Slik skal juryen arbeide

LILLESTRØM (Dagbladet): Onsdag trekker juryen i trippeldrapssaken seg tilbake for å avgjøre om de fire tiltalte medvirket til mordene i kårboligen natt til pinseaften 1999.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det vanskeligste punktet er den påståtte overleveringen av drapsvåpenet, en revolver, fra Lars til Per og Veronica 3. april samme år. Tror juryen på Lars, kan bare et under redde ekteparet fra 21 års fengsel.

Men bare ti av de 12 jurymedlemmene får være med og dømme. Det betyr at to jurymedlemmer har sittet om lag 250 timer i retten for bare å gå hjem, når de ti skal avgjøre norgeshistoriens mest omtalte drapssak.

Utvelgelsen av de to skjer ved loddtrekning i regi av sakens administrator, lagmann Odd Jarl Pedersen. Juryformannen er skjermet, og skal uansett være med saken ut. Juryens arbeid kan ta hele uka, fordi det kan bli stilt tilleggsspørsmål om medvirkning til uaktsomt drap for en eller alle fire. Bevismaterialet er formidabelt.

Løgn og forfalskning

Orderud-saken går inn i sin siste uke på Åråsen stadion på Lillestrøm. Dette blir på alle måter juryens uke. Saken startet 14. januar. De første tre ukene var det de tiltalte som sto i fokus gjennom sine politiforklaringer.

Det eneste oppsiktsvekkende nye var at Per innrømmet nok en løgn. Han hadde forfalsket sin fars underskrift på en kjøpekontrakt. Og ikke nok med det. Han hadde sagt til en fetter at det var mora som hadde skrevet farens navn på den omtalte kontrakten.

Hele Norge kommer til å rette oppmerksomheten mot de ti jurymedlemmene når de onsdag kveld eller kanskje først torsdag kommer ut av rådslagningsrommet.

Da har de ved avstemningen seg imellom svart på de 24 spørsmålene for de fire tiltalte som knytter seg til trippeldrapet.

Ja eller nei

For at svaret skal bli ja, må mer enn seks medlemmer av juryen stemme ja. Det betyr at hvis fire svarer nei, er svaret på spørsmålet nei, som betyr frifinnelse. De fire tiltalte skal vurderes hver for seg. Når juryformann Arill Bråthen reiser seg og, direkte på TV og radio, leser opp svarene, vil han ved hvert spørsmål si, hvis svaret er ja, at det er med mer enn seks stemmer.

Er svaret nei, svarer han bare nei, uten å angi stemmetallene internt. De omfattende interne rådslagningene og stemmegivningene skal ifølge reglementet for all framtid bare være kjent av de ti som deltar.

Svarer juryen ja på samtlige 24 spørsmål, er de fire funnet skyldig i medvirkning til overlagt drap på tre mennesker. Svarer juryen tilsvarende nei, er alle frifunnet. Men det kan komme tilleggsspørsmål om uaktsom skyld.

Det fins flere mulige scenarier. Ett av dem er at Per, Veronica og Kristin blir funnet skyldig etter tiltalen, og at Lars går fri, som i herredsretten. Et slikt utfall vil helt sikkert utløse et tilleggsspørsmål til juryen for Lars, for at han uaktsomt har medvirket til trippeldrapet. Det var slik uaktsomhet Lars ble dømt for i herredsretten.

Opp på nytt

Muligheten er også til stede for at alle fire får et slikt tilleggsspørsmål, hvis svarene på de 24 første spørsmålene er nei for de tiltalte.

Forutsetningen for at juryens svar er gyldige, er imidlertid at de tre juridiske dommerne godtar deres avgjørelse. Mener de at svarene er åpenbart gale, må Orderud-saken opp på nytt for Eidsivating lagmannsrett til høsten, uten jury, men med tre juridiske dommere og fire lekfolk som sammen avgjør både skyld og straffeutmåling.

Blir en eller flere av de tiltalte funnet skyldig på ett eller flere punkter, og dommerne godtar kjennelsen, faller dom trolig på Hamar 5. april.