PRISFALL: 190 000 hytter står på festet tomt. Foto: ARVE V. HOEM/DAGBLADET
PRISFALL: 190 000 hytter står på festet tomt. Foto: ARVE V. HOEM/DAGBLADETVis mer

Slik rammer tomteloven deg

Prisras på hytter og festeavgiften kan bli tidoblet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går vant norske grunneiere terreng i Strasbourg. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avgjorde at dagens tomtefestelov er i strid med menneskerettighetene, og at grunneiere dermed kan øke festeavgiften når kontrakten forlenges.

En tomtefesteavtale er en langsiktig leieavtale for en tomt. Den nåværende tomtefesteloven kom i 2004, og ga tomteleiere rett til å fortsette å leie tomta til samme pris etter at den opprinnelige leieavtalen har gått ut.

Stopp i markedet Daglig leder Miguel Vivot Sørholt i Privatmegleren mener dommen vil bremse markedet for hytter og hus som står på leide tomter.

- Dette blir advokatmat, og det blir usikkerhet i markedet. Folk vil holde seg unne å kjøpe hus og hytter på festet grunn nå, i alle fall der leieavtalen er kort eller på vei til å gå ut.

Eiendomsmegler Nils Nordvik i Nordvik & Partners bekrefter at Strasbourg-dommen vil påvirke eiendomsmarkedet.

- Tomtefeste er kompliserte greier, og kjøpere må se på hvert enkelt tilfelle. Men det er klart at eiendom som er på festet tomt der kontrakten er på vei til å gå ut vil falle i verdi.

Nordvik viser til hytter ved kysten, der tomteprisene har steget kraftig de siste åra.

- Hyttetomter langs Oslofjorden som er verdt flere millioner, og der festekontrakten går ut om noen år, vil helt klart gå ned i pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

350 000 berørt Opp mot 350 000 eiendommer i Norge står på en såkalt festet tomt, og av dem er nesten 190 000 hytter og 120 000 boliger, ifølge tomtefesteekspert Arild Ruus Simensen.

LEIER HYTTE: En tomtefesteavtale er en langsiktig leieavtale for en tomt. Den nåværende tomtefesteloven kom i 2004, og ga tomteleiere rett til å fortsette å leie tomta til samme pris etter at den opprinnelige leieavtalen har gått ut. Foto: ÅSE HOLTE/DAGBLADET
LEIER HYTTE: En tomtefesteavtale er en langsiktig leieavtale for en tomt. Den nåværende tomtefesteloven kom i 2004, og ga tomteleiere rett til å fortsette å leie tomta til samme pris etter at den opprinnelige leieavtalen har gått ut. Foto: ÅSE HOLTE/DAGBLADET Vis mer

- Avgjørelsen i Strasbourg innebærer at grunneierne kan øke festeavgiften mer enn konsumprisindeksen når avtalen løper ut, sier advokat Simensen. Hvor mye avgiften kan øke med kan han ikke svare på.

- Katastrofe Sekretær Arne Olbergsveen i Tomtefesteforbundet kaller dommen «en katastrofe» for tomtefesterne.

- Denne avgjørelsen setter flere tusen i en vanskelig situasjon. Nå kan grunneier regulere festeavgiften nesten slik han vil. Jeg ser ingen grunner til at grunneierne ikke skal øke avgiften. Dette er forferdelige greier, sier han. Olbergsveen viser til et tenkt eksempel med en tomteleier som til nå har betalt rundt 10 000 kroner i året. Når kontrakten går ut vil grunneieren få tomta taksert, og sette leia som en andel av taksten.

- Slik regelverket er nå, vil eieren kunne sette en årlig avgift på fem prosent av taksten. Hvis taksten da ligger på mellom en og to millioner, blir avgiften hevet til mellom 50 000 og 100 000. Dette er et sannsynlig scenario. Hva skjer da med folk som sitter på en gammel festeavgift, sier han.

- Tatt ut av lufta Styreleder Olav Veum i Skogeierforbundet mener imidlertid at Tomtefesteforbundets tall er «tatt helt ut av lufta».

- Talleksemplene her er helt hypotetiske. Vi er for en rimelig og rettferdig lov, som ivaretar både leier og utleiers interesser. Loven slik den er nå er en krenkelse av eiendomsretten. Det har en enstemmig menneskerettighetsdomstol kommet fram til.

Det norske skogeierforbundet har vært motstandere av tomtefesteloven siden den ble innført i 2004, og er fornøyd med resultatet i Strasbourg.

- Nå er det opp til staten å rydde opp, sier Veum.

Tradisjonell politikk Arbeiderpartiet har tradisjonelt forsvart tomteleiernes rettigheter, samtidig som Høyre forbindes med grunneieres interesser. Reaksjonene på gårsdagens dom fulgte et tradisjonelt mønster.

- Dette er et sviende nederlag for Knut Storberget. Storberget er tomtelovens far, sa Høyrepolitiker Anders Werp til Dagbladet i går.

- Loven som ble overprøvd i Strasbourg ble foreslått av Høyre, kontret Storberget. Ballen ligger nå hos justisminister
Grete Faremo. Staten kan velge å anke dommen til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourgs storkammer. I så fall må dommen ankes innen tre måneder.