- Slik nekter vi mørke nordmenn adgang til utesteder

En av Oslos dørvakter forteller hvordan klubbene lærer ansatte å hindre etniske minoriteter adgang.

FARGE: Han nekter to av tre mørkhudede nordmenn adgang til utestedene bare fordi de er mørke. - De andre ser jeg på som en sikkerhetsrisiko, sier den erfarne dørvakten. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
FARGE: Han nekter to av tre mørkhudede nordmenn adgang til utestedene bare fordi de er mørke. - De andre ser jeg på som en sikkerhetsrisiko, sier den erfarne dørvakten. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):- Det første vi lærte var ulike måter å nekte det vi kaller utlendinger, altså mørkhudede nordmenn, adgang. Mange klubbledere mener det ikke ser bra ut med slike i lokalet, sier den mangeårige dørvakten Kesh til Dagbladet.

- Flere hundre hver helg Kesh, som ikke ønsker hele navnet sitt i avisa, er kraftig bygd og i begynnelsen av 20-årene. De siste tre årene har han jobbet ved flere kjente utesteder i Oslo sentrum, både som dørvakt og sjef for vaktlagene. Hver helg strømmer flere tusen ungdommer mellom 18 og 25 år til disse klubbene for å feste.

- Og hver helg i flere år har jeg avvist over hundre mørke nordmenn i døra, bare på grunn av farge, sier Kesh i dag.

Den siste uka har Dagbladet publisert en rekke artikler om utelivsbransjens holdninger til ungdom med minoritetsbakgrunn, etter at seks utesteder er funnet skyldige i etnisk diskriminering under kontroller gjort av Oslo kommune.

- Kroken på døra Kesh tok kontakt etter å ha lest uttalelsene til klubbgrûnderne Bo Vivike og Sverre Goldenheim.

I et intervju med Dagbladet mandag hevder de at mellom 80 til 90 prosent av trøbbel på deres steder startes av utlendinger og at klubber med «rykte for å være «utlendingssted» får kroken på døra» fordi kundene flykter.

- Mange bråkmakere bør ikke slippe inn og jeg forstår situasjonen for klubbeierne. Samtidig rammer det mange uskyldige og fine folk. De vil ha det gøy, men blir stengt ute. Jeg vil at folk skal vite hvordan vi nekter mørke adgang, sier han.

Taktikker Overfor Dagbladet går han gjennom en håndfull strategier og finter for å nekte mørkhudede adgang, uten at de lett kan klage. Dette er taktikkene ifølge Kesh læres bort av klubbeierne og sjefer:

• Dresskode:
- Nykommerne tar vi på at de ikke følger dresskoden, men de blir flinkere til å kle seg og dukke opp edru.

• Gjesteliste:
- Å si at de ikke står på kveldens gjesteliste fungerer ofte. Det må forberedes, slik at man ikke tar fram lista akkurat når utlendingene i køen dukker opp. Derfor sjekker man navnet de hvite rett foran også. Vi later ofte som vi har gjesteliste. Vi har flere ganger sagt til mørke som står på lista at det var en misforståelse, bare på grunn av hudfarge.

• Løgn:
- Dersom det står mørke utenfor stedet før åpningstid for å komme inn når det åpner, så kan man si at det åpner seinere og at det er privat fest de første timene.

• Aldersgrense:
- Når folk vi ikke vil slippe inn kommer til døra ber vi om legitimasjon og legger aldersgrensa over dem igjen.

Han tror diskriminering på byen ødelegger integreringen av Oslo-ungdom.

- Å nekte mennesker med utenlandsk bakgrunn adgang til utesteder skaper hat og bråk. Kanskje de har ventet en time i kø i kulda. Rundt dem er det pene jenter de vil danse med og kanskje hvite venner som går rett inn, uten problemer, sier Kesh.

Han forteller at irakere, kurdere og somaliere står høyest på lista over dem skal holdes utenfor.

Faksimile: Dagbladet 22. oktober.
Faksimile: Dagbladet 22. oktober. Vis mer

- Folk må lære seg å skille mellom innvandrere og kriminelle. Min jobb har vært å skille dem fra hverandre, men jeg opplevde dessverre at sjefene forlangte nulltoleranse for mørke folk, til tross for at de var okey, sier han

- To av tre Kesh forteller at han og kollegaene ofte har sluppet inn en håndfull av de best kledde guttene med innvandrerbakgrunn. Ofte kommer de med hvite venner.

Guttene blir et alibi man kan peke på etterpå, når andre utenfor klager på at mørkhudede slipper inn, forteller han.

- Av alle de mørke jeg nekter på en kveld, nektes rundt én av tre inngang på grunn av sikkerhet. Vi mener de kan lage bråk og ikke bør være der. Resten avviser vi bare fordi de er mørke, sier Kesh, som selv har innvandrerbakgrunn.

Kastet ut venner Dørvakten har opplevd både vold og flaue situasjoner i jobben. En gang forsøkte en gjest å stikke ham i magen med et skrujern, etter at han nektet mannen å drikke sprit i køen utenfor.

På et annet stedene måtte han kaste ut egne venner, etter at daglig leder reagerte på hudfargen deres.

- De er fine folk, så jeg slapp dem inn. Kort tid etter kom sjefen og forlangte at jeg måtte inn å hente dem ut igjen, sier han.

Kesh har selv opplevd diskriminering i døra.

- Jeg og en mørk kompis ble stoppet i køoen på en kjent klubb i Rosenkrantz' gate. Jeg presenterte meg som vaktleder ved stedet oppi gata og ble sluppet rett inn. Så pekte vakta på kompisen min og sa «Vi kan ikke slippe ham inn, du vet hvorfor.» Jeg svarte bare «ja», sier Kesh.