Ti personer er døde etter det gigantiske leirskredet som slukte ni bygg med 31 boenheter på Ask i Gjerdrum natt til 30. desember.

Rsområdet strekker seg over flere hundre meter i sentrum av Romeriksbygda, og med alt av letearbeid over, starter den lange jobben med å finne årsaken til skredet.

Vil til bunns

Samtidig som Ask sakte, men sikkert kommer tilbake til en slags normal hverdag, begynner nå den lange jobben med å finne ut hvorfor skredet skjedde.

Politiet har nå opprettet en undersøkelsessak og opprettet en gruppe med to jurister og fire etterforskere fra seksjonen for miljø- og økonomikriminalitet. Regjeringen har også oppnevnt en ekspertkommisjon som skal granske raset.

Fra politihuset på Lillestrøm skal politietterforskerne, sammen med en rekke eksperter og fagmiljøer, nå forsøke å komme til bunns i hva som forårsaket skredet og om noen kan bli straffet av det.

- I en større ulykke, slik som her, opprettes det undersøkelsessak for om mulig å bringe på det rene hvorfor denne tragiske ulykken har skjedd. Det er vår primære oppgave. Ved leirskred er det hovedsakelig to årsaker, det ene er naturens gang. Den andre er at menneskelig påvirkning i området som kan ha forårsaket skred, sier politiadvokat Bjørn Arne Tronier til Dagbladet.

Flere års bygging

Planla ny kartlegging av kvikkleira i Ask i 2021

Politiet er nå i gang med å hente inn informasjon om utbyggingen i området, som strekker seg nesten 20 år tilbake i tid, til 2003.

- Vi innhenter nå informasjon om den menneskelige aktiviteten, som går rundt 20 år tilbake i tid. Politiet har også opprettet kontakt med fagmyndigheten NVE, som undersøker grunnen. NGI er også en naturlig instans å samarbeide med, sier Tronier.

Den private stiftelsen Norges Geotekniske Institutt (NGI) laget i 2003 «Reguleringsplan for Ask sentrum – ROS analyse med tiltaksplan» for Gjerdrum kommune. Dette er en risiko- og sårbarhetsanalyse, der det framgår at på grunn betydelig rasfare kan området ikke bygges ut uten stabiliserende tiltak.

- Gjort etter kravene

Slo alarm etter dette

Siden ble NGI leid inn av utbygger - både som geoteknisk prosjekterende for tiltak som skulle hindre ras, og som kontrollerende selskap for de samme tiltakene knyttet til boligfeltet i Nystulia. NGI har allerede gått ut med at de mener utbyggingen er gjort etter kravene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å kartlegge kvikkleireområder i Norge. NVE har bistått politiet under hele redningsaksjonen på Ask, samtidig som deres eksperter på kvikkleire har jobbet med å innhente og analysere funn fra grunnundersøkelser som er tatt i området.

Også konsulentfirmaet Multiconsult jobber med grunnundersøkelsene på stedet.

Her gikk raset før jul

Disse har ansvar

Disse ekspertundersøkelsene blir helt avgjørende for politiets videre arbeid.

- Vi har jo i utgangspunktet ikke greie på kvikkleire, men har som mål å finne årsak til raset og hvorfor det raste akkurat nå. Det er masse spørsmål å stille nå i startfasen og det handler om å innhente informasjonen, sier Tronier.

Det er kommunen som har ansvar for at boligområder er rassikret, og skal stille krav i byggesaker. Flere eksperter har imidlertid påpekt at ansvaret i prosessen ofte overlates til private som ansvarlig søker eller foretak.

Kommunen har sjelden kompetanse til å stille krav om konkrete rassikringstiltak selv, men må stille krav til utbygger om dette, eller kjøpe inn kompetanse når de bygger ut selv, bekreftet teknisk sjef i Gjerdrum kommune Berit Adriansen til Dagbladet mandag.

- Det er altfor tidlig å si noe om ansvarsforhold nå. Vi må først få vite alle detaljer om raset, sier Bjørn Arne Tronier i politiet til Dagbladet.

Flere måneders etterforskning

Dødsrasene: - Frykter at dette bare er starten

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) sier til Dagbladet at de er opptatt med å stille opp med alt de har av dokumentasjon for å få svar i undersøkelsene. Gjerdrum kommune har varslet at de torsdag vil slippe omkring tusen dokumenter i saken, og at det vil komme enda flere.

Bjørn Arne Tronier i politiet sier de nå er forberedt på en lang etterforskning.

- Det er veldig vanskelig å si noe om tidsaspektet, men det går måneder, sier han.

Han sier politiet i stor grad vil støtte seg på faglige vurderinger fra NVE, NGI eller andre organer. Det kan også bli oppnevnt sakkyndige gjennom domstolen, som utarbeider en formell rapport til domstolen, som igjen vurderer årsakssammenhengen.

Dødsraset som ble henlagt

I 2016 omkom tre litauerne i et leirras i Sørum, knappe 15 kilometer fra dødsraset i Ask i Gjerdrum. Raset ble utløst av en stor oppfylling av løsmasser i en skråning - en oppfylling der flere forutsetninger i tillatelsen fra kommunen ble brutt.

«Vi har funnet dem»

Drøyt to år etter ble politiets etterforskning av raset henlagt. Det første til kritikk blant annet fra NGI-eksperten som gransket skredet og fra LO.

Det var Bjørn Arne Tronier som også ledet etterforskningen av den kritiserte etterforskningen. På spørsmål om det er en etterforskning politiet har lært noe av, påpeker Tronier at henleggelsen ble stående.

- Det er en del av de samme etterforskerne, og det er en erfaring å ha med seg. Vi lærte mye om hva vi skal spørre om, sier politiadvokaten.