VIL IKKE HA NOE TREPARTSSAMARBEID: Kina er lite begeistret for tanken på en militær allianse mellom Sør-Korea, USA og Japan. Her representert ved presidentene Moon Jae-in, Donald Trump og Shinzo Abe. Foto: AP Photo/Evan Vucci/NTB Scanpix
VIL IKKE HA NOE TREPARTSSAMARBEID: Kina er lite begeistret for tanken på en militær allianse mellom Sør-Korea, USA og Japan. Her representert ved presidentene Moon Jae-in, Donald Trump og Shinzo Abe. Foto: AP Photo/Evan Vucci/NTB ScanpixVis mer

Slik presser Kina USAs allianse: - Angriper den svakeste parten

Kinas økonomiske motor gir enorm innflytelse.

(Dagbladet): I mai erklærte Pentagon at Sør-Koreas THAAD-rakettskjold (Terminal High Altitude Area Defence) var operativt.

Selv om skjoldet fra offisielt hold ble omtalt som et forsvar mot Nord-Korea, falt ikke installasjonen i god jord hos Kina.

Den regionale stormakten anklaget Seoul for å skade de mellomnasjonale båndene mellom Kina og Sør-Korea, for så å rette et massivt diplomatisk angrep mot nabolandet.

Ga etter for Kina

Det betydde omfattende sanksjoner mot sørkoreanske bedrifter.

- Vårt standpunkt er tydelig, og det kommer ikke til å forandre seg, slo Hua Chunying, en talsperson for Kinas utenriksdepartement, fast i oktober, ifølge Reuters.

Så ga Sør-Korea etter for presset.

Wall Street Journal (WSJ) skriver at president Moon Jae-in i forrige uke gikk med på å ikke installere flere THAAD-missiler og radarer.

Avgjørelsen innebærer at forsvarssystemet fortsatt ikke dekker det nordlige Sør-Korea, deriblant hovedstaden Seoul.

Går etter den svakeste parten

Samtidig har Moon også gått med på å ikke inngå en militær allianse med USA og Japan, ifølge WSJ.

- Kina er prinsipielt imot militære allianser, og de ønsker ikke at alliansen mellom Sør-Korea og USA skal forsterkes, sier Jerker Hellström, senioranalytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitutt, til Dagbladet.

- Derfor angriper de bevisst den svakeste parten, tilføyer han.

HOLDT PRESSEKONFERANSE: I anledning Donald Trumps Asia-besøk holder han pressekonferanse sammen med Sør-Koreas president Moon Jae-in. Video: CNN Vis mer Vis mer

Ikke ulikt presset mot Norge

Hellström mener at den kinesiske maktbruken er et eksempel på hvordan president Xi Jinping benytter handelsrelasjoner for å få viljen sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet er Norge.

Da den regimekritiske aktivisten Liu Xiaobo i 2010 ble tildelt Nobels fredspris, responderte Kina med å slå ned på norsk næringsliv, helt fram til Solberg-regjeringen gjenopprettet forholdet igjen i 2016.

Normaliseringen kom etter et løfte om å «ikke støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser», ifølge NTB.

- Forskjellen på Sør-Korea og Norge er at Kina er Sør-Koreas desidert viktigste handelspartner. Det gjør at Kinas innflytelse er mye større, sier Jerker Hellström.

Les også: - Det er en skam. Norge trenger et moralsk kompass

En splittet nasjon

Forskeren understreker at krefter innad i Sør-Korea ikke ønsker noe missilforsvar eller et tettere samarbeid med USA. Dette ikke bare fordi rakettskjoldet ikke er noen garanti mot et konvensjonelt nordkoreansk angrep.

- Det er en ganske sterk fredsbevegelse som mener at et missilforsvar øker muligheten for konflikt. Mange mener at man også bør fokusere på å tilnærme seg Kina, forklarer Hellström om den delte opinionen.

Han legger til:

- Moon-regjeringen har også vært positive til solskinnspolitikk (forsoningspolitikk frontet av den tidligere presidenten Kim Dae-jung. red.anm.) der de ønsker tettere dialog og økonomisk samarbeid med Nord-Korea.

Vendte USA ryggen

Den politisk linja passer Kina langt bedre enn Donald Trumps USA.

Han har lenge bedt om en samlet front mot Kim Jong-un, noe som bidro til at Filippinene i september besluttet om å avslutte all handel med Nord-Korea.

Det er imidlertid et land som før var et godt amerikansk kort, men som nå er på vei i kinesisk retning politisk sett.

- USA har tapt nå. Jeg har gått vekk fra amerikansk ideologi, og kanskje jeg vil reise til Russland og fortelle ham at det er oss tre mot verden. Kina, Filippinene og Russland, sa president Rodrigo Duterte i oktober i fjor.

Økt kinesisk innflytelse

Jerker Hellström mener at Filippinene er et talende eksempel på land som er på vei i retning Kina politisk sett.

- Filippinene klagde inn den territorielle konflikten i Sør-Kinahavet for Den internasjonale domstolen i Haag, men har nå valgt å løse disputten bilateralt med Kina. Dermed får ikke dommen noen betydning, sier Jerker Hellström ved Totalförsvarets forskningsinstitutt.

På spørsmål om det er flere av Kinas regionale naboland som kan vende seg vekk fra USA, svarer han følgende:

- Kina har stor innflytelse på både Kambodsja og Myanmar. Vietnam kan bli vanskeligere for kineserne å håndtere.