• Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): I 1959 vedtok KGB en plan for å drive illegalt etterretningsarbeid i Norge, ifølge Mitrokhin-arkivet. KGBs kontor i Oslo fikk i oppdrag å etablere en illegal base i hovedstaden.

Om dette ble gjennomført eller ikke, kommer ikke fram i dokumentene.

KGB blir blant annet bedt om å finne to skjulesteder, «utenfor byen eller i skogen», som kan fungere som depoer «for store gjenstander».

I tillegg blir de bedt om å finne tre til fire skjulesteder for mindre plasskrevende gjenstander som penger.

Illegalt nettverk

Under Den kalde krigen var «de illegale agentene» Sovjetunionens mest myteomspunnet agenter.

KGB-agentene etablerte seg i land under falsk identitet og under dekke av å være fra andre land. De etablerte seg som vanlig innbyggere i vestlige land.

Ifølge avhopperen, Oleg Ljalin, fantes det et eget sabotasjeapparat i flere land, inkludert Norge. Dette apparatet skulle aktiveres i en krise- eller krigssituasjon.

Ljalin pekte ut landingssteder og våpendepoer, men på tross av iherdig innsats fra Overvåkningspolitiet klarte de aldri å finne noen.

Sabotasje-opperasjon

For ei uke siden skrev Dagbladet om den russiske KGB-agenten som hadde kodenavnet «Gratsjov». KGB-agenten var spesialist på sabotasjeaksjoner og minelegging.

I Mitrokhin-arkivet blir «Gratsjov»s oppdrag i Norge beskrevet. Først og fremst skulle han finne steder i Norge hvor Sovjetunionen kunne utføre fallskjermsdropp for etterretnings- og sabotasjeaksjoner.

I tillegg skulle han etablere depoer og verve norske agenter.

«Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje».

Fant KGB-koffert

I 1999 fant sveitsiske myndigheter en gammel KGB-koffert gravd ned i skogen utenfor Bern, som var rigget til å eksplodere hvis noen åpnet den på en feil måte.

Kofferten inneholdt blant annet en spionradio. Professor Christopher Andrew sa nylig at det fortsatt finnes hemmelige depoer i vesten.

Andrews er MI6 sin offiselle historiker, og har blant annet skrevet flere bøker sammen med Vasilij Mitrokhin.

«Lagrene ble strategisk plassert i de fleste NATO-land under den kalde krigen. De er selvfølgelig ikke lett å finne, og det er usannsynlig at våpnene kan brukes», sa Andrew til The Telegraph juli i år.

Skulle finne leilighet

I ordren, som er gjengitt i Mitrokhin-arkivet, blir KGB-kontoret bedt om finne et lite hus «av datsja-typen (hytte red.anm.), i forstedene eller i utkant av byen».

I 1962 kom en ny ordre som ber KGB finne kandidater til eier av leiligheten de skal bruke. En rekke spesifikke krav til leiligheten er ramset opp:

Det må være en «enebolig i forstad eller på landet utenfor Oslo. Det må være 20-30 meter fra nærmeste nabo». Dessuten må huset ha åpen sik mot sentrum, «og ingen fysiske hindringer i nærheten som høye hus, koller, strømledninger eller liknende».

Rommet hvor arbeidet skal gjøre, må ha «vindu i retning av sentrum, som man kan føre en ytre antenne ut i». Eieren av leiligheten må ikke vekke noen mistanke blant omgivelsene, står det i arkivet.

«Helst lege, advokat, butikk- og kioskeier, eier av verksteder, bokhandler, frisørsalonger, barer og restauranter».