FORKLARER TRENINGA: Operativ seksjonsleder Eirik Rosø forklarer våpenopplæringa til framtidas politi og vedlikeholdstreninga til dagens politifolk som skal holde ro og orden i landet vårt. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
FORKLARER TRENINGA: Operativ seksjonsleder Eirik Rosø forklarer våpenopplæringa til framtidas politi og vedlikeholdstreninga til dagens politifolk som skal holde ro og orden i landet vårt. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Slik ruster norsk politi seg til en hverdag med våpen på jobben

Skyter i 103 timer før de går ut i tjeneste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De aller fleste bachelor-utdannede politikvinner- og menn fra Politihøgskolen i Norge starter i såkalt ordenstjeneste ute i landets 27 politidistrikter der de blant annet kjører patrulje og holder ro og orden i Norge.
 
Forrige uke beordret Politidirektoratet midlertidig bevæpning og rundt 5800 politifolk bærer nå ladd våpen på hofta i tjeneste.
 
- Det viktigste å huske er at selv om politiet nå bærer våpen på seg, så gjelder akkurat de samme reglene for å bruke det som for to uker siden, sier leder for operativ seksjon og stabssjef, Eirik Rosø ved Politihøgskolen til Dagbladet.
 
Han er ansvarlig for blant annet våpenopplæringa til morgendagens politibetjenter og har ansvaret for veldikeholdstreningen og etterutdanningen for politifolk.
 
Sju uker «i leir» En politimann- eller kvinne må gå tre år på Politihøgskolen for å få bachelorgrad.
 
Første året er på skolebenken, andreåret er i praksis i politiet og tredjeåret er tilbake på skolebenken.
 
Rosø forklarer at i studentene er «i leir» i to uker to ganger i løpet av andre studieår. I tredjeåret er de «i leir» en gang i tre uker sammenhengende for å trene på operativ tjeneste. Det er under disse treningsoppholdene studentene lærer seg å skyte med våpen.
 
- I løpet av studetida er det 103 timer med effektiv skytetrening der studentene øver på å skyte, sier han.
 
Siden 2007 er dette timeantallet nesten fordoblet. Da var det 53 skytetimer i løpet av studiene.
 
- Det var ikke god nok kvalitet på skytetrening tidligere og vi så behovet for mer trening. I tillegg gikk politiet fra å bruke revolver til pistol, sier han. Resultatet av økningen i skytetreningen gjenspeiler seg også i en meget lav strykprosent hos studentene på skytegodkjenningen på en bare to til tre prosent, sier Rosø videre.
 
IP2 og IP3 Politiet bærer i dag Heckler & Koch 3000-pistol. Politiet innsatspersonell er delt inn i fem kategorier: IP1, IP2, IP3, IP4 og IP5.

• Kategori 1 består av tjenestepersonene i Beredskapstroppen under Oslo politidistrikt. Beredskapstroppen er en nasjonal beredskapsressurs som kan brukes ved for eksempel terror, sabotasje eller andre ekstremhendelser i Norge.
 
• IP2 er personell i livvakttjenesten.

MIDLERTIDIG BEVÆPNING: På grunn av PSTs trusselvurdering om politi og andre makthavere i Vesten kan være mål for terrorister, er det beordret midlertidig bevæpning i norsk politi. Operativ leder ved Politihøgskolen, mener det er på høy tid å ta en våpendebatt i Norge, og om utdanninga må justeres til en framtid med et bevæpnet norsk politi i gatene. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

• Personell som går under IP3 er politifolk i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH). Disse skal ha spesiell kompetanse for å kunne håndtere skarpe oppdrag. Hvert år må alle IP3 gjennomføre 103 timer med vedlikeholdstrening, herunder skytetrening og skytegodkjenning, for å få godkjent status.

• I kategori IP4 inngår alle andre politifolk som utfører operativ tjeneste og som gjennomfører årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Hvert år må alle IP4 gjennomføre 48 timer med vedlikeholdstrening, herunder skytetrening og skytegodkjenning, for å få godkjent status.
 
• I kategori IP5 er politifolk uten godkjennelse til å rykke ut med våpen.
 
Det er personell fra kategoriene 3 og 4 som er det «vanlige» politiet i gatene, som sørger for ro og orden og som for eksempel får i oppdrag å hente psykiatriske pasienter. Etter 22. juli 2011 ble det bestemt en massiv IP3-satsning i politi-Norge.
 
Maktpyramiden Rosø sier politiet først og fremst er trent til å håndtere situasjoner uten bruk av våpenmakt.
 
- Politiets arbeid ses ut fra en maktpyramide. I en situasjon er utgangspunktet tilstedeværelse og kommunikasjon. Dersom det ikke nytter, kan man gå til pågripelse som er mildeste maktmiddel. Hvis ikke det er mulig kan politiet benytte seg av batong eller pepperspray. Hvis alle andre alternativer er umulige, er tjenestevåpen siste utvei og som det er egne instrukser for hvordan man skal bruke (se egen faktaboks), sier Rosø til Dagbladet.
 
Studenter, som må oppfylle strenge opptakskrav (lenke) for å i det hele tatt komme inn på Politihøgskolen, gjennomgår også mental trening i forbindelse med den operative treningen.
 
- Det er undervisning i blant annet psykologi og man blir satt til å vurdere ulike situasjoner og scenarioer nettopp for å kjenne på hvordan det kan føles å være i skarpe situasjoner. Politiet arbeider som regel minst sammen to og to og er trent til å prate om hva som venter dem når de rykker ut til en potensiell farlig situasjon, sier han.
 
Utdanningen må justeres Dersom våpenbruk blir nødvendig og politiet avfyrer skudd i situasjoner, blir det alltid en ekstern etterforskning av hva som skjedde.
 
- Det er egne rutiner på debriefing i tillegg til gjennomgang av taktiske valg og det menneskelige etter slike situasjoner, sier han.
 
Før den midlertidige bevæpningen ble beordret i forrige uke, var ikke tjenestevåpnene langt unna politifolkene da heller. Alle operative tjenestebiler har såkalt fremskutt lagring som betyr at våpen og ammunisjon er låst ned i politibilen.
 
Treningen og utdannelsen i dag er skreddersydd for et ubevæpnet politi. Dersom det skulle ende med fast bevæpning i Norge, mener Rosø utdanningen må justeres.
 
- Da vil vi i så fall få et helt annet politi i Norge enn det vi har i dag. Det vil blant annet handle om mentale barrierer mellom politiet og de som møter dem. Det handler om hvordan vi som politi skal møte publikum med dette ekstra verktøyet på oss, sier han.
 
Han mener også man må vurdere utstyret, om våpenet er sikret godt nok på kroppen for å unngå at det blir tatt fra dem.
 
- Det er ikke sikkert det skal gjøres store endringer i utdanningen, men dette må analyseres og vurderes, sier han.

- På høy tid med våpendebatt Rosø ønsker ikke å dele sine personlige meninger rundt våpendebatten, men mener det er på høy tid å få en debatt før Stortinget eventuelt må ta stilling til spørsmålet om fast bevæpning.
 
- Før en fast bevæpning eventuelt blir besluttet så gjenstår det en debatt. Det er på høy tid, og den må være så åpen og inkluderende som mulig. En slik debatt kan ikke bare være på politifaglig grunnlag, slik den midlertidige bevæpningen i dag er bestemt ut i fra, men det vil være noe som berører hele samfunnet, sier Rosø til Dagbladet.
 
Han mener en slik diskusjon bør ta utgangspunkt i normalsituasjonen og ikke med bakgrunn i en konkret trussel, slik bildet er i Norge i dag.
 
- Situasjonen nå er ikke den samme som den grunnleggende debatten. Den er et politisk spørsmål om hvordan vi ønsker å ha det i Norge, og ikke bare en politifaglig vurdering, mener han.