Norske fengsler

Slik overvåkes norske innsatte

Advokater reagerer kraftig på den såkalte Infoflyt-ordningen som gir kriminalomsorgen tilnærmet ubegrenset mandat til å samle informasjon om innsatte, pårørende, venner og kontakter.

OVERVÅKES: Infoflyt-ordningen i norske fengsler har eksistert siden 2005. Foto: Kriminalomsorgen
OVERVÅKES: Infoflyt-ordningen i norske fengsler har eksistert siden 2005. Foto: Kriminalomsorgen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet får opplyst at 80 innsatte i norske fengsler er registrert i Infoflyt-systemet. Dette gir kriminalomsorgen tilnærmet ubegrenset rett til å samle og dele informasjon om den innsatte, familie og venner med politiet, når kontakten antas opprettet for å begå eller medvirke til alvorlige kriminelle handlinger. Dette kan da gjøres uten å måtte opplyse om det inngripende tiltaket. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), er Infoflyt verktøyet som sikrer at relevant informasjon tilflyter fengsler og politi.

For flere av de registrerte innsatte oppleves dette som ekstremt inngripende.

Zikrija Krkic (47) soner en dom på seks år for vold i Ullersmo fengsel. I tillegg er han dømt til 20 års forvaring i Drammen tingrett for et dobbeltdrap i Bosnia i 2014. En hendelse han ble frikjent for i tingretten i Bosnia. Han mener seg uskyldig dømt i drapssaken og ankesaken kommer opp i lagmannsretten i september. Ifølge Krkic, har konsekvensene av å være registrert i Infoflyt hatt negativ påvirking på soningsforholdene.

- De andre innsatte ikke vil snakke med meg fordi jeg er overvåket 24 timer i døgnet, sier Zikrija Krkic.

DØMT: Zikrija Krkic ble dømt for et dobbeltdrap Drammen tingrett. Øyvind Bratlien er mannens advokat. Ankesaken skal behandles i lagmannsretten i september. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DØMT: Zikrija Krkic ble dømt for et dobbeltdrap Drammen tingrett. Øyvind Bratlien er mannens advokat. Ankesaken skal behandles i lagmannsretten i september. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Han forteller at alt han gjør og alle han snakker med blir notert i fengselets eget system, kalt Kompis, og så ført videre inn i Infoflyt. Ifølge Krkic, skygger andre innsatte banen av frykt for å selv havne i overvåkingsregimet.

- Jeg har ingen progresjon i fengselet og blir nektet alt og er mye i isolert, sier han.

Tortur

Ifølge den innsatte Zikrija Krkic, vet han ikke hvorfor han er registrert i Infoflyt og hevder at fengselet aldri har opplyst han om årsaken. Bare at han er registrert. Han opplever at han ikke kan si fra til fengselsbetjenter om situasjonen og hvis han blir frustrert og sint, ender det bare opp med at soningsforholdene forverres. Krkic har vært registrert i Infoflyt i fem år og er redd for å bli gal.

- Man ender opp med å hate alt og alle, sier han.

- Jeg er en mann som har blitt utsatt for tortur i mitt tidligere hjemland. Det er lettere å tåle den fysiske tortur enn den psykiske torturen. Den fysiske mishandlingen tar slutt en dag, enten fordi de slutter å banke deg eller du dør. Psykisk tortur stopper aldri, sier Zikrija Krkic.

NEKTET: Zikrija Krkic forteller at fengselet nekter han å gå på skole. - Jeg får ikke ha besøk eller snakke med faren min. Jeg har ikke snakket med min mor og mine søstre på lang tid, sier Krkic. Illustrasjonsfoto: Kriminalomsorgen
NEKTET: Zikrija Krkic forteller at fengselet nekter han å gå på skole. - Jeg får ikke ha besøk eller snakke med faren min. Jeg har ikke snakket med min mor og mine søstre på lang tid, sier Krkic. Illustrasjonsfoto: Kriminalomsorgen Vis mer

Dagbladet har vært i kontakt med flere advokater som opplever Infoflyt-ordningen som problematisk. Også den kjente forsvarsadvokaten Øyvind Bratlien, som representerer Krkic, og som har flere andre klienter registrert i infoflyt, tordner mot ordningen.

- Vi opplever det som ekstremt frustrerende. Kriminalomsorgen gjør som de vil og nekter oss innsyn. Det betyr null rettssikkerhet for de innsatte, sier Bratlien.

- Det dukker bare opp vedtak om flyttinger fra fengsel og utelukkelser som man ikke får forklaring på, sier Øyvind Bratlien.

Får ikke svar

Han mener terskelen for å registreres i infoflyt er lav og tror årsaken til at kriminalomsorgen registrerer innsatte i ordningen ofte baseres på rykter, informasjon fra andre innsatte og etterretning som politiet plukker opp på “gata”.

- Vi henvender oss til KDI, men får ikke svarene vi trenger, sier advokaten.

Til tross for at KDI mener selve registreringen ikke påvirker innsattes soningsforhold, så mener Bratlien at det gjør tilværelsen innenfor murene mye verre.

- Innsatte som er registrert i infoflyt får færre goder. Det blir vanskeligere å få tilbud i fengsel, de faller utenfor fellesskapet og mister sosial omgang. Det blir vanskeligere å få permisjon og avkortet soningstid. Progresjonen for den innsatte er i realitet lik null, sier Øyvind Bratlien.

Ikke enig

Det er Kriminalomsorgsdepartementet (KDI) som administrerer ordningen som ble opprettet av Justisdepartementet i 2004/2005, etter erfaringer om at politiet kjente til ting som kriminalomsorgen burde ha vist og motsatt.

- Det er ikke min erfaring at de som er registrert i Infoflyt har en dårligere progresjon enn andre som en følge av registreringen. Det kan tilbakevises med konkrete eksempler, sier Tom A. Enger, som er seksjonssjef i KDI.

MISFORSTÅELSE: Tom A. Enger, som er seksjonssjef i Kriminalomsorgsdepartementet (KDI), mener det er en stor misoppfatning at infoflyt er et slags «farlighetsregister» eller at registrering i infoflyt innebærer en annen type behandling av den innsatte. Foto: Kriminalomsorgen
MISFORSTÅELSE: Tom A. Enger, som er seksjonssjef i Kriminalomsorgsdepartementet (KDI), mener det er en stor misoppfatning at infoflyt er et slags «farlighetsregister» eller at registrering i infoflyt innebærer en annen type behandling av den innsatte. Foto: Kriminalomsorgen Vis mer

- Men om opplysningene som er registrert innebærer en risiko som må forebygges, er det åpenbart at disse kan få vesentlig betydning for vedkommende sine progresjonsmuligheter, sier Enger.

Han har likevel stor forståelse at det er vanskelig å forsvare seg mot opplysninger man ikke får innsyn i selv.

- Jeg kan forstå den frustrasjonen. At man ikke får kunnskap om de opplysninger som danner et grunnlag for et vedtak, sier Enger, som tidligere jobbet som fengselsleder ved Ullersmo.

Sensitivt

Ifølge Enger er informasjon som samles inn av sensitiv art. Det kan være en konkret trusselsituasjon eller et forbund med andre kriminelle. Det kan også være personer med et særskilt behov for vern eller som har relasjoner Kriminalomsorgen bør være observante på.

- Det kan være info som i seg selv har et beskyttelsesbehov og som ikke skal komme ut, sier Enger.

INFOFLY: - Tanken er at registrering ikke skal være eller føles som en belastning. Registrering i seg selv skal ikke påvirke soningshverdagen. Risikobildet ligger der uansett, enten du er registrert eller ikke, sier Tom A. Enger. Foto: Kriminalomsorgen
INFOFLY: - Tanken er at registrering ikke skal være eller føles som en belastning. Registrering i seg selv skal ikke påvirke soningshverdagen. Risikobildet ligger der uansett, enten du er registrert eller ikke, sier Tom A. Enger. Foto: Kriminalomsorgen Vis mer

Tom A. Enger mener påstanden om at informasjon som legges inn i Infoflyt er uverifisert og ryktebasert er en sannhet med modifikasjoner.

- Etterretningsinformasjon er informasjon som kan være uverifisert eller komme fra en kilde. Det er imidlertid kriminalomsorgen selv som må vurdere om mottatte opplysninger er av en art som gjør at den kan brukes i forvaltningen.

- Vi vet mye om en domfelt som sitter fengslet. Det kan være oppvekstsvilkår, personlige forhold og straffesaker. Kriminalomsorgen har hjemmel til å behandle store mengder informasjon om personer som gjennomfører straff, sier Tom A. Enger.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer