Slik rammer streiken deg

Det kan bli mangel på mat, melk, øl og vin hvis streiken i privat sektor blir langvarig. Ingen blir uberørt når 82 000 arbeidstakere i privat sektor slutter å jobbe. Her er oversikten over hva streiken betyr for deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Streiken i privat sektor starter klokka 06.00 onsdag 3. mai. I formiddag bestemte LO-sekretariatet hvor mange og hvem skal legge ned arbeidet. At streiken ikke starter straks resultatet av uravstemningen er klart, skyldes fristen på fire dager fra streikevarselet sendes til streiken kan starte.

VARER

Er du glad i brus, øl eller polvarer, kan det være lurt å hamstre inn litt ekstra nå. Forsyningene av polvarer, øl og brus blir rammet, fordi godstransporten bråstopper.

Busspassasjerene skal spares i første omgang.

Også flere meierier og bakerier står i fare for å bli omfattet av streiken. I så fall blir det kvikt slutt på melk og brød i butikkene. Regn heller ikke med at kjøttdiskene vil bugne.

AVISER

Norsk Grafisk Forbund tar ut medlemmer i streik ved en rekke trykkerier og aviser, inkludert papirutgavene til Dagbladet og VG. Begge disse avisene vil imidlertid formidle nyheter via Internett.

HOTELLER

Skal du bo på hotell, kan du få trøbbel. Norsk Hotell- og restaurantarbeiderforbund tar sine medlemmer ut i streik på Gardermoen og i byene Drammen, Sandefjord, Larvik, Molde, Sandnessjøen, Kirkenes og Harstad. Trolig føyes flere byer til lista når LO-sekretariatet samles i dag.

I tillegg rammes deler av den kjemiske industrien og store deler av byggebransjen.

TRANSPORT

Bastø-ferja mellom Horten og Moss stanser helt eller delvis, i tillegg stopper ferjesamband i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Også hurtigrute-ferjene «Nordlys» og «Polarlys» må legge til kai når mannskap tilsluttet Norsk Sjømannsforbund går fra borde.

Fly- og jernbanetrafikken vil antakelig gå som normalt, iallfall i streikens innledende fase.

Foreløpige signaler tyder på at LO vil prioritere å ta ut medlemmer der motstanden mot meklingsresultatet er størst. Det kan bety at også store deler av verkstedindustrien legges brakk til uka.

DAGPENGER

Er du blant dem som tas ut i streik, kan du regne med å få 1500 kroner i uka å leve for. Satsene varierer noe fra forbund til forbund. Streiken finansieres av streikefond, men også LO sentralt kan komme inn og bidra med midler etter at streiken har vart ei stund.

Resten av oss jobber som normalt, med mindre streik i bedriften gjør det umulig også for oss andre å arbeide. Da blir du permittert, noe bedriften plikter å varsle om minst 14 dager i forveien. Skulle det likevel være behov for deg på jobben, får du beskjed om det.

Du får lønn i tre dager etter at streiken er i gang, deretter er det over på dagpenger. Vel å merke hvis du er et uskyldig offer for streiken, og ikke en som kan dra nytte av konflikten.

Størrelsen på dagpengene fastsettes etter inntekten din i fjor, eventuelt et gjennomsnitt av de tre siste årene hvis det er gunstigere for deg. Vær obs på at dagpenger ikke regnes av inntekter over 282000 kroner. I gjennomsnitt tilsvarer dagpengene 62,4 prosent av inntekten din, og pengene utbetales fem dager i uka. Er dagpengegrunnlaget ditt på 100000 kroner, får du 240 kroner dagen i stønad, 200000 gir 480 kroner pr. dag.

Dagpengene er skattepliktige som annen inntekt. Det er viktig at du oppsøker ditt lokale arbeidskontor en av de første dagene du er permittert, slik at ikke du går glipp av dagpenger.

Det er vanlig at organiserte arbeidstakere får økonomisk støtte fra sin fagforening når de blir permittert. Uorganiserte får ingenting ekstra.

TIL SOMMER'N?

Det er umulig å si hvor langvarig denne streiken blir. Den kan være over i løpet av noen dager, eller strekke seg langt inn i sommermånedene.

Streiken kan avsluttes ved at partene i arbeidslivet, i dette tilfelle NHO og LO, blir enige om en ny avtale, som oftest ved hjelp av Riksmeklingsmannen. Normalt vil imidlertid ikke Riksmeklingsmannen innkalle partene til samtaler før han øyner en mulighet for enighet. Det kan ta tid. Riksmeklingsmannen kan prøve å få i stand samtaler i dagene før streiken er et faktum, men det er usannsynlig at så skjer.

Regjeringen kan også gripe inn med tvungen lønnsnemnd, dersom man anser at streiken er blitt en fare for liv og helse.