HAR MØTT BREIVIK TRE GANGER: Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Foto: Anita Arntzen/Dagbladet
HAR MØTT BREIVIK TRE GANGER: Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Foto: Anita Arntzen/DagbladetVis mer

Slik skal ekspertene inn i Breiviks hode

De to rettpsykiatriske sakkyndige spør Anders Behring Breivik om barndom, oppvekst, skole, arbeidsliv, forhold. Om to måneder leverer de sin konklusjon om hans mentale helse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ILA FENGSEL (Dagbladet): I løpet av fem samtaler med Anders Behring Breivik skal de to rettspsykiatrisk sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim vurdere hans mentale helse og hans tilregnelighet. Denne uka møtte de ham på nytt i Ila fengsel og forvaringsanstalt.

I praksis er det disse to som avgjør hans skjebne. Det skjer svært sjelden i norske rettssaker at de sakkyndiges vurderinger ikke legges til grunn.

- Etter hva jeg får opplyst har han hatt tre samtaler med dem. Denne samtalen var den tredje. Samtalene gjøres gjennom en glassvegg i fengselet. Han samarbeider med de sakkyndige, sier Anders Behring Breiviks advokat Geir Lippestad til Dagbladet.

Denne ukas samtale varte i to timer og 40 minutter.

Verken Torgeir Husby eller Synne Sørheim vil kommentere saken overfor Dagbladet.

Undersøker alt i Breiviks bakgrunn
For å komme fram til sin konklusjon begynner de sakkyndige arbeidet med å se på saksdokumentene fra etterforskningen, ofte også opptak av avhør.

- Vi går ofte gjennom filmene for å se hva de kan gi oss av opplysninger som belyser det vi skal besvare. Da ser vi på oppførselen til tiltalte, hvordan han svarer, om han snakker lite eller mye, om det er nydannelser av ord, om han har ticks, underligheter også videre, sier rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl til Dagbladet. Han har vært sakkyndig i en rekke saker, blant annet Lommemannsaken.

Samtalene er trinn to. Møtene med Breivik foregår som en vanlig, klinisk samtale med sikte på å finne ut om han har vært bevisstløs, psykotisk eller har hatt psykisk utviklingshemming av alvorlig grad. Dette er det som ifølge straffeloven vil gjøre ham straffri. I samtalene går de to sakkyndige gjennom hans bakgrunn, oppvekst, skolehistorie, utdannelse og alle andre forhold som kan si noe om hans psykiske tilstand i dag.

SAMARBEIDER MED RETTSPSYKIATERNE: Anders Behring Breivik ba opprinnelig om japanske rettssakkyndige, men godtar og samarbeider med de to norske som ble oppnevnt.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SAMARBEIDER MED RETTSPSYKIATERNE: Anders Behring Breivik ba opprinnelig om japanske rettssakkyndige, men godtar og samarbeider med de to norske som ble oppnevnt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Vi har en mal hvor vi går gjennom hele bakgrunnshistorien opp til i dag med vedkommende, som vi kaller observanden. Dette skal være en utredende undersøkelse, samtidig som vi snakker med vedkommende med et klinisk blikk. I løpet av undersøkelsen vil det kanskje komme fram usikkerhet når det gjelder evnenivå, personlighet, tilstedeværelse av psykiske symptomer eller ikke, sier Grøndahl.

De sakkyndige henter også inn helseopplysninger om klienten samtykker, som journaler, rapporter fra innleggelser, all kontakt med psykisk helsevern og oversikt fra fastlege. Det kan også være relevant med kroppslige forhold som har noe å si for psykisk tilstand.

- I tillegg kan sakkyndige hente tilleggsopplysninger fra venner, familie, tidligere kjærester. Dette kan være viktige opplysninger, sier Grøndahl.

De sakkyndige skal antakelig også vurdere risikoen for at Breivik begår nye straffbare forhold.

Flere forsøker å lure
Det finnes en rekke eksempler på at tiltalte forsøker å lure de rettssakkyndige.

- Noen er syke og vil gjerne fremstå som friske. Da må vi grave i dybden. Så er det omvendt, det hender at folk er friske og vil være syke. Dette har vi et rimelig trenet blikk for og vi har i bakhodet at det kan skje. Vi kan bruke tilleggsundersøkelser dersom vi er veldig i tvil, sier Grøndahl.

Kan bruke skjema I tillegg kan de sakkyndige bruke ulike skjema. Skjemaet «HCR 20» brukes til å vurdere risikoen for vold. Her vurderer ekspertene om Breivik har hatt ustabilitet i forhold, rusmisbruk, problemer i arbeidslivet, psykiske lidelser, tidlig mistilpasning, personlighetsforstyrrelse, manglende innsikt, negative holdninger, emosjonell ustabilitet, urealistiske fremtidsplaner, stress, manglende nettverk.

For å vurdere mulige psykotiske trekk brukes skjemaet «PCL-SV.» Her vurderes om Breivik ikke bryr seg om regler og bestemmelser, påfører andre problemer, er upålitelig blant annet i relasjoner og med penger, om han har urealistiske langtidsplaner, om han har blitt forsørget av venner og familie, om han har dårlige attester fra skole og arbeidsliv og om han har hatt antisosial atferd.

Kan overkjøres Det er retten som til slutt avgjør om de vil slutte seg til de rettssakkyndiges vurdering, noe de stort sett gjør.

- Det finnes sjeldne eksempler på at de ikke gjør det, jeg har selv opplevd dette én gang i mine nær 100 saker. Det viser at systemet fungerer som det skal, sakkyndige skal gi råd og veilede retten. Det er i prinsippet opp til retten om de vil følge vår vurdering eller ikke, sier Grøndahl.

Uansett om Breivik blir kjent tilregnelig eller ikke blir det høyst sannsynligvis rettssak. Om han vurderes utilregnelig vil han bli overført til tvungen, psykisk helsevern. Men også dette kan endre seg over tid.

I en fersk dom fra Høyesterett ble en 55-åring overført fra psykisk helsevern til Ila fengsel. Han ble av de rettssakskyndige funnet å være psykotisk og utilregnelig, og frifunnet i straffesaken mot ham for sju år siden. Senere konkluderte en psykolog med at han var for frisk til å holdes i psykiatrien. Han ble derfor fengslet. Det er en bestemmelse i psykisk helsevernlov som åpner for å overføre personer fra psykiatrien til fengsel når vedkommende ikke lenger er utilregnelig og det er fare for gjentakelse. Dette er første gang bestemmelsen har blitt brukt.

HAR VÆRT RETTSSAKSKYNDIG I NÆR 100 SAKER: Psykolog Pål Grøndahl forteller hvordan ekspertene går fram når de skal vurdere tiltalte.
Foto: Lise Åserud / Scanpix
HAR VÆRT RETTSSAKSKYNDIG I NÆR 100 SAKER: Psykolog Pål Grøndahl forteller hvordan ekspertene går fram når de skal vurdere tiltalte. Foto: Lise Åserud / Scanpix Vis mer