Slik påvirkes Norge

I framtida vil vi bare få snø over 800 meter. Se hvordan norske næringer påvirkes av klimaendringene:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Det er ikke noe å gjøre med klimaendringene. Det er for seint, sier direktøren for Bjerknessenteret Eystein Jansen på en pressekonferanse.
 

Dette er den ubehagelige sannheten vi nå må forholde oss til:

FNs klimapanel anslår i den nye klimarapporten som nå presenteres i Paris at havet vil stige med mellom 19 og 58 centimeter i vårt århundre - kanskje enda mer. Og rapporten levner ingen tvil om at endringene er menneskeskapte.

På grunn av store regionale forskjeller må vi regne med at havnivået i norske farvann vil stige cirka ti centimeter mer. I verste fall kan vi regne med hele 20 centimeter ekstra.

Alvorligst vil det bli på Sør- og Vestlandet, fra Agder til Stadt.

Innerst i Oslofjorden vil kysten stige 40 centimeter i vårt århundre.

Nå haster det

- Det haster med handling, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy, som mener all tvil kan legges til side om at endringene er menneskeskapte.

HISTORIE: I framtida må du høyt til fjells for å gå på ski. Fredag formiddag la FN fram sin ferske klimarapport, og den er dyster lesning for vinterglade nordmenn. Foto: SCANPIX
HISTORIE: I framtida må du høyt til fjells for å gå på ski. Fredag formiddag la FN fram sin ferske klimarapport, og den er dyster lesning for vinterglade nordmenn. Foto: SCANPIX Vis mer

- Klimaet er i endring. Og det er vår skyld. Det haster med å få på plass nye avtaler som kan sikre tilstrekkelige reduksjoner i de globale utslippene i tida som kommer, sier Bjørnøy.

Men, klok av skade vil ikke miljøvernministeren tallfeste noe norsk utslippsreduksjon for framtida.

I Norge kommer en fjerdedel av CO2-utslippene fra oljerelatert virksomhet. Tungindustrien står for 25 prosent, bilparken står for 30 prosent. Dette betyr at dersom nordmenn velger mindre og mer miljøvennølige biler vil man kunne bidra betydelig til å minke utslippene. Det samme gjelder gasskraftverk - som med rensing på sikt vil kunne bidra til store reduksjoner.

Tre grader varmere

Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med mellom 2,5 og 3,5 grader celsius de neste hundre årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord.

Vinteren blir mildere med minimumst-emperaturer 2,5  til fire grader over dagens nivå, mens sommeren stiger med to-tre grader - aller mest på Sørlandet.

Den globale temperaturøkningen går hardt utover de norske isbreene. I dag har vi 1627 breer, asom totalt utgjør 2609 kvadratkilomter.

Med de nye endringene kan 98 prosent av norske isbreer være forsvunnet om hundre år.

Lokale forskjeller
- For å skjønne konsekvensene av klimaendringene må vi prøve å forestille oss hvordan de slår ut helt ned til det lokale nivå. Det er den enkelte kommune og bygd som vil merke forandringene og de vil slå ut svært forskjellig etter hvor de befinner seg. Norge er så langstrakt og mangfoldig at det nesten ikke gir mening å snakke om konsekvensene for hele landet. Kysten av Vestlandet og indre dalstrøk vil oppleve helt forskjellige følger av klimaendringene, sier forskningsleder Grete K. Hovelsrud ved Cicero, Senter for klimaforskning.

Rapporten beskriver en varmere og lengre vekstsesong. Det vil gi flere, større og andre typer avlinger, men samtidig vil tregrensen krype oppover, og det blir mer skog.

Issmeltingen fører dessuten til at iskanten flyttes nordover. Det øker tilgangen på enorme olje- og gassfelt, som igjen åpner for nye konflikter om eiendomsretten til ressursene.

Men i regjeringen krangler man om hvilke klimatiltak Norge skal vedta. Fortsatt er det et åpent spørsmål om Jens Stoltenberg støtter sin egen miljøvernminister om klimakutt på minst 20 prosent innen år 2020.

Arktis varmes opp i lyntempo, og skiføre i lavlandet kan du bare glemme. Landbruk og fiske vil få helt andre vilkår og nye deler av kysten kan bli attraktive hytteområder. Sørlandet blir for varmt.

Slik påvirkes norske næringer:

Landbruket: Varmere og lengre vekstsesong vil gi flere, større og andre typer avlinger. For eksempel kan man dyrke poteter og korn på steder langt mot nord der det i dag ikke er mulig.

Skogbruket: Tregrensen kryper oppover, og det blir mer skog.

Fiskeriene: Temperaturavhengige arter som torsk, sild, lodde, vågehval og sel trekker nordover. Dagens gyteområder for skrei kan for eksempel bli flyttet nordover slik at det tradisjonelle Lofotfisket forsvinner. Nye arter kan bli tilgjengelige langs kysten.

Nordområdene: Issmeltingen kan gjøre nordøstpassasjen åpen for skipstrafikk. Det vil spare handelsflåten for 6000 kilometers avstand sammenliknet med dagens transportrute. Flere skip vil derfor trafikkere kysten. Kombinert med mer ekstremvær skjerpes derfor behovet for beredskap. Når iskanten flyttes nordover, vil tilgangen på enorme olje- og gassfelt åpne for nye konflikter om eiendomsretten til ressursene.

Reindriften: Flere smelte- og fryseperioder kan gjøre det vanskelige for reinen å forflytte seg fra vidda og ned til kysten. Også vinterbeitet kan påvirkes gjennom flere smelte og fryseperioder slik at regnet ikke når laven.

Boforhold: Mer vind og nedbør gjør at de som har bygd på utsatte høyder og ved vannet, kan få store problemer. Byggebransjen må ta større hensyn til materialvalg og lokalisering.

Transport: Selv om flere veier kan bli helårsåpne, vil mer flom og nedbør gi større fare for ras, vannplaning og sporing.

MINDRE SNØ: Ola Nordmann må lete lenge etter skiføre og mulighet til å lage engler i snøen i framtida.
<B>SKOGBRUK: Det blir mer skog.
<B>FISKE: Torsken drar nordover.
LANDBRUK:</B> Flere, større og andre typer avlinger.