Slik skal Kursk heves

Når det norske dykkerskipet Mayo ankommer havaristedet, starter tidenes kanskje vanskeligste og farligste bergingsoperasjon til sjøs. Mye kan gå galt før Kursk igjen ser overflaten. Se videoen som viser hvordan bergingen skal foregå!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det norske skipet Mayo ankommer Kirkenes fredag, og over helgen er de ventet på stedet Kursk sank 12. august i fjor. Da starter det omfattende, kompliserte og farlige arbeidet med å heve den 18 000 tonn tunge atomdrevne ubåten fra 108 meters dyp. Selve hevinga skal ifølge planen skje midt i september.

Før det skal dykkerne i Grimstad-selskapet DSND Subsea sørge for at operasjonen blir så sikker som mulig. De skal blant annet rekognosere området, rydde unna eksplosiver og fjerne slammet som suger ubåten ned mot havbunnen. De skal også bore 26 hull for stålwirene som skal dra båten.

Se data-animasjonen som viser hvordan Kursk skal heves fra havbunnen og fraktes til Murmansk.

Les mer på infosida til nederlandske Mammoet som har ansvaret for Kursk-hevinga.

Ingen norske dykkere

Det var en stolt administrerende direktør i Subsea, Geir Aune, som i dag innkalte til pressekonferanse for å fortelle hvordan Kursk skal heves med norsk hjelp.

- Det er en viktig anerkjennelse av vårt firma at vi ble valgt til å gjennomføre undervannsarbeidet i forbindelse med hevinga, sier Aune.

Likevel er det ingen norske dykkere blant de 25 utvalgte. Det er flest briter, en amerikaner og noen russere.

- Etter kjempejobben de norske dykkerne gjorde etter havariet, hadde det ikke vært et poeng å bruke disse nå også?

- Svært mange av våre dykkere ønsket å være med, og det var ikke viktig for oss å ha med nordmenn. De som skal gjøre jobben, er høyst kvalifiserte, sier Aune til Dagbladet.no.

Viktig for Putin

Tidligere øverstkommanderende for Nord-Norge, admiral Einar Skorgen, er ansatt som informasjonsansvarlig hos Subsea i forbindelse med Kursk-jobben. Han hadde en nøkkelrolle på norsk side etter havariet, og gleder seg til å følge Kursk-saken til veis ende.

- Det hadde vært ok med norske dykkere, og gjerne de som allerede har vært i vraket. Subsea tok de beste de hadde tilgjengelig blant sine ansatte, og det kan være like lurt. Det er viktig at de som utfører jobben allerede er innarbeidet som lag, sier Skorgen til Dagbladet.no.

Han tror russerne vil være mye proffere med det praktiske arbeidet og i mediehåndteringen denne gangen. Som Subsea-ansatt er han kontraktbundet til å klarere all presseinformasjon med russiske myndigheter. Men skulle noe gå galt, er det hensynet til sikkerheten som veier tyngst.

- Vi vil umiddelbart gå ut med informasjon av kritisk art, så får vi heller ta eventuell kritikk fra russerne i ettertid, lover den tidligere admiralen.

Russerne har lagt mye prestisje i at Kursk-hevinga skal lykkes, og president Vladimir Putin har lovet de etterlatte at samtlige besetningsmedlemmer skal bringes ut av vraket.

- De som sitter med ansvaret i Russland vil svært gjerne at dette skal gå etter planen, men vi vil ikke la oss presse til å gå på akkord med sikkerheten, fastslår Skorgen.

Ville hatt mer tid

Dykkerskipet Mayo

  • 90 meter langt og 18 meter bredt
  • To dykkerklokker
  • Mannskap på 80 - deriblant flere nordmenn
  • Britiske, amerikanske og russiske dykkere
  • Annen info: Bygget 1987, registrert i Bahamas, 12 knot, 4294 bruttotonn

Han understreker at det er mye som kan gå galt under den drøyt to måneder lange operasjonen.

- To aktive reaktorer har vært om bord, og det har aldri vært utført en berging hvor man vet så lite om hva som er i reaktorrommet. I tillegg kommer faren for eksplosiver og torpedoer. Denne bergingen skårer svært høyt på risikoskalaen, fastholder den tidligere sjefen for ubåtvesenet i Norge.

Andre alvorlige farer er dårlig vær, radioaktiv lekkasje og alt mulig som kan gå galt under den svært teknisk kompliserte operasjonen. Bellona la forrige uke fram en ti-punkts-liste over ting som kan gå galt under Kursk-hevinga. Av alle usikkerhets-momentene framhever Subsea tiden som den viktigste.

- Det er veldig mye som skal gjøres, og mye som kan ta lenger tid enn antatt. Dette må skje før vinteren kommer i Barentshavet, sier Subsea-sjef Aune.

- Russernes mål er å ha Kursk i havn i Murmansk i midten av september. Er det realistisk?

- Det vil jeg ikke ha noen formening om, sier Aune.

Slik heves ubåten Kursk

  • Dykkerskipet Mayo ankommer havaristedet tidlig neste uke. De første dagene går med til målinger og forberedelser.
  • Rekognoseringsdykkene er svært viktige. Ubåten og området rundt skal kartlegges grundig med tanke på eksplosiver. Alt farlig materiell må fjernes.
  • Prammen Giant blir trukket fra Nederland med sa geutstyr. To hydrauliske maskiner blir festet på hver side 20 meter fra Kursk. En wire mellom disse skal sage løs den ødelagte baugen på Kursk som skal bli liggende igjen på bunnen.
  • Ingen dykkere vil være i vannet under saginga i tilfelle wiren treffer uoppdagete eksplosiver.
  • Mest mulig slam blåses bort for at ubåten ikke skal suges fast til bunnen under hevinga.
  • Dykkerne borer 26 hull gjennom to skrog, og stålwire med hydrauliske plugger festes i hullene.
  • Giant har 26 hydrauliske løfteanordninger som styres via data. Det kan være 2 meter høye bølger uten at det påvirker arbeidet. Kursk blir heist opp og hektes fast til Giant.
  • Prammen med ubåten blir så dratt til havn i Murmansk. To pongtonger hever prammen slik at den kommer hel t inn til dokkinga.
  • Kursk plasseres på puter, og Giant trekker seg ut.
  • Dykkerne skal ikke inn i ubåten, og planen er at de gjenværende 106 likene skal hentes ut i havn.
FØLGER KURSK-HEVINGA: Tidligere admiral Einar Skorgen vil holde pressen informert om arbeidet til DSND Subsea. De utfører undervannsarbeidet under Kursk-hevinga.
<B>SAGER LØS:</B> Først skal den skadde frontdelen sages løs fra resten av Kursk.
<B>HEVER:</B> Deretter festes stålwire i 26 hull slik at ubåten kan heves til overflata.
<B>FRAKTER:</B> Oppe på havoverflata blir Kursk fraktet inn til Murmansk.