Slik lever de nye rusmisbrukerne

De er unge, vellykkede og fra «fine» familier i Oslo vest. De er pliktoppfyllende døtre og sønner i ukedagene, og eksperimenterer med dop i helgene. De som ikke fikser kjøret, havner utenfor det gode selskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosialantropolog Anniken Sand (28) bekrefter det mange lenge har visst: Narkotikabruken har slått rot, og er blitt en del av hverdagen for mange unge.

- Narkotika er sterkt akseptert i enkelte kretser, sier Sand. Hun er nettopp ferdig med en hovedfagsoppgave om fenomenet dopmisbruk blant ressurssterk ungdom i Oslo.

Selv er hun oppvokst på Ris på Oslos beste vestkant, og observerte på midten av nittitallet hvordan yngre rundt henne gikk fra å ha sterke motforestillinger mot narkotika til å begynne å bruke det selv.

- Ungdom som ikke mestrer dobbeltlivet, blir stemplet som tapere, sier hovedfagskandidaten, som de siste to åra har fulgt 12 ungdommer som i kortere eller lengre perioder har flørtet med narkotika. I alt har hun snakket med 200 personer.

Moraliserer

- Felles for ungdommene er at de føler seg vellykkede, har mange venner, gode skoleprestasjoner, gode familieforhold, og er fornøyd med seg selv. Dopet de bruker, går tilsynelatende ikke ut over skolegang, jobb eller familierelasjoner, sier Sand.

Informantene, som hun kaller dem, avslører at dopbruket er underlagt visse normer. Det er for eksempel ikke sosialt akseptert å bruke stoff alene. Og ikke for mye.

Brukergruppa deler seg etter hvert i to, de som takler dobbeltlivet og de som blir for glad i dopet.

- De unge i oppgaven min føler selv de takler dopmisbruket. Når de merker bruken sklir ut, kutter de ut. De mener selv de har styring over dopbruken. De klarer ikke se seg selv som potensielle narkomane.

- Ungdommene er opptatt av moral og riktig bruk. De som ikke fikser dobbeltlivet, blir definert som tapere.

- De «vellykkede» dropper disse vennene etter at de er ferdig med skolen, de vil ikke menge seg med dem som er «på tur». Taperne begynner ofte med pillemisbruk, Valium, Stesolid og Rohypnol, og fjerner seg fra normal sosial omgang, forteller Sand.

«Overmennesker»

Sand mener mye av den forebyggende undervisningen i skolen har slått feil.

- En gutt i andre klasse på videregående fortalte meg at han holdt på å le seg i hjel under et narkoforedrag. Han tenkte «Jeg kan ta 10 ecstasytabletter uten å ta skade av det, det kan ikke du.»

Dette stemmer selvsagt ikke i virkeligheten. Det er påvist mange seinskader i form av psykiske problemer etter ecstasybruk.

Ungdommene får en følelse av å være overmennesker, siden de mener å vite at det skremselsbildet de får servert på skolen ikke stemmer i praksis

- «Før trodde jeg alle som drev med narkotika var narkomane, at hasj var narkotika og at det bare var folk fra dårlige kår som drev med det,» sa en av informantene mine. Den holdningen er vanlig.

- De føler selv de takler et rusmiddel de er blitt fortalt det ikke er mulig å kontrollere, sier sosialantropolog Anniken Sand.

jannicke.nilsen@dagbladet.no