BER OM FLERE ÅPNE REGISTRE: Aps nestleder Hadia Tajik og LOs Trude Tinnlund, leder for arbeidet mot sosial dumping. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
BER OM FLERE ÅPNE REGISTRE: Aps nestleder Hadia Tajik og LOs Trude Tinnlund, leder for arbeidet mot sosial dumping. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

«Konkursrytterne»

Slik skal de ta «Konkursrytterne»

Loven beskytter økonomisk kriminelle og konkursryttere. Slik vil næringslivet, fagbevegelsen og politikere gjøre folk i stand til å undersøke mer selv.

- Hemmeligholdet rundt konkurser ble opprinnelig laget for å beskytte personer som gikk på en smell i næringslivet. Regelverket er ikke tilpasset dagens virkelighet, der noen gjentatte ganger utnytter ansatte og andre selskaper for å tjene penger. Og bryter loven underveis, sier stortingspolitiker og Ap-nestleder Hadia Tajik.

I går skrev Dagbladet om det omfattende hemmeligholdet i offentlige arkiver, som i praksis beskytter konkursryttere fra å granskes. De koster samfunnet, bedrifter og privatpersoner store summer årlig.

Faksimile: Dagbladet torsdag 5. april.
Faksimile: Dagbladet torsdag 5. april. Vis mer

Både folk flest og politiet nektes adgang til viktig informasjon om lovbrudd, næringsforbud, konkurskarantener og økonomisk mislighold i Brønnøysundregistrene. Mangeårig bostyrer Knut Ro advarte om at «loven gjør det lettere å være skurker» i Norge. Ro leder det offentlig oppnevnte Konkursrådet, som skal bekjempe økonomisk kriminalitet.

- Åpne registre

Det får næringslivet og politikere til å reagere. Nå varsler Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen (LO) og Arbeiderpartiet (Ap) kamp mot hemmeligholdet.

- Vi må få til en mye større grad av åpenhet enn i dag, både for forbrukere og politiet. Lovverket skal ikke kunne brukes til å skjule konkursryttere og arbeidslivskriminalitet. Vi ønsker at registrene for konkurskarantener og næringsforbud skal være åpne, sier Tajik.

- Privatpersoner som vil undersøke bedrifter, og eierne bak, skal raskt få sjekket ut om de har å gjøre med en seriøs aktør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vil også endre taushetsbestemmelsene for Akrim-sentrene, slik at samarbeidet mellom politiet og de andre etatene som jobber mot arbeidslivskriminalitet blir mer effektivt. Vi må ta bakmennene. Sentrene skal i større grad måles på domfellelser, beslag i verdier og stans av virksomheter som driver i strid med loven, sier Tajik.

I Stortingets vandrehall får Tajiks krav om mer åpenhet støtte fra Trude Tinnlund i LO-ledelsen. Hun har jobbet mot sosial dumping gjennom fagbevegelsen i flere år.

PÅ STORTINGET: Aps Hadia Tajik og LOs Trude Tinnlund, leder for arbeidet mot sosial dumping.

Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
PÅ STORTINGET: Aps Hadia Tajik og LOs Trude Tinnlund, leder for arbeidet mot sosial dumping. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

- Dagens løsninger med hemmelighold og taushetsplikt beskytter kriminelle og rammer både leverandørselskaper og vanlige folk, sier Tinnlund.

- Mer tilgjengelig informasjon sikrer vi et seriøst arbeidsliv. Forbrukere må få velge selskaper og eiere som følger spillereglene og bidrar til fellesskapet. Tinnlund forteller om møter med ansatte i bedrifter styrt av konkursryttere. Ingen lønnsslipper og kontant lønn var dagligdags.

- Selskapene gikk konkurs, men de ansatte fikk jo ikke engang støtte fra Navs lønnsgaranti. De kunne ikke dokumentere krav på lønn, forteller hun oppgitt.

Verner kriminelle

Også i arbeidsgiverorganisasjon NHO kreves mer åpenhet om konkursryttere for å få bukt med økonomisk kriminalitet.

- Når det er slik at etaten kun kan opplyse om at det er aktiv konkurskarantene, gamle karantener hemmeligholdes og at politiet slik vi erfarer ikke får innsyn i karantener som er eldre enn 10 år, mener vi at noe aktivt må gjøres. Med en slik praksis synes det å verne samfunnet fra konkursryttere å være underordnet, mens det synes som om regelverk og praksis er rigget for å beskytte konkursryttere, sier administrerende direktør Jon Sandnes i NHO-forbundet Byggenæringens Landsforening (BNL).

NHO VIL HA NY POLITIKK: Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NHO VIL HA NY POLITIKK: Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

BNL er den største interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen i Norge. Med 4000 medlemsbedrifter og over 70 000 ansatte, er BNL tredje største forbund i NHO-familien.

- Det at allmennheten heller ikke får innsyn i innberetninger i konkursboer som ble avsluttet for mer enn fem år, og at det ikke tilgjengeliggjøres om det er ilagt næringsforbud understreker alvoret og at det må igangsettes et arbeid som ser på dette i helhet slik at det er samfunnet som blir vernet. Dette vanskeliggjør arbeidet for alle, enten du er så uheldig å skulle ha et kontraktsforhold, eller for kontrollmyndighetene og politiet som effektivt bør sette konkursryttere ut av spill, sier Sandnes.​​

Stanset nettløsning

Sammen med blant andre NHO og Skatteetaten står LO bak nettsida Handlehvitt.no. Der får forbrukere råd om hvordan de kjøper håndverkertjenester, barnepass og renhold på lovlig vis. Lenge har man også kunnet sjekke om konkrete firmaer driver «hvitt», altså i tråd med loven.

I mars brukte Dagbladet tjenesten til å sjekke en rekke konkursryttere og deres selskaper. Resultatet overrasket: I en rekke tilfeller ble man anbefalt å bruke selskaper eid, driftet eller kontrollert av personer med aktive konkurskarantener.

Konfrontert med funnene, forteller Tinnlund at tjenesten ble avviklet tidligere samme dag: - Den gjorde at flere useriøse aktører framsto som seriøse. Vi kan ikke tilby en slik bakgrunnssjekk av firmaer igjen, før registeret over konkurskarantener åpnes, sier Tinnlund.

Jobbes i departementet

I desember fikk Arbeiderpartiet med seg Stortinget på et vedtak om å åpne registeret over konkurskarantener:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om lovbrudd som er relevant for næringsvirksomheten som bør gjøres offentlig tilgjengelig».I regjeringen er arbeidet i med å vurdere løsninger.

STATSSEKRETÆR: Sveinung Rotevatn (V). Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
STATSSEKRETÆR: Sveinung Rotevatn (V). Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

- Justisdepartementet jobber med vedtaket fra Stortinget nå. Vi vurderer blant annet publiseringsform for konkurskarantener og eventuelle personvernhensyn, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V).

Han forteller at departementet foreløpig ikke har vurdert åpenhet om næringsforbud, men er ikke fremmed for å se på det.

- Det kan godt hende at mer åpenhet rundt næringsforbud også bør vurderes i samme runde, sier Rotevatn.

- Ikke brenn rapportene

Leder av Konkursrådet Knut Ro er bekymret for at mye informasjon går tapt når EUs personvervforordning trår i kraft. Da kan bostyrerne bli nødt til å kvitte seg med borapporter som er eldre enn fem år. Politiet er en hyppig «kunde» hos bostyrerne i jakten på informasjon om selskaper og personer de etterforsker. Ro etterlyser at politikerne ser på saken.

- Vi vil se nærmere på saken. Ikke brenn rapportene, er Tajiks svar til Ro.