TØFFE TAK: Det er ventet tøffe tak når budsjettforhandlingene starter onsdag. Knut Arild Hareide og KrF vil være diplomatiske i håp om å lande en avtale som partiene til både Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande kan stille seg bak. Arkivfoto: Aftenposten / NTB Scanpix
TØFFE TAK: Det er ventet tøffe tak når budsjettforhandlingene starter onsdag. Knut Arild Hareide og KrF vil være diplomatiske i håp om å lande en avtale som partiene til både Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande kan stille seg bak. Arkivfoto: Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Statsbudsjettet 2017

Slik skal Hareide unngå krangelen som kan ødelegge alt

Knut Arild Hareide og KrF vil innta rollen som fredsmekler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi stiller ingen ultimatum.

Beskjeden fra KrF-leder Knut Arild Hareide var klar da han mandag la fram partiets alternative statsbudsjett. Mens Venstre rasler med sablene og i ulike ordelag har truet med både budsjett- og regjeringskrise, går KrF inn i budsjettforhandlingene med en mer diplomatisk tone.

- Vi skal gjøre det vi kan for å bli enige alle fire, utdypet Hareide, og gjentok beskjeden om at KrF ikke kommer til å undertegne et budsjett uten Venstre.

- Det var fire partier som skrev under på samarbeidsavtalen, og jeg ser ikke for meg at det bare er tre partier som står bak en budsjettavtale.

- Fredsmegler

Basert på Venstres knallharde klimakrav, deriblant en flat CO2-avgift, så er det tungt diplomati som skal til dersom alle fire skal bli enige. Der er KrF forberedt på å bidra.

- Jeg vil si at regjeringen har stilt tydeligere ultimatum enn Venstre, men vi ser oss i en fredsmeklerrolle denne høsten, sier Hareide til Dagbladet.

Det gjenspeiler seg også i flere av punktene i KrFs alternative budsjett.

*Klimakrav: KrF foreslår både høyere drivstoffavgifter enn regjeringen og vil gjøre elbilen mer konkurransedyktig gjennom økt engangsavgift og videreføring av dagens årsavgift. Men dette er ikke noen ultimatum.

- Vi har en rekke tiltak på klimasiden, men vi sier ikke at det ene eller andre tiltaket på plass, så lenge utslippene går ned. Men det er nok klimaspørsmålet som blir det vanskeligste i budsjettforhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

*Grønt skatteskifte: I motsetning til Venstre, er KrF ikke bastante på at det grønne skatteskiftet må være et nullsumspill, hvor økte avgifter på miljøskadelig atferd nødvendigvis kompenseres på tiltak som er direkte miljøvennlige.

- Vi har aldri lagt det til grunn. Det skal lønne seg å opptre miljøvennlig. Men om vi gir det tilbake gjennom velferdstilbud, så er det de samme menneskene som får nytte av det.

*Kontantstøtten: KrF vil øke kontantstøtten med 50 prosent fra 6.000 til 9.000 kroner i måneden - en av partiets store hjertesaker. Selv ikke her vil KrF bruke ordet ultimatum, men til tross for motstand fra både høyresiden og venstresiden, har de tro på en løsning:

- Vi har greid det før, så intet er umulig, sier KrFs forhandlingsleder Hans Olav Syversen, og viser til samarbeidsavtalen:

- Der står det klart og tydelig at man skal ha en politikk der familien gis valgfrihet. Du skal være veldig dårlig til å lese hvis du ikke skjønner at det i den konteksten betyr barnehage og kontantstøtte, sier Syversen.

*Kvoteflyktninger: Etter et halvt år med lavt antall asylankomster, tok Hareide i august til orde for at statsbudsjettet burde åpne for flere kvoteflyktninger, et forslag innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug raskt slo ned. Også her viser KrF nå moderasjon, og inkluderer ikke dette i sitt alternativt budsjett:

- Men dette handler ikke om «fredsmekling». Verken Ap eller Sp har tatt til orde for det samme, og det står også i asylavtalen at en økning skal vurderes mot slutten av perioden. Derfor venter vi til revidert nasjonalbudsjett, sier Hareide.