TYKK: Den mangeårige overvåkingen av Jon Michelet førte til en tykk perm, som danner grunnlaget for boka forfatteren gir ut i dag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TYKK: Den mangeårige overvåkingen av Jon Michelet førte til en tykk perm, som danner grunnlaget for boka forfatteren gir ut i dag. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Slik registrerte POT barnebesøk, privatøkonomi og kjærlighetslivet

I dag kommer Jon Michelets egen bok med mappa hans fra overvåkerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 11. desember 2002 fikk forfatteren, politikeren og redaktøren Jon Michelet overlevert «mappa si» fra Politiets overvåkingstjeneste. Den var «to fingerbredder tjukk, inneholder 82 dokumenter av varierende lengde og er på 184 sider.»

Året etter fikk Michelet 80 000 kroner i erstatning for å ha blitt ulovlig overvåket.

POT-sjefen selv, Gunnar Haarstad, var ifølge flere dokumenter i Michelets mappe, direkte involvert i overvåkningen av «røde Michelet», «Jon M» eller mannen med dekknavnet «Rolf» i AKP ml-kretser.

Stasis metoder For Michelet var det særlig ett dokument som gjorde voldsomt inntrykk da han fikk se mappa første gang, forteller han i boka «Mappa mi».

- Jeg reagerer sterkt følelsesmessig på dette dokumentet. Særlig reagerer jeg på at et besøk hos min da 6 år gamle datter Tanja i Tromsø er registrert av overvåkerne. Hva i all verden har en slik opplysning i et overvåkingsdokument å gjøre? Spør Michelet i boka, som i dag kommer ut på Oktober forlag.

Dokumentet er fra Overvåkningssentralen 14. april 1976 med tittelen «Jon Michelet — «familiære» forhold». Der ramses Michelets forhold til sin første kone, Bente von der Lippe, og forholdet til «sin nåværende flamme» og seinere kone, Toril Brekke opp.

- Men akkurat i dette spesielle tilfellet, der de norske overvåkerne registrerer familieforhold og besøk hos en liten datter, minner det meg om Stasis metoder og modus operandi, skriver Michelet i boka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avlyttet i 4,5 år I boka «Mappa mi» gir Michelet et åpenhjertig og politisk interessant innsyn i politiets overvåkning av den kjente norske krimforfatteren og venstreradikaleren.

I fire og et halvt år, fra juli 1975 til desember 1979 ble han telefonavlyttet hjemme, på jobb, fra avisa Klassekampens lokaler og fra AKPs lokaler. I tillegg ble han spanet på en rekke steder i Norge, blant annet i Svalbard.

SKRIVER HJEMME: Jon Michelet har kontor hjemme i villaen på Larkollen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKRIVER HJEMME: Jon Michelet har kontor hjemme i villaen på Larkollen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Michelet var selv forlagsredaktør for nettopp Oktober da mesteparten av den dokumenterte overvåkningen av ham pågikk.

Han reiste til Svalbard med blant annet Vømmøl-musiker Hans Rotmo, noe POT har fulgt behørig med på.

- Vi hadde det morsomt på turene og besøkte blant annet gruvearbeiderne på Svea, sier Rotmo til Dagbladet.

Han opplevde ikke at de ble overvåket den gang, men var klar over at de ofte hadde selskap under oppholdet.

I boka gjengir Michelet flere sider med POTs egne brev og beskrivelser fra Sysselmannen på Svalbard av møter så vel som 1. mai-fester på øya.

Makulert dokument Et annet dokument, dokument 49, skriver Michelet, «går så langt inn i privatlivets sfære at jeg ikke finner noen grunn til å gjengi det her». Det dokumentet har Michelet selv valgt å makulere.

- Jeg har heller ikke mye privat å skjule. Men et sted må grensa for åpenhet om det private gå. Og den går her, skriver han.

Første gang Michelet leste det nå makulerte dokumentet, skrev han selv på følgende kommentar: «Hold grisepratet Deres for Dem selv!». Seinere tilføyde han:

POLITISK AKTIV: Her holder Jon Michelet appell på talerstolen 1. mai 1987. FOTO: INGE GJELLESVIK/SCANPIX
POLITISK AKTIV: Her holder Jon Michelet appell på talerstolen 1. mai 1987. FOTO: INGE GJELLESVIK/SCANPIX Vis mer

- Stasi-preik om helt private ting.

Michelet tar i forbindelse med dette dokumentet opp spørsmålet om overvåkede som ønsker der, skal få makulert mappene sine for evig og alltid.

Sjefen sjøl Selv overvåkingssjefen Gunnar Haarstad var personlig delaktig i overvåkningen av Michelet gjennom blant annet å informere flere politimestre om Michelets flytting til Hamar.

- Det blir heller ikke nevnt noe sted at jeg skal være en fare for rikets sikkerhet eller noe i den stilen. Det er på grunn av åpne politiske standpunkter og åpen journalistikk at politimesteren i Hamar lover overvåkingssjef Haarstad at han skal holde øye med meg, skriver Michelet i boka.

Dokumentene bekrefter løftet.

Også Sysselmann Leif Eldring var sterkt involvert. Michelet hadde mange reiser til Svalbard, blant annet i forbindelse med avsløringen av den sovjetiske helikopterbasen på Kapp Heer, som han skrev om i Klassekampen.

«Av inspektør Clouseaus kaliber» Det er materiale han seinere har brukt i boka og filmen «Orions belte».

I et av dokumentene mener en av Sysselmannens spanere at de har sett Michelet, men «vedkommende brukte briller, hvilket han ikke har på det tilsendte fotografi».

I boka si godter Michelet seg over det han omtaler som «en av inspektør Clouseaus kaliber», som bommer stygt og får påpakk fra Overvåkingssentralen i Oslo, som har Michelet under oppsyn i hovedstaden.

Dekknavn «Rolf» Overvåkningspol itiet, nå PST, mente Michelet mottok penger fra en representant fra den gang Folkerepublikken Kina og en nederlandsk marxist-leninist. Mistanken ga politiet mulighet til å fortsette overvåkingen fordi han dermed kunne utgjøre «en fare for rikets sikkerhet».

BLE FORVEKSLET: Jon Michelet og Tron Øgrim ble forvekslet av POT under en spaningsjobb. Foto: Arne V. Hoem/Dagbladet
BLE FORVEKSLET: Jon Michelet og Tron Øgrim ble forvekslet av POT under en spaningsjobb. Foto: Arne V. Hoem/Dagbladet Vis mer

Dette avviser Michelet. Men dekknavn, innrømmer Michelet å ha hatt.

- Her har overvåkningspolitiet skutt blink. Rolf var dekknavnet mitt i partilaget AKP ml på brygga, skriver han.

Michelet og Guillou I to overvåkingsdokumenter mener Michelet selv at to av de som blir omtalt kan være de to kjente svenske forfatterne Jan Guillou og Henning Mankell. Men verken Michelet eller de to kollegene får klarhet i om det faktisk er dem som er omtalt.

Guillou mener overvåkingstjenestene i både Norge og Sverige gjorde en slett jobb på oppdrag fra myndighetene.

- I begge landene betraktet staten venstresiden som den relle fienden. Overvåkingstjenestene kastet bort veldig mye tid og ressurser på feil folk, fordi de hadde en intellektuelt utilstrekkelig analyse av det politiske landskapet, sier Guillou til Dagbladet.

Trøbbel i Tromsø Michelet fikk på starten av 70-tallet sparken fra Nordlys, etter at han blant annet ville reise en byste av den vietnamesiske diktatoren Ho chi minh i byen. Da ikke det gikk, satt han den i oppgangen til avisa.

Tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen bekrefter episoden overfor Dagbladet og avslører hvor bysten befinner seg.

- Faktisk står bysten her i stua i Tromsø nå, som et litt pussig minne fra den tida. Jeg var klubbleder da Michelet ble kastet ut.

Han forteller at POT skal ha hatt kontakt med folk på innsiden av den Ap-styrte avisa.

OMFATTENDE ARBEID: Jon Michelet har brukt lang tid på å gå gjennom hvert eneste dokument han fikk utlevert fra daværende POT, etter flere års overvåking. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OMFATTENDE ARBEID: Jon Michelet har brukt lang tid på å gå gjennom hvert eneste dokument han fikk utlevert fra daværende POT, etter flere års overvåking. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg merket ikke mye til det den gang, men i ettertid fikk vi vite at ansatte hadde kontakt med overvåkerne, sier Kristoffersen.

HAR BYSTEN HJEMME: Tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen har Michelets byste av den vietnamesiske diktatoren Ho chi minh stående hjemme, som et minne om den tiden de politiske frontene var mer polariserte enn i dag. Foto: Dagbladet
HAR BYSTEN HJEMME: Tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen har Michelets byste av den vietnamesiske diktatoren Ho chi minh stående hjemme, som et minne om den tiden de politiske frontene var mer polariserte enn i dag. Foto: Dagbladet Vis mer