Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik overlevde de flodbølgen

Familiene Wallace Dahl og Sverdrup Ånensen fra Bærum kjempet for livet i frådende vann i Phuket. Alle overlevde - med uhyre knapp margin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi har hatt englevakt og vært utrolig heldige hele veien, sier Vonnie Wallace Dahl (44).

Familien Wallace Dahl og familien Sverdrup Ånensen fra Bærum ferierte på Bangtao Beach, tre mil nord for Patong på Phuket, da bølgene rammet dem.

«En sentrifuge. Et inferno.»

-  Da vannet kom innover mot stranda, løp jeg med Lotte (10) mot resepsjonen på hotellet. Jeg tenkte at vi måtte hjem dit vi bodde, forteller Vonnie.

Men vannet steg og steg, og Vonnie og Lotte ble tvunget til å stå utenfor hotellresepsjonen og holde seg fast.

Da bølgene ble for sterke, knuste veggen og vinduene i resepsjonen. De store glass- og betongbitene traff Vonnie med stor kraft. Stolper og ledninger traff vannmassene. Bilalarmene ulte. Gnistene sto rundt dem og det røk av ledningene.

-  Det var som en sentrifuge. Et inferno. Det kom biler mot oss og masse inventar, stoler og bord. Og så var det redselen for å bli truffet av strømledningene. Jeg fikk en fryser i hodet og ble dratt under vann, forteller Vonnie. Der, i de livsfarlige vannmassene, kjempet Bærum-kvinnen for livet.

-  Jeg trodde det var slutt. Men så kom jeg til å tenke på hunden hjemme. Vi må hjem til Coco, tenkte jeg. Jeg klarte å sparke fra og fikk hodet over vannet. Da fikk jeg se Lotte. Hun hang i en disk. Hun så meg, og jeg greide å løfte henne opp i en dørlist ved et butikklokale. Der hang vi begge to. Jeg tenkte: Ett sekund til nå, så går det ikke lenger. Vi hørte rop om hjelp inne fra butikklokalet, men jeg kunne ikke gjøre noe. Etter hvert stilnet ropene, forteller 44-åringen.

Grafikk: Per Christian Helme
Grafikk: Per Christian Helme Vis mer

Malin (12) helt alene

I mellomtida klamret Vonnies mann Lasse (52) seg fast til en stolpe ved en av leilighetene ved bassengområdet.

-  Alt gikk så fort. Jeg rakk ikke å tenke over hvor de andre var. Jeg var i ferd med å klatre opp i andre etasje på bygningen da jeg så ei lita jente i vannmassene. Jeg greide å skyve restene av en solstol bort til henne og trakk henne til meg. Sammen holdt vi oss fast i stolpen. Da vannet gikk tilbake, løp vi over til leiligheten vår, forteller Lasse. Jenta, som viste seg å være svensk, ble seinere gjenforent med sine foreldre.

Lasse og Vonnies eldste datter Malin (12) hadde reddet seg opp i tredje etasje på en bygning tilhørende hotellet.

-  Jeg var helt alene. Det var skummelt. Jeg tenkte jeg skulle finne de andre etter at vannet hadde forsvunnet, sier Malin. Et norsk ektepar som kom til samme sted tok seg av henne og sørget for at hun ble evakuert.

Svømte oppe under taket 

Knut Erik Ånensen (46), Elisabeth Sverdrup (42) og deres to barn Didrik (9) og Frida (7) hadde lukket seg inne i leiligheten sin i håp om å unnslippe vannet. Men da vannmassene blåste inn døra og skylte over dem, ble de nødt til å svømme rundt oppe under taket.

-  Det var ca. 20 centimeters klaring opp til taket. Mens vi kavet rundt der oppe, så jeg fire biler bli slengt mot vinduet vårt. Da trodde jeg det var slutt. Men så endret bilene retning. På det tidspunktet fikk jeg tilbake håpet om at vi kunne overleve, forteller Elisabeth. Hun holdt tak i deres yngste barn Frida, mens Knut Erik holdt fast i Didrik.

-  På et tidspunkt mistet jeg taket i Didrik. Da hadde jeg ikke gode tanker. Det føltes jo som å være i en vasketrommel, forteller Knut Erik Ånensen. Men Didrik klarte å holde seg over vannet, og da den første bølgen trakk seg tilbake, greide alle å samle seg i andre etasje i leiligheten. Alle unntatt Malin.

-  Vonnie hadde sett Malin oppe i etasjene og kommunisert med henne. Det beroliget meg litt. Men da jeg gikk ut på verandaen og ropte på henne og lette og ikke fikk svar, tenkte jeg det verste, medgir Lasse.

«Du må spare noen gledestårer» 

I over en time sto familiene fast i andre etasje i leiligheten og så de to neste bølgene knuse det som var igjen av området.

Flere sjokkskadde turister hadde søkt tilflukt i deres leilighet, og familiene delte ut klær og vann til andre. Knut Erik, som er lege, tok hånd om en hardt skadd engelskmann.

Da vannet omsider gikk tilbake for godt, løp familiene innover i området. Noen hundre meter inne på området møtte de restauranteier Somkiat Suckhan. Han hadde banet seg vei for å lete etter dem. Suckhan løftet Lotte opp og løp i sikkerhet. Omkring en kilometer inne på området fikk de tørr grunn under føttene. Der ordnet Suckhan med transport. Vonnie, som hadde pådratt seg hjernerystelse og kutt i foten, ble kjørt til sykehus sammen med Lotte.

-  Jeg gråt og gråt, men Lotte sa: «Jeg er sikker på at Malin blir funnet, så du må spare noen gledestårer, mamma», forteller Vonnie.

I mellomtida kjørte Lasse rundt og lette etter Malin sammen med Suckhan. Elisabeth ble kjørt rundt på moped av en lokal kvinne for å lete etter Malin og foreldrene til to svenske jenter hun hadde møtt. Etter noen timer lyktes de i å finne jentenes foreldre.

Fant Malin etter seks timer

- Vi lette etter Malin på oppsamlingssteder, skoler, politistasjonen og en tempelplass. Etter seks timer holdt jeg på å miste håpet. Men vi kjørte videre til Surin Beach, noen kilometer unna Bangtao. Jeg gikk inn på hotellet og så ei jente som lå på en stol. Jeg så ned på henne og så rett inn i øynene på Malin. Hun ropte «pappa» og begynte å gråte. Jeg fikk bare fram navnet hennes, forteller Lasse.

Han, Malin og Suckhan dro så til sykehuset og lette etter Vonnie og Lotte i to timer før de fant dem.

-  Gjenforeningen mellom mor og datter var meget gripende, sier Lasse.Thea Suckhan satt ved Vonnies sykeseng i to og et halvt døgn.

-  Det til tross for at hun hadde egne barn og egen familie å tenke på, forteller Vonnie.

Tårevåt avskjed

Familiene fikk takket være venner og bekjente ordnet flybilletter hjem natt til nyttårsaften, fire dager før opprinnelig hjemreise. Avskjeden med de lokale hjelperne på Phuket International flyplass ble tårevåt. Som takk ga Vonnie fra seg diamantkjedet sitt til Thea, mens Lasse ga Somkiat penger.

-  Vi dro hjem til noe godt og trygt. De hadde ingenting igjen, sier Elisabeth.Familiene er sjeleglade for å være i live.

-  Først da vi kom hjem, skjønte vi ordentlig hva som hadde skjedd. Jeg har ikke sovet mye. Det har vært fint å være mange som har kunnet snakke sammen, sier Vonnie.

I ettertid har familien fått vite at nærmere 30 av de andre hotellgjestene omkom. Ei lita engelsk jente Vonnie fikk reddet med seg, som seinere ble gjenforent med sin far, mistet både moren og søsteren sin.

TRØSTET: Thea Suckhat satt ved Vonnies seng i to og et halvt døgn, mens hun prøvde å trøste og gi den norske kvinnen mat.
TAKKNEMLIGE: Her gir Vonnie diamantkjedet sitt til Thea Suckhan, som takk. T.h. Somkiat Suckhan.
HADDE ENGLEVAKT: Knut Erik Ånensen (f.v.), Elisabeth Sverdrup, Frida Sverdrup Ånensen, Malin Wallace Dahl, Didrik Sverdrup Ånensen, Vonnie Wallace Dahl, Lotte Wallace Dahl og Lasse Dahl.
KJEMPET: Ved hotellresepsjonen til venstre på bildet kjempet Vonnie og Lotte for livet. Etterpå ble de skylt over til høyre. Bildet er tatt fra leiligheten der familien Sverdrup Ånensen tidligere var fanget. Familiene var i sikkerhet da bildet ble tatt.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media