen og bekkenpartiet skrånet ned mot venstre, og beinavar bøyd mot brystet. Hvilket er forenlig med at hun kan ha blitt anbragt i en bag før dødsstivhet inntrådte.