Slik skal Irak angripes

En ny Golfkrig er bare timer unna. Med hjelp av norske forsvars-eksperter ser Dagbladet på hvordan starten på krigen vil bli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et rakett- og bombeangrep verden aldri har sett maken til: I løpet av de første 48 timene av USAs krig mot Irak vil inntil ett tusen kryssermissiler og 2000 presisjonsstyrte bomber slå ut det meste av Saddam Husseins forsvarsanlegg. Tusenvis av soldater går trolig den sikre død i møte, men heller ikke sivilbefolkningen vil bli spart.

DET ER DETTE bomberegnet USA håper vil skremme Saddams soldater til overgivelse.

Egentlig er krigen allerede i gang, og det har den vært lenge. Angrepene mot irakiske radaranlegg, varslingssystemer, luftvernbatterier og sambandsbunkere er intensivert de siste dagene. I det sørlige Irak kan Saddams øverstkommanderende, den beryktede general Ali Hassan al-Majid, også kjent som «Kjemiske Ali», få problemer med å snakke med Saddam i Bagdad uten å bli avlyttet av amerikanerne.

Flere og flere amerikanske og britiske spesialstyrker opererer på irakisk jord. De er inne i det vestlige Irak, kanskje også lenger sør og lenger nord. De har rekognosert, spionert og planlagt. Med toppmoderne teknologisk utstyr opererer disse soldatene i nattas mulm og mørke.

I det vestlige Irak har spesialstyrkene etter alt å dømme full oversikt over rakettbasene som i 1991 skjøt Scud-raketter mot Israel. Lenger inne i landet har andre spesialstyrker trolig posisjonert seg for å kunne ta kontroll over bruer, viktige veier, flyplasser, oljeinstallasjoner og andre nøkkelpunkter.

FOR DE AMERIKANSKE soldatene som rykker fram fra Kuwait og kanskje fra det kurdiskstyrte Nord-Irak, skal møte venner på veien. Mange steder vil de komme til dekket bord.

Går missil- og bombeangrepene greit, vil bakkestyrkene settes inn nesten umiddelbart, i motsetning til under Golfkrigen i 1991. Samtidig vil soldater bli fløyet inn i områder nærmere Bagdad, der spesialstyrkene allerede vil være på plass.

Oberstløytnant Gjermund Eide ved Forsvarets Stabsskole i Oslo har sett nærmere på hvordan amerikanerne vil operere når de skal etablere bruhoder inne i Irak.

Først vil man sikre seg luftherredømme både over innflygingsruta og over selve området som skal erobres. Om nødvendig vil militære mål bli bombet fra lufta. Deretter vil fallskjermsoldater bli sluppet ut fra stor høyde, kanskje så mye som 20000 fot. Når de er på plass, vil infanterisoldater og lettere utstyr bli landsatt med helikoptre. Amerikanske og britiske fly vil være i lufta over området hele tida, og det vil bli brukt støysendere mot irakernes sambandsutstyr, om det fremdeles er intakt.

- Faren for disse soldatene er at de kan bli utsatt for artilleribeskytning fra irakerne, sier Gjermund Eide. Fordelen de har er at de kan få umiddelbar luftstøtte.

Amerikanerne kan takke Saddam for at han har bygd så mange militære flyplasser rundt i landet. Det vil gjøre det langt lettere å landsette soldater og utstyr med store transportfly inne i Irak.

Med bruhodet etablert er det i teorien bare å vente på bakkestyrkene som kommer landeveien. Men det er slett ikke sikkert at alt kommer til å gå så glatt.

ALLEREDE NÅR de amerikanske og britiske soldatene rykker inn fra Kuwait, vil man se om de regulære irakiske soldatene yter motstand. I løpet av de siste dagene er det sluppet seks millioner flygeblad i dette området, først og fremst for å oppfordre disse soldatene til å overgi seg. Gir hærstyrkene seg lett, vil de amerikanske invasjonssoldatene rykke raskt fram mot Bagdad. Motstanden vil bli hardere etter hvert som man nærmer seg den irakiske hovedstaden.

- Det vil trolig ta mellom to og sju dager før amerikanerne har sirklet inn de store irakiske byene, sier kommandørkaptein Nils Helle som leder mediegruppa ved Forsvarets Stabsskole. Han tror en krig kan vare fra en til fire uker.

- Men dette kan forandre seg hvis Saddam lykkes i å involvere Israel eller at det blir utført alvorlige terrorhandlinger, sier Helle.

Storbyen Basra i Sør-Irak vil ifølge avisa The New York Times være et av de tidligste målene. Her er majoriteten av innbyggerne sjiamuslimer, og amerikanernes håp er at disse vil ønske britiske og amerikanske soldater velkommen med flagg og omfavnelser. Om noe slikt vil skje, gjenstår å se.

Det store spørsmålet er hvor mye våpen Saddam har å sette inn mot invasjonsstyrkene og om han vil bruke kjemiske stridsmidler. Han har halvparten av sine al-Samoud-raketter igjen etter at han i forsøk på å unngå krig ødela den andre halvparten. Men både utstyrsmessig og teknologisk er dette en kamp mellom David og Goliat. Det er først og fremst i en bykrig at irakerne kan by på virkelig motstand.

TROLIG KOMMER KRIGEN natt til i morgen eller natt til fredag. En del kan avhenge av været. Det er meldt regn i Bagdad lørdag. Det er en stor fordel for amerikanerne som har toppmoderne teknologiske våpen. Men det kan også bli sandstormer i det nordlige Kuwait og det sørlige Irak de nærmeste dagene. Det begrenser aktiviteten til amerikanske helikoptre.

For sivilbefolkningen i Nord-Irak vil været være et større problem. Til helga er det meldt om minusgrader ved byene Mosul og Kirkuk. Da blir det ikke lett for folk som må flykte fra bomber og granater.

SLIK BLIR KRIGEN: <a href=http://www.dagbladet.no/download/grafikk_irak_stor3.jpg>Klikk her for å se grafikken i full størrelse</a>