Slik opererte E14 bak fiendens linjer

Nordmennene som var operatører i spiongruppa E14 ble beskutt, utga seg for å være UD, ringte inn bombemål og ble truet av krigsherrer.

I KRIGSSONEN: E14s folk opererte i krigsområder, blant annet i Afghanistan, samt i andre konfliktområder der Norge har interesser. Arbeidet, som gjerne foregikk med dekkidentiteter, kunne være livsfarlige. Her fra Meymaneh, der en stor del av den norske ISAF-styrken holder til. Foto: PRT/ Meymaneh
I KRIGSSONEN: E14s folk opererte i krigsområder, blant annet i Afghanistan, samt i andre konfliktområder der Norge har interesser. Arbeidet, som gjerne foregikk med dekkidentiteter, kunne være livsfarlige. Her fra Meymaneh, der en stor del av den norske ISAF-styrken holder til. Foto: PRT/ MeymanehVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den hemmelige spiongruppa E14s operatører i utlandet opererte alltid i sivil med dedikerte tomannsteam, og med en sambandsmann og en analytiker stående i løpende beredskap.

- Når du jobbet slik vi gjorde, ble du så gode venner med dem du hadde kontakt med, at de tok vare på din sikkerhet. Det gikk veldig mye på tillit og vennskap. Vi kaller dette «friendship performance standing». Man blir venner og gjør hverandre tjenester, sier en tidligere E14-operatør til Dagbladet.

I dag, flere år etter, ønsker han ikke å stå fram med fullt navn. Han velger likevel å fortelle historien om E14, fordi han er stolt over det han har vært med på.

- Måtte bevise Han sier det var viktig å gi håndfaste bevis på at det hadde en verdi å ha kontakt med E14-operatørene. Og forteller at de brukte creative metoder da de opererte i Kosovo.

- Hvis du først viser dem at du kan hjelpe dem med bombing av ulike mål, og vise resultater, får du jo ting tilbake. Da jobbet vi direkte opp mot Kosovos president, forteller operatøren, som nå har sluttet i Forsvaret.

Det skjedde ganske ofte at operatørene kom over aktuelle bombemål, som ble ringt inn via mobiltelefon, og som seinere ble bombet av militære styrker.

- På Balkan var det slik at albanerne visste at vi drev med etterretning. Når vi oppga posisjoner og det ble bombet en halvtime seinere, skjønte de jo hvordan ting hang i hop. Når du jobber slik, skjer  informasjonsutvekslingen veldig fort, sier den tidligere E14-mannen.

Mange av målene ble tilintetgjort ved hjelp av missiler.

Bistandspenger I andre sammenhenger brukte gruppa dekkidentiteter, og eksoperatøren forteller at han ga seg ut for å representere det norske Utenriksdepartementet.

Å friste med bistandspenger var virkningsfullt, fant de fort ut.

- Vi kunne opptre som utsendinger for norsk UD som skulle finne ut hvordan vi skulle bruke penger til for eksempel hjelpearbeid og slike ting. Man sa at man var tidligere offiser, men var sendt ut av regjeringen for å se på hvordan ting fungerte. For det første er Norge et uskyldig land, i tillegg har Norge et stort bistandsbudsjett. Det åpnet mange dører, sier eksoperatøren.

Operatørene fra E14, som var en del av den militære etterretningstjenesten, snakket også med krigsforbrytere for å få opplysninger. Andre ganger jaktet de på krigsforbrytere. Alt etter hva som passet for å ivareta norske interesser.

Trefninger Det var helt vanlig at E14 opererte tett innpå alle partene i konfliktområdene som de forsøkte å skaffe etterretning fra. Av og til havnet de i trefninger.

- Jeg opplevde å være i situasjoner der de vi var sammen med, ble beskutt. Det var jo nesten sånn at det ene teamet sto på den ene siden og så at det andre teamet ble beskutt. Det andre var å bli stanset av etterretningsfolk som begynner å få snusen i deg, og du befinner deg i konfliktområdet i sivil. Du blir mer redd av det enn av at noen skyter på deg, sier Dagbladets kilde.

Han legger til:

- Jeg var mest redd i møter dersom jeg visste at folk ikke brydde seg om livet mitt. Jeg har opplevd å sitte i et møte og få verbale trusler. De forteller hva de kan gjøre med deg. Og du sitter der, uten backupteam. Du har kanskje en mobiltelefon, men du kunne jo ikke fly rundt med en satellittelefon.

Angrep biler I periodene Dagbladets kilde oppholdt seg i Bosnia, og hadde tilhold i en FOB (forward operating base) organisert under NATOs allierte etterretningsbataljon, opplevde etterretningsfolkene mange angrep, ofte fra serbiske geriljagrupper.

- Det var flere etterretningsfolk fra andre nasjoner som ble drept. Biler eksploderte utenfor huset vårt. Det skjer veldig mye slikt, som ikke er direkte rettet mot deg, eller som kanskje er ment bare som en advarsel. Du blir ganske hardfør etter hvert, konstaterer han.

- Hva gjør du når biler blir sprengt på utsida?

KOSOVO: I Kosovo arbeidet E14 systematisk med å bygge opp Ibrahim Rugova (t.h.) som en maktfaktor som kunne samle landet. Gruppa hjalp i den samme perioden til med bombing av aktuelle mål for partene i konflikten. Her er Rugova i møte med fredsmekler Knut Vollebæk. Foto: Jon Terje H. Hansen
KOSOVO: I Kosovo arbeidet E14 systematisk med å bygge opp Ibrahim Rugova (t.h.) som en maktfaktor som kunne samle landet. Gruppa hjalp i den samme perioden til med bombing av aktuelle mål for partene i konflikten. Her er Rugova i møte med fredsmekler Knut Vollebæk. Foto: Jon Terje H. Hansen Vis mer

- Du gjør ikke så veldig mye utenfor huset. Det er mulig du titter ut etter hvert. Men da går jo alle mann til sine posisjoner og bevæpner seg. Vi sov jo med våpen på den tida.

Fulgte etter Han forteller at andre etterretningsfolk, også norske, var svært mistenksomme i forhold til virksomheten E14 bedrev. Ved et tilfelle opplevde noen av hans kolleger at en norsk etterretningsmann valgte å følge etter et E14-team som bodde på hotell i Makedonia og arbeidet i Kosovo.

- Du holdt deg alltid langt unna norske soldater og nordmenn. Det var jo også offisielle norske etterretningsfolk som observerte oss, og som begynte å følge etter oss for å finne ut hva vi drev med. Det var jo galskap, direkte livsfarlig. Men det er jo sånn nordmenn er. Du skal ikke tro at du er noe, sier han.

- Noen mente at E14 var en cowboytjeneste. Men vi håndterte etterretningsarbeidet som under en krig, og hadde voksne folk som tok tydelige og gode valg. Du blir jo etter hvert ganske flink til å vurdere din egen sikkerhet, understreker E14-operatøren.

Tok imot FSK I Kosovo var E14 ekstremt tidlig på plass, allerede en måned før de norske spesialstyrkene ble utplassert i 1999.

- Vi var de aller første inne i Kosovo. Da ble FSK (Forsvarets spesialkommando, red.anm.) litt snurte. Da FSK kom inn i Pristina, sto jo gutta fra E14 og hilste på dem. FSK kom jo inn der med høy sikkerhet, mens vi opererte helt uten sikkerhetsnett, forteller han.

Han forteller at de gjorde hva som helst for å komme innpå folk. Dersom de kulturelle kodene krevde at operatørene måtte drikke noen under bordet, var det akkurat det de gjorde.

- Jeg har ikke tall på alle gangrene jeg har bøttet innpå, for stadig å gå på do og spy opp igjen ren sprit. Men etterpå er du blodsbror, og har den tilliten som er nødvendig, forteller an.

Tolkene redde I løpet av ti års drift var rundt 140 nordmenn involvert i driften av E14. Operatørene var som regel ute i operasjonsområdet i femseks uker om gangen, fulgt av en hvileperiode på et roligere sted, for eksempel Hellas.

E14 brukte ofte tolk, avhengig av hva slags språkkunnskaper operatørene selv hadde.

- Noen ganger ble tolken så redd at han holdt på å drite på seg. Da skjønner du jo at det er ganske ille, sier den tidligere E14-operatøren.

Han mener avdelingen oppnådde meget gode resultater, og kan ikke få fullrost avdelingens sjef gjennom ti år, Ola Kaldager, nok.

- Kaldager var villig til å ta sjanser, han var villig til å gi folk frihet til å ta egne avgjørelser. Hvis du ønsket å gjøre noe, og kunne argumentere for det, fikk du ja. Hvis du sto i situasjonen og gjorde
kontroversielle ting, var det greit, sier eksoperatøren.

- Det var veldig oppegående folk. Ting skjedde veldig fort. Det var det som var Kaldagers stil. Det som skjer i dag, er at ting går veldig seint og etterretning blir gammel.

Etter ett eller to døgn er det for seint, påpeker han.

Etterreaksjoner Mange av operatørene har i ettertid slitt med inntrykkene de fikk gjennom den topphemmelige innsatsen for konge og fedreland.

- Du blir jo helt ødelagt av denne typen tjeneste. Jeg vet det er mange som har vært veldig slitne etterpå. Jeg synes selv det har vært tungt. Vi var jo pionerer. Hvis du da ikke lager en helt klar rolle, der var vi ikke flinke nok til å begynne med, vi gikk inn som den vi var. Når du kom hjem, og var hyggelig mot ei dame, følte du deg som en manipulerende drittsekk, sier han.

- Du ble også litt paranoid. Verden er en liten plass. I begynnelsen opererte vi med vanlig navn, vi brukte kanskje et kallenavn eller bare fornavnet. Men etter hvert forandret vi på det, sier den tidligere operatøren.

E14 begynte å bruke dekkidentiteter.

Sønsteby forbilde Dagbladets kilde er helt åpen på at det har vært mange bruduljer rundt avdelingen opp gjennom åra. I 2006 le avdelingen lagt ned, etter mye strid og uro i det hemmelige Norge.

Han mener at E14 skrelte vekk det han mener er unødvendig mye byråkrati i dagens etterretningsarbeid i Forsvaret.

- Alle de som er sjefer for en militær avdeling i dag, må snakke med en sjef over. Alle er dritredde for ræva si. Kaldager var ikke det, sier han.

Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby var hele tida et forbilde or avdelingen. Symbolsk nok oldt E14 til i samme bygning som Lingeklubben, i en gul trebygning på Akershus festning I Oslo.

Selv om Sønsteby flere ganger I uka møtte dem som arbeidet I E14, var Sønsteby helt ukjent med virksomheten, sa han til Dagbladet søndag.

- Vi opererte slik motstandsbevegelsen opererte under krigen. Vi opererte helt på tvers. Vi opererte slik Gunnar Sønsteby opererte, sier offiseren til Dagbladet og avslutter  - med ettertrykk:

- Vi tok den risikoen som hver enkelt følte de kunne ta. Og for å si det sånn: Vi mistet aldri noen. Det var selvfølgelig på nippet noen ganger. Men det var jo en grunn til at det gikk bra. Seleksjonen var veldig god. Det var røffe folk på bakken.

BOSNIA: I Bosnia fikk E14 sitt første oppdrag under IFOR i 1996. Foto: Danilo Krstanovic/Reuters/Scanpix
BOSNIA: I Bosnia fikk E14 sitt første oppdrag under IFOR i 1996. Foto: Danilo Krstanovic/Reuters/Scanpix Vis mer