OSLOFJORDEN: Marinbiolog Fredrik Myhre i WWF jobber med å kartlegge plast i Oslofjorden. De siste årene har stadig flere områder blitt fylt opp av plastsøppel som vi kaster fra oss. Video: Fredrik Myhre. Klipp: Madeleine Hatlo / Dagbladet Vis mer

Plastsøppel i naturen

Slik ser Oslofjorden ut på bunnen

- Galskap at vi behandler vår egen natur på den måten.

Lørdag var marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, ute på plastrydding på bunnen av Oslofjorden, like utenfor Nesodden.

Synet som møtte han og kollega Roger Carson var ikke spesielt lystig. Havbunnen var dekket av plast og annet søppel så langt øyet kunne se.

- Vi planla å dykke i et av områdene vi visste det var mye plastsøppel, og i helga valgte vi å fokusere på leker, dykkerutstyr og skosåler. Vi hadde med oss to nett og tok med det vi kunne, men vi kunne ha plukket i dagevis uten å få med oss alt, sier han til Dagbladet.

SØPPELHAUG: Havbunnen i Oslofjorden er dekket med avfall. Foto: Fredrik Myhre
SØPPELHAUG: Havbunnen i Oslofjorden er dekket med avfall. Foto: Fredrik Myhre Vis mer

Trist syn

Myhre og WWF har jobbet med å kartlegge plast i Oslofjorden siden 2011. Siden da har utviklingen vært av det nedslående slaget.

- Det har bare økt og økt for hvert år. Noen steder ser det greit ut, mens andre steder er det helt for jævlig, unnskyld uttrykket, sier han.

GALSKAP: Marinbiolog Fredrik Myhre synes det er galskap at vi kaster fra oss så mye søppel i naturen.
GALSKAP: Marinbiolog Fredrik Myhre synes det er galskap at vi kaster fra oss så mye søppel i naturen. Vis mer

Akkurat i dette området tror han det er dumping fra båter i området som ligger bak den store mengden søppel. Da de var ute på tokt tidligere i høst fant de over 200 arbeidshansker. Etter helga ligger det fortsatt rundt 50 skosåler igjen, i tillegg til flere store presenninger og andre typer søppel.

- Det er galskap at vi behandler vår egen natur og vårt eget livsgrunnlag på den måten. Det er jo et problem det er så enkelt å gjøre noe med! I alle fall å stoppe ny plast fra å havne i havet.

Han forteller at plasten får fatale konsekvenser for dyra som befinner seg i og ved havet, der ansamlingene er størst.

- Det får konsekvenser for de minste dyra og hele veien opp til de største hvalene. I mange tilfeller skader den dyrene, og i noen tilfeller dreper den. Plast i magen, for eksempel, kan gi dyrene en falsk metthetsfølelse og også hindre dem i å ta opp den næringen de trenger. I en rekke tilfeller er plastsøpla en direkte dødsårsak for mange dyr.

Hør Dagbladets klima- og miljøpodcast:

Økt bevissthet

Han er likevel overbevist om at den økte bevisstheten rundt problemet taler saken godt.

Plastrydding har nærmest blitt norsk folkesport den siste tida. Langrennsløper Heidi Weng og flere med henne har trykket «plogging»-trenden til sitt bryst. Altså at man plukker med seg søppel på løpetur.

Den store strandryddedagen, som ble utvidet til strandryddeuka i 2018, har opplevd en nesten femdobling i antall frivillige de siste to åra. Organisasjonen Hold Norge Rent forteller at over 90 000 bidro til å rydde strandsoner over hele landet under aksjonsuka i mai. Langt flere har deltatt i eget lokalmiljø gjennom året.

Kommunikasjonsansvarlig i Hold Norge Rent, Kine Marthinussen, forteller at det i Oslofjorden er overvekt av avfall som du og jeg kaster fra oss i hverdagen.

- Det er helt supert at folk engasjerer seg og er med på å rydde sitt lokalmiljø. Ryddingen er viktig for å kartlegge kildene til forsøplingen og få bort mye av den skadelige plasten som allerede er i naturen. Det aller viktigste vi gjør er likevel å stanse ny plast fra å havne i naturen. Vi er nødt til å redusere bruken av unødvendig plast, og ta bedre vare på den vi er nødt til å bruke, sier Myhre.

- Vi kan rydde så mye vi bare orker, men hvis vi ikke stanser ny plast fra å havne i havet er det en kamp vi er dømt til å tape.

SKO OG LEKER: Dykkerne valgte å ta med seg skosåler og leker fra havbunnen søndag. Her er det de fikk med seg opp i bærenettene sine. Foto: Fredrik Myhre
SKO OG LEKER: Dykkerne valgte å ta med seg skosåler og leker fra havbunnen søndag. Her er det de fikk med seg opp i bærenettene sine. Foto: Fredrik Myhre Vis mer

Trenger lovendringer

Derfor mener han myndighetene er nødt til å gjøre drastiske grep. Det er allerede straffbart å dumpe avfall i naturen. Avfall som det han og kollegaen fant på dykketuren går under forurensningsloven, med en strafferamme på inntil tre måneders fengsel.

Er det stor fare for skade eller ulempe for miljøet øker straffen til inntil to års fengsel, og ytterligere tre år dersom det er fare for menneskers liv eller helse.

I oktober vedtok Europaparlamentet et forbud mot en rekke artikler i engangsplast, som skal implementeres i hele EU innen 2021. India tar den enda lenger, og innfører et totalforbud mot engangsplast, som trer i kraft i 2022.

Myhre mener det nå ikke er noen grunn til at ikke Norge skal følge etter. I disse dager jobber Miljødirektoratet med en utredning av tiltak for å redusere bruken og miljøkonsekvensene av engangsartikler i plast, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har uttrykt at han ønsker et ambisiøst regelverk, der også plastprodusenter ansvarliggjøres.

Ordningen er til utredning for plast brukt i fiskeri- og oppdrettsnæringen, men ifølge Myhre finnes det heller ikke her noen gode argumenter for at den ikke skal omfatte alle.

- Alle plastprodusenter burde få et slikt ansvar. Da ville vi også som samfunn tatt bedre vare på plasten vår, og plasten blir en ressurs. Vi kan tillegge den en verdi og innføre flere panteordninger enn vi har i dag. Det er god sirkulærøkonomi og god naturforvaltning.

Ved en slik ordning mener Myhre at produsenten må bli nødt til å opplyse om hva slags type plast de produserer, hva som er riktig bruk, riktig avfallshåndtering og hvilke kostnader det har for naturen og samfunnet dersom den kommer på avveie.

Direktoratets utredning skal være klar i slutten av april 2019, med ambisjon om en endring i regelverket i løpet av året.

Verdensomspennende problem

Bakgrunnen for lovendringene er den globale opphopingen av plast, som er i ferd med å ta overhånd. Hvert år ender om lag 8 millioner tonn plast i havet. Det vil si at vi hver eneste dag dumper plast tilsvarende et lastebillass hvert eneste minutt.

Hvis ingenting drastisk skjer i løpet av de kommende åra kommer dette til å firedoble seg innen 2050, viser en rapport fra Verdens økonomiske forum og Ellen MacArthur Foundation. Hvis det skjer vil det være mer plast enn fisk i havet innen samme tid (forholdet er i dag 5:1, målt i vekt).