SAMARBEIDER: Dagbladet presenterer i dag dokumenter fra varsler Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA, som viser hvordan den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA - Nasjonal sikkerhetsetat - behandler topphemmelig informasjon som kommer den i hende. Tirsdag opplyste generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten, at Norge er en viktig bidragsyter til dette.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SAMARBEIDER: Dagbladet presenterer i dag dokumenter fra varsler Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA, som viser hvordan den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA - Nasjonal sikkerhetsetat - behandler topphemmelig informasjon som kommer den i hende. Tirsdag opplyste generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten, at Norge er en viktig bidragsyter til dette. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Slik samler de hemmelig informasjon

Slik fungerer programmet der USA finner ut hva slags tele- og dataovervåkning de har om Afghanistan, Somalia og andre land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet presenterer i dag flere dokumenter fra varsleren Edward Snowden som viser hvordan den amerikanske etterretningstjenesten NSA - Nasjonal sikkerhetsetat - behandler topphemmelig informasjon som kommer den i hende. 

Det skjer gjennom programmet «Boundless Informant» (grenseløs informant).

Metadata vil si opplysninger om hvilke telefonnummer som kommuniserer med hverandre, når dette skjer og fra hvor. Dokumentet sier ikke noe om tapping av innhold i internettrafikk eller telefonavlytting.

Dokumentene presentert i denne saken er en gradert Power Point-presentasjon der programmet presenteres i detalj. I presentasjonen framhever NSA hvorfor Boundless Informant, i langt større grad enn tidligere programmer, er effektivt for å vise hva slags informasjon som samles inn om et bestemt land. 

Tirsdag opplyste generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten, at Norge er en stor bidragsyter til dette. I løpet av èn måned rundt årskiftet 2012/2013 leverte E-tjenesten, ifølge Grandhagen, over 33 millioner registreringer av signaldata fra teletrafikk inn i dette systemet.

Enorme datamengder Programmet er et analyseverktøy, utviklet av NSA, for å registrere, sammenfatte og analysere store mengder metadata fra NSAs massive globale overvåking av telekommunikasjon og internettrafikk.

Hensikten er å bruke såkalt Big data-teknologi - systemer som kan behandle uvanlig store datamengder - til å systematisere de enorme mengdene med innsamlet signaletterretning, slik at dette kan gi en oversikt over hvor god infrastruktur og dekning USA har for innsamling av slik informasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nøkkelspørsmålene som stilles i dette arbeidet er ifølge det topphemmelige dokumentet:

• Hvor mange registreringer er samlet inn for en enhet (eksempelvis mot utenlandske satelittsystemer) eller et land?
• Finnes det noen synlige trender i materialet?
• Hva slags ressurser driver innsamling mot et gitt land? Hva slags innsamling foregår?
• Hva er synsfeltet til et gitt anlegg? Hva slags innsamling foregår?

Boundless Informant retter seg mot to forskjellige brukergrupper, ifølge Snowden-presentasjonen:

- Beslutningstakere på strategisk nivå
- Taktiske brukere - ledere for konkerte oppdrag og innsamlinger.

Telefontrafikk Videre i presentasjonen går det fram mer spesifikt hvordan Boundless Informant brukes: Fokuset er på signaletterretning («SIGINT»), og da mellom personer. SIGINT mellom personer forkortes som «COMINT». Dette er - blant mye annet - overvåkning og registrering av forskjellige typer telefoni, e-post og annen elektronisk kommunikasjon.

Ifølge Gisle Hannemyr, internettekspert og lektor ved Universitetet i Oslo, kan signaletterretning foregår på flere måter.

- Du kan for eksempel få tilgang til data fra teleselskapene, det er jo tanken bak Datalagringsdirektivet.  Du kan også få dataen fra utro tjenere som stjeler den for deg, du kan hacke deg inn på systemene til teleselskapene, eller du kan sette opp antenner og plukke signalene ut av luften. Det siste krever imidlertid mottagerutstyr og en evne til å de kryptere dataen. NSAs evne til å dekryptere på den måten, har ikke vært kjent i særlig grad. Men det er ikke umulig at NSA eller andre har evnene til å knekke disse krypteringene, sier han til Dagbladet. 

Boundless Informant-systemet brukes til å gå igjennom alle registrerte enheter med metadata - både «DNI» og «DNR» - som passerer igjennom NSAs SIGINT-infrastruktur.

DNI («Digital Network Intelligence») angir overvåkning av internettrafikk, DNR («Dial Number Recognition») gjelder sporing av bruken av bestemte telefonnummer.
 
Metadata vil si opplysninger om hvilke telefonnummer som kommuniserer med hverandre, når dette skjer og fra hvor. Det inkluderer også possisjonsdata om for eksempel mobiltelefoner som flytter seg og slår inn på en ny basestasjon. Dokumentet sier ikke noe om tapping av innhold i internettrafikk eller telefonavlytting. NSA bruker ifølge dokumentene flere enorme datanettverk til å lagre og analysere rådata.

Tungvint tidligere I presentasjonen framstiller også NSA hvordan holdt styr på SIGINT-etteretningen tidligere. Typiske spørsmål man stiller seg mens man jobber med slik informasjon, er hvor mange innsamlingsstasjoner man har i en gitt region, og hvor mange registreringer disse genererer, og videre:

«Hva slags dekning har vi på et gitt land? Hva slags innsamling, og i hvilken størrelsesorden, genererer anlegg A? Hvordan står dette sammenlignet med anlegg B? Og C?»»

For å få svar på disse spørsmålene gjorde man tidligere ting langt mer tungvint, ifølge NSA-presentasjonen:

Analytikerne måtte selv kartlegge hvor SIGINT-ressursene befant seg, og på egen hånd finne ut hvor man kunne finne svar på det de lurte på - om det så var gjennom å måtte ty til andre (menneskelige) kollegaer for å få hjelp.

Sanntid Opplysningene som «Boundless Informant» systematiserer og framstiller grafisk, er innhentet fra en rekke forskjellige etterretningsprogrammer og -kilder - deriblant norsk etterretning.

I et orienteringsnotat om programmet, som også stammer fra Snowden, heter det at programmet er i stand til å «gi et nær sanntidsbilde» av NSAs globale overvåking til enhver tid.

Ifølge notatet tillater programmet «brukere å velge et land på et kart og se mengden metadata og utvalgte detaljer om innhenting mot det landet».

- Fremdeles tvil Dokumenter fra Snowden knytter Norge til 33 millioner registringer av metada - i løpet av én måned - fra telefonsamtaler. Dagbladet viste tirsdag et Boundless Informant-dokument som viste registreringer av teletrafikk under tittelen «Norway - Last 30 days», og et internet NSA-dokumentet der det forklares at Boundless Informant-programmet «tillater brukere å velge et land på et kart og se mengden metadata og utvalgte detaljer om innhenting mot det landet».

Generalløytnant Kjell Grandhagen, leder for den norske E-tjenesten, avviste at dokumentet viste overvåking av nordmenn - snarere var det data som Norge selv har hentet inn fra konfliktområder, og så overlevert til USA.

Glenn Greenwald, den amerikanske journalisten som samarbeider med Snowden om overvåkningslekkasjene, forklarer i Dagbladet i dag hvorfor han mener Grandhagen tar feil.
Hannemyr mener Grandhagens versjon er troverdig: 
   
- Men det er fortsatt litt tvil om dette mener jeg. Greenwald selv pukker jo på at Boundless-Informant er beskrevet som er program som analyserer etterretning «against» (mot) de aktuelle landene. Så det er en tvil der, hvordan dette «against» er å tolke. For meg framstår det som litt underlig at NSA-agentene sitter på visuelle framstillinger av statistikk  som altså skal vise hvem som har gitt denne informasjonen fra seg.  Hva slags opplysninger som ligger i systemene, hva man har data om, ville være mer meningsfull informasjon å systematisere, etter min vurdering, sier han til Dagbladet.      

EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene, skriver i sin årsrapport fra 2012:

«Utvalget er i 2012 blitt orientert om et samarbeid mellom E-tjenesten og enkelte samarbeidspartnere om automatisk deling av visse typer metadata knyttet til bestemte områder, samt om det tekniske systemet som brukes i den sammenheng. Utvalget er i denne forbindelse opptatt av at det er nasjonal kontroll på informasjon som deles med samarbeidspartnere og at informasjonsutvekslingen er i samsvar med regelverket.»

- FORTSATT LITT TVIL: IT-ekspert og universitetslektor Gisle Hannemyr mener det fortsatt er litt tvil om hva plansjene Dagbladet har presentert beskriver. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
- FORTSATT LITT TVIL: IT-ekspert og universitetslektor Gisle Hannemyr mener det fortsatt er litt tvil om hva plansjene Dagbladet har presentert beskriver. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer