HOLDER SAMMEN: I tillegg til støtten hjemmefra har støtten innad i gruppa vært viktig for å komme seg gjennom saken, forteller de fire Breivik-forsvarerne Odd Ivar Grøn (lys jakke), Tord Jordet (mørk jakke og slips), og Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra. Foto: Håkon Eikesdal/Dagbladet
HOLDER SAMMEN: I tillegg til støtten hjemmefra har støtten innad i gruppa vært viktig for å komme seg gjennom saken, forteller de fire Breivik-forsvarerne Odd Ivar Grøn (lys jakke), Tord Jordet (mørk jakke og slips), og Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra. Foto: Håkon Eikesdal/DagbladetVis mer

Slik skal de overbevise retten om tilregnelighet

Breiviks forsvarere løfter på sløret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Aktoratet la i dag ned påstand om at Anders Behring Breivik bør dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Men den tiltaltes forsvarere har planen klar for hvordan de skal overbevise retten om det motsatte når de i morgen skal presentere sin prosedyre. 

- Vi jobber intenst med å gjennomgå vitneforklaringene vi har hørt i retten, og se hvilke juridiske og faktiske poenger vi kan trekke ut fra de forskjellige forklaringene, sier forsvarer Tord Jordet.

- Og så fyller vi på med argumenter og rettspraksis og rettskilder, legger Odd Ivar Grøn til.

- Trekker ut det essensielle Forsvarerne forteller at den grundige utredningen av rettspsykiatrien de siste ukene har gjort det lettere å sluttføre prosedyren. Underveis har de også vært opptatt av å stille gode, presise spørsmål og ta grundige notater.

Alt for å lette arbeidet med prosedyren.

- Målet vårt nå er å trekke ut det helt essensielle. Treffe blink, sier Grøn.

Geir Lippestad beskriver hvordan han i prosedyren vil poengtere at rapporten til Tørrissen og Aspaas — som konkluderer med tilregnelighet — setter Breiviks massedrap i en politisk kontekst.

På den andre siden er Sørheim og Husbys konklusjon om utilregnelighet, som setter voldsforherligelse som utgangspunkt for handlingene.

- Vi vil fokusere på at rapport nummer to er mest adekvat, og at det er mest bevis for den. Hvis retten er enig i det, så vil det bli lettere for dem å se bort fra den første rapporten, uavhengig av bevisbyrden, sier Lippestad.

Studerer rettspraksis Dagbladet vet at forsvarerne de siste ukene har satt seg inn i tidligere rettspraksis, forarbeider og doktorgradsartikler om de juridiske problemstillingene knyttet til tilregnelighetsspørsmålet.

Det er meget sannsynlig at Lippestad & co vil argumentere på samme måte som blant annet lagdommer Anders Bøhn og advokat Frode Sulland.

POSITIVE TILBAKEMELDINGER: Støtten fra folket har betydd mye for forsvarerne (f.v) Odd Ivar Grøn, Vibeke hein Bæra, Tord Jordet og Geir Lippestad. Her sitter de på sitt advokatkontor før de skal skrive ferdig sin prosedyre. Foto: Håkon Eikesdal/Dagbladet
POSITIVE TILBAKEMELDINGER: Støtten fra folket har betydd mye for forsvarerne (f.v) Odd Ivar Grøn, Vibeke hein Bæra, Tord Jordet og Geir Lippestad. Her sitter de på sitt advokatkontor før de skal skrive ferdig sin prosedyre. Foto: Håkon Eikesdal/Dagbladet Vis mer

De mener det er fullt mulig for retten å dømme Breivik som tilregnelig, selv om de første psykiaterne ga ham diagnosen paranoid schizofreni.

Sullands argument for dette er det ikke finnes sammenliknbare saker hvor den tiltalte selv ønsker å bli dømt som tilregnelig, og at man her må ta hensyn til en del utviklingstrekk og spesielle elementer.

Sulland opplever det som et rasjonelt standpunkt at Breivik vil stå for handlinger han selv mener er politisk motivert (se også side 12,13 og 14).

- Tilsvarende meninger Et av de viktigste punktene i rettssaken har vært å finne ut om Knights Templar faktisk finnes, om Breivik har innbilt seg om organisasjonen finnes, eller om den er en ren bløff fra hans side.

Forsvarerne kommer trolig ikke til å ta stilling til det spørsmålet i prosedyren. Men som Dagbladet har skrevet tidligere ønsker de å vise til andre såkalt hemmelige ordner, for å vise at det han har forklart ikke nødvendigvis trenger å være en vrangforestilling.

- Vi ønsker å vise andre eksempler på organisasjoner som bruker sammenliknbar symbolikk og som kan ha tilsvarende meninger, har Bæra sagt til Dagbladet.

Forsvarerne må ikke bare forsøke å tilbakevise det de første psykiaterne mener er vrangforestillinger. De må også vise at Breivik har et normalt funksjonsnivå og at han ikke har en «total funksjonssvikt», slik Sørheim og Husby mener han lider av.

Her har de underveis stilt en rekke spørsmål, både til vitnene og de sakkyndige, for å forsøke å motbevise dette.

Også Breiviks justeringer i beskrivelsene av seg selv og Knights Templar vil bli tema. Lippestad vil da vise at Breivik startet denne justeringen i politiavhør før han fikk tilgang til media og før Husby og Sørheims rapport var klar.

Vitnemålene fra observasjonsteamet på Ila vil også bli sentrale bevis i forsvarerens prosedyre.

Juridisk «fenomen» Det er Lippestad alene som skal holde prosedyren, men som i resten av saken er den et resultat av et dynamisk samarbeid mellom de fire forsvarerne.

- Geir har hatt det overordnete ansvaret i saken, Vibeke er det juridiske «fenomenet», og så er jeg og Tord er mest kompetente på data, så vi har kontroll på alle saksdokumentene og oppslagsverkene, sier Grøn.

ANSVARSFORDELING: - Geir har hatt det overordnete ansvaret i saken, Vibeke er det juridiske «fenomenet», og så er jeg og Tord kompetente på data, så vi har kontroll på alle oppslagsverkene, sier Odd Ivar Grøn (venstre). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
ANSVARSFORDELING: - Geir har hatt det overordnete ansvaret i saken, Vibeke er det juridiske «fenomenet», og så er jeg og Tord kompetente på data, så vi har kontroll på alle oppslagsverkene, sier Odd Ivar Grøn (venstre). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Lippestad har tidligere beskrevet Jordet og Grøn som de to «graverne sine». Ifølge Grøn har Jordet en nærmest fotografisk hukommelse.

- Tilbakemeldinger inspirer Dagen i dag ble satt av til statsadvokatenes prosedyre, mens forsvarerne må vente til i morgen. Det vil være det siste som skjer, før dommen faller, enten 20. juli eller 24. august.

Det har vært svært spesielle elleve måneder for forsvarerne, som alle på sett og vis tidligere hadde holdt en lav profil. Nå er de blitt kjente ansikter både i Norge og i resten av verden, og de fire innrømmer at det har vært et hardkjør.

- Det føles som jeg har lånt bort sjela mi og at jeg håper jeg får den tilbake etterpå. Om jeg får den tilbake like hel vet jeg ikke, sa Lippestad til Dagbladet i februar.

Men på hver sin måte har de klart å finne en måte å takle presset på.

- Det er tilbakemelding fra unge mennesker som har motivert meg mest, sier Lippestad i dag.

Skryt av overlevende Han forteller at bortsett fra de første ukene, så har 99 prosent av tilbakemeldingene fra folk på gata vært positive.

- Vi er blitt utfordret på mange områder. Men det at så mange har sett viktigheten av at vi opprettholder rettsstaten, og da særlig den interessen 14-15-åringer viser oss, har vært inspirerende, sier han.

Vibeke Hein Bæra trekker fram en hendelse fra tinghuset i går.

- En overlevende fra Utøya kom bort til meg i kaffekøen og satte ord på hvorfor den jobben vi gjør er viktig. Jeg blir imponert av at de klarer å ha det perspektivet, sier hun.

For de fire advokatene har også samholdet i gruppa vært en viktig komponent i å klare seg gjennom saken.

- Det at vi har hatt et definert team, det har for meg vært veldig fint. Vi er blitt godt kjent, og kjenner hverandres styrker og svakheter. Vi leser hverandre godt og skifter på å være motivator, sier Bæra.

Barnestell som terapi Men når arbeidsdagen er over, uansett hvor seint det måtte være, så er familien som står igjen. Geir Lippestad og kona Signe Lippestad ble kort tid før rettssaken åttebarnsforeldre.

Lippestad har tidligere sagt at støtten fra familien har holdt ham oppe underveis.

- Det er noen belastninger ved denne saken som setter følelsene i sving, senest i går fikk retten høre fra noen som hadde mistet sine kjære. Det berører deg selvfølgelig, men da tenker jeg at det å komme hjem til barnestell er en god terapi. Jeg forsøker å være så dagligdags som mulig, sier Lippestad nå.

Også for Vibeke Hein Bæra har familien vært viktig i denne saken.

- Selvfølgelig har det vært viktig med støtte og god forankring hjemme, noe jeg opplever at vi alle har. Spesielt den siste tiden har jeg kjent på hvor viktig det er, sier Bæra.

- Lengter etter mann og barn Hun pendler vanligvis mellom Oslo og Skien hvor hennes mann og to barn bor, men det har hun måttet droppe de siste ukene.

- Det har vært intenst, og hvis du spør de vi lever sammen med vil de si at det har vært begrenset med avkobling fra vår side. De siste ukene har jeg vært her, så nå lengter jeg hjem til barna mine og mannen min, sier Bæra.

Også Jordet innrømmer at han har litt å kompensere for på hjemmebane når saken er ferdig.

- Det har blitt veldig mange sene kvelder med mye arbeid, så jeg skal ta ekstra fatt på husarbeid de neste ukene, sier Jordet.

For ham har trening vært viktig for å tømme hodet mellom lange dager i retten.

- Jeg har trent mye før, men det har vært en ekstra viktig avkobling det siste året, sier han.

Ingen ferie Til tross for at de knapt har hatt tid til annet enn å jobbe med denne saken siden i fjor høst, er det ingen ferie som ligger og venter.

Lippestad forteller at de skal tilbake på jobb på mandag for å ta seg av advokatkontorets øvrige klienter.

- Men vi skal ut og spise på fredag kveld. Vi har også invitert med ektefeller for å gjøre stas på dem, sier han.

- Og på lørdag er det sankthansaften. Da drar jeg med meg familien og gode venner ut på et skjær og griller, legger Bæra til.