Trygt å gå på isen?

Slik sjekker du om isen er trygg

Vurderer du å hente fram skøytene eller teste ut isfiske i vinterværet? Disse forholdsreglene bør du ta før du legger ut på isdekte vann.

SKØYTEIS: Nubbevannet utenfor Bergen var fylt av folk på skøyter i vintersola søndag. Foto: Terje Øen
SKØYTEIS: Nubbevannet utenfor Bergen var fylt av folk på skøyter i vintersola søndag. Foto: Terje Øen Vis mer
Publisert

Med nye smittevernrestriksjoner landet over de neste 14 dagene, er mange nødt til å belage seg på utendørsaktiviteter om man skal treffe folk - med god avstand.

Bergens Tidende skriver at det flotte vinterværet lokket flere bergensere ut på islagte vann nyttårshelga, til tross for at ingen av vannene som måles av kommunen er vurdert som trygge.

- Ingen vann er trygge. Det skal være 15 centimeter tjukk stålis før et vann blir skiltet som trygt, sier spesialkonsulent i Bymiljøetaten i Bergen kommune, Jan Ove Strand, til avisa.

Terje Øen var blant dem som tok turen til Nubbevannet på Landåsfjellet utenfor Bergen søndag. Der hadde flere tatt med seg skøyter for å stå på isen. Istykkelsen her måles ikke av kommunen, og det er usikkert hvor tykk isen er.

- Det var flott stålis på vannet. I Bergen kan det gå år mellom gangene det er så fint. Som oftest kommer det snø og regn som ødelegger forholdene, sier Øen til Dagbladet.

Sjekk om isen er trygg

Sammenliknet med ski, krever skøytegåing billig utstyr for dem som ønsker å komme seg ut og i aktivitet. Noen kommuner, lag og lokale foreninger islegger idrettsbaner og lager skøytebaner om vinteren, mens mange går på islagte vann.

Bor du i nærheten av et vann, og har lyst til å dra fram skøytene eller prøve deg på isfiske, bør du imidlertid sjekke grundig om isen er trygg å ferdes på. Det er ikke alltid så enkelt å se med det blotte øyet.

Tallene på antall mennesker som har gått gjennom isen på islagte vann og fjorder har gått ned de siste åra. Forrige vinter, 2019/2020-sesongen, ble det meldt om 24 hendelser, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tre personer omkom.

Statistikken viser at de fleste dødsulykker skjer til fots, på innsjøer og på nylagt is.

NVE anbefaler 10 centimeter med god kvalitetsis for at du skal være trygg på at isen holder. Via deres nettjeneste Isvarsling kan du sjekke isforholdene flere steder i landet.

Ferdselsråd på is

- Det tykkeste islaget består av minst 10 cm stålis, eller sammenfrosset sørpeis/stålis som kan omregnes til minst 10 cm stålis.

- Sørpeis av god kvalitet kan regnes som halv stålistykkelse.

- Er islagene godt sammenfrosset kan tykkelsene summeres.

- Våris har ingen bæreevne og må ikke summeres med underliggende islag selv om lagene er sammenfrosset.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat

Flere tegn å se etter

Bergen er blant de få kommunene som driver systematiske målinger av enkelte vann. De fleste kommuner styrer unna, forteller isvarsler Ånund Sigurd Kvambekk i NVE. Årsaken til dette er utfordringene knyttet til å fastslå at isen på et vann er trygg.

- Man tør som regel ikke å si at det er trygt før det er trygt for store grupper. Da har det lenge vært trygt å bevege seg på isen for få personer som holder avstand. De erfarne blir sett på som uansvarlige om de beveger seg utpå. Slikt skaper irritasjon, sier Kvambekk.

Den tryggeste isen er den som ser svart ut - det som på fagspråket kalles stålis. For å finne ut hvor tykk den er, må man borre hull i isen. Det er viktig å merke seg at isen først legger seg ved land, og at den ofte er tynnere lenger ute på vannet. Derfor bør det måles flere steder for å være sikker på tykkelsen.

Det finnes også flere tegn du kan se etter for å vurdere eventuelle variasjoner i tykkelsen:

- På blank stålis kan du se etter skillelinjer der fargen på isen forandrer seg. Det er et tegn på endring i tykkelsen. Du kan også merke deg det vi kaller «gardiner» - sprekker i isen med luft. Her vil isen være minst like dyp som sprekkene, sier Kvambekk.

Snø skaper komplikasjoner

Når snøen legger seg på isen, blir alt mye mer komplisert. Da kan du ikke lenger se tegnene på variasjoner i tykkelsen på isen. I tillegg, forklarer Kvambekk, gjør vann som beveger seg under snødekt is at den smelter nedenfra, slik som ved inn- og utløp og i trange sund.

Som en hovedregel - snø eller ei - anbefaler han derfor at man holder seg unna innløp, utløp og trange sund når man beveger seg på isdekte vann.

- Da har du fjernet veldig mye risiko.

En annen hovedregel er at isen ofte legger seg tidligere på små vann enn på større vann. Mindre vann og mindre gjennomstrømming er derfor å anse som tryggere.

Kvambekk vil også komme med en advarsel: Ikke tro at isen er trygg bare fordi noen er ute på den.

- Det er en klassisk felle. De som er utpå kan være proffe folk som vet hvilke deler av vannet som er trygge og ikke. Går du der neste dag kan du tråkke et sted det er for tynt. Ta ansvar for egen sikkerhet, sier han.

- Et godt råd når du skal ut på isen er å ikke gå alene. Vær flere sammen, og skaff deg gjerne et tau eller en kasteline som kan brukes om noen skulle være uheldige og gå igjennom.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer