Slik lurer de norske og polske myndigheter

Arbeidsgivere med tre sett kontrakter. Nå skal de tas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): – Vi vil kunne avsløre en del falske dokumenter, sier Stein Bjørndal, seniorinspektør i Arbeidstilsynet i Oslo, til Dagbladet.no.

For kort tid siden inngikk Arbeidstilsynet i Norge et samarbeid med det polske arbeidstilsynet. Tidligere har de også inngått samarbeid med arbeidstilsynene i Litauen, Latvia, Estland og Polen.

– Det innebærer først og fremst at vi på en enkel måte kan utveksle informasjon, sier Bjørn Kvello, seniorrådgiver lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet til Dagbladet.no.

– Det gjør det enklere for oss å for eksempel se om de betaler skatt på riktig måte, sier Kvello.

Slik lures myndighetene

Arbeidstilsynet opplever i dag at enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere opererer med tre sett kontrakter.

– Det er mange som vil unytte systemene til å lure myndighetene i begge land, sier Bjørndal.

– Vi har opplevd flere ganger at arbeiderne har en kontrakt som viser at de har lovlig lønn i Norge, altså over 125 kroner, mens de har en annen kontrakt som viser en mye lavere lønn, men over polsk minstelønn, gjerne 20-30 kroner, sier seniorinspektør Bjørndal.

ARBEIDSINNVANDRERE: Etter EU-utvidelsen har det strømmet arbeidsinnvandrere til Norge. Det har gitt nye utfordringer for myndigheter, fagforeninger og Arbeidstilsynet. Illustrasjonsfoto: Scanpix
ARBEIDSINNVANDRERE: Etter EU-utvidelsen har det strømmet arbeidsinnvandrere til Norge. Det har gitt nye utfordringer for myndigheter, fagforeninger og Arbeidstilsynet. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

– Men samtidig får de en lønn som ligger et sted midt imellom, sier Bjørndal.

Ufaglærte utenlandske arbeidere får ikke arbeidstillatelse hvis de ikke har kontrakter som viser at de tjener over 125 kroner i timen. Men en slik lønn vil bety høy skatt for både arbeidsgiver og arbeidstaker i hjemlandet. Derfor har mange kontrakter ned mot polsk minstelønn som vises til polske myndigheter, mens arbeiderne i tillegg får utbetalt diett.

– Da er de oppført med lav lønn, men høyt tillegg for kost og losji. Men vår erfaring er at dette er skjult lønn, fordi de ofte får dekket kost og losji av arbeidsgiveren, sier Bjørndal.

Avslørte arbeidsgiver i Latvia

Arbeidstilsynet har allerede utnyttet samarbeidet med sine utenlandske samarbeidspartnere for å kreve ut lønn av en arbeidsgiver.

– Vi fikk kontrakter fra et latvisk selskap som viste at de hadde lønn som tilfredsstilte norske krav. Men så fikk vi signaler om at de ikke fikk så høy lønn i virkeligheten, sier Bjørndal.

Arbeidstilsynet i Norge kontaktet da arbeidstilsynet i Latvia.

– De kontrollerte selskapet og kunne avdekke det vi hadde mistanke om: De fikk lavere lønn enn det sto i kontraktene. Vi ga dem da våre kontrakter og de krevde inn lønn fra selskapet, og den er nå blitt utbetalt, sier Bjørndal.

Slik lurer de norske og polske myndigheter

Vært på byggeplassene

I forbindelse med inngåelse av avtalene har også inspektører fra Arbeidstilsynet i Norge deltatt i byggeplasskontroller i Polen, Litauen og Latvia for å få erfaring og kunnskap om praktisering av regelverket i disse landene.

– Dette har gitt oss et bedre utgangspunkt til å føre tilsyn med virksomheter og arbeidstakere fra disse landene når de utfører oppdrag i Norge, sier Bjørndal.

UNDERTEGNET AVTALE: Ingrid Finbøe Svendsen, direktør i Direktoratet for arbeidstilsyn, og sjefsinspektør i arbeidstilsynet i Polen, Bozena Borys-Szopa.
PÅ INSPEKSJON: Stein Bjørndalen, seniorinspektør i Arbeidstilsynet i Oslo, tror det vil bli enklere å avsløre juks med de nye samarbeidsavtalene.