MEST KJENTE BORTFØRINGSSAK: Tilbakeføringen av barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock til Norge i 2009 skapte store reaksjoner. Bortføringssaken er blant de mest omtalte. Barna var elever her på Khalil Gibran School i to og et halvt år.  Foto: Sveinung U. Ystad/Dagbladet
MEST KJENTE BORTFØRINGSSAK: Tilbakeføringen av barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock til Norge i 2009 skapte store reaksjoner. Bortføringssaken er blant de mest omtalte. Barna var elever her på Khalil Gibran School i to og et halvt år. Foto: Sveinung U. Ystad/DagbladetVis mer

Slik skal norske myndigheter bekjempe barnebortføring

Ekteskap på tvers av grensene har sørget for økning i antallet bortførte barn. Se de foreslåtte tiltakene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bedre varsling, omorgansering og mekling er blant forslagene til en arbeidsgruppe som har jobbet med tiltak som skal stanse det høye antallet barnebortføringer til og fra Norge.

Norske myndigheter er bekymret for trenden - som bare øker. Tallenes tale er klare: I 2005 var det registrert totalt 62 botygøtyr barn, mens det i fjor var registrert hele 103. Det er nesten en dobling.

Blant forslagene er arbeidsgruppa foreslår er følgende:
• Varsling ved utsteding av pass for barn
- Det er et forebyggende tiltak. Barn må ofte skaffe pass like før det skal til utlandet, så det vil være en god indikasjon på at noe er i ferd med å skje - og få stoppet det, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet til Dagbladet.

• Styrking av familevernkontor
- Mange familier er innom et familievernkontor når familien er i en sårbar fase eller gjennomgår en krise. Hvis det er bedre kunnskap der om hva de skal se etter, kan man da også finne ut om noe er i ferd med å skje, sier Brein-Karlsen.

• Tidsbegrensninger
Rask saksbehandling både i departement og domstolen er viktig i barnebortføringssakene. Arbeidsgruppa anser det som viktig at barnet ikke må leve lenge i en situasjon der det er uavklart om barnet skal tilbakeleveres eller bli boende i landet det er bortført til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Internasjonal mekling
Leder av arbeidsgruppa, dommer Torunn Elise Kvisberg, trekker internasjonal mekling fram som noe av det viktigste tiltaket.

TJUKK RAPPORT: Arbeidsgruppa har laget en nesten 200 sider lang rapport om barnebortføring. Rapporten ble overlevert til regjeringen i ettermiddag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TJUKK RAPPORT: Arbeidsgruppa har laget en nesten 200 sider lang rapport om barnebortføring. Rapporten ble overlevert til regjeringen i ettermiddag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Den skal fungere slik at når en norsk domstol får et tilbakeleveringskrav, så skal det forsøkes å mekle først. Da kan dommeren kalle på et utvalg av internasjonale familiemeklere, så innkalles det til et eget rettsmøte der det mekles mellom foreldrene, sier Kvisberg.

- Det beste er om foreldrene selv finner en løsning.

• Opprettelse av spesialenhet i Utenriksdepartementet
Arbeidsgruppa foreslår også omorgansering og styrking av Utenriksdepartementet.

- I dag ligger sakene som en del av porteføljen til en som jobber med barn generelt, men vi mener det må på plass en spesialenhet i Norge. Systemet er for sårbart i dag - blant annet når det handler om sykdom, ferier og når personen slutter i jobben. Vi foreslår å etablere et fagmiljø for det, sier dommeren.

• Styrke barnevernet
- Barnevernet kan ha en sentral rolle når det gjelder både forebygging før en barnebortføring og oppfølging etter en tilbakelevering. Det kan oppleves som vanskelig eller traumatisk å bli bortført og tatt bort fra en av foreldrene, men det kan også oppleves som vanskelig å komme tilbake etter flere år i et annet land, sier statssekretær Maria Hoff Aanes.
 
- Vi tror også det kan gjøres viktig forebyggende arbeid i blant annet familieverntjenesten, særlig i høykonfliktsaker, sier statssekretæren.
 
Hun er glad for at arbeidsgruppa har lagt særlig vekt på å ivareta hensynet til barnets beste i en slik situasjon.
 
- Vi vil se på lovverket som ligger i Barne- og likestillingsdepartementet for å  vurdere hvordan det kan styrke barnes situasjon og rettssikkerhet, sier Hoff Aanes.

MOTTOK RAPPORTEN: Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), mottok fredag rapporten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MOTTOK RAPPORTEN: Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), mottok fredag rapporten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

• Egen kontaktperson i politiet
Arbeidsgruppa foreslår at det opprettes en kontaktperson/koordinator for barnebortføringssaker i alle landets politidistrikt.

• Amnesti for barnebortførere
Arbeidsgruppa mener den som har bortført barnet eller barna bør få et tilbud om å slippe straff dersom barnebortføreren tar barnet med tilbake til Norge.

• Les hele rapporten her (pdf)

Også tiltak som ikke arbeidsgruppa har sett på, fordi det allerede er under utarbeidelse, er statssekretær Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet opptatt av. Her nevner han spesielt det å stanse økonomiske ytelser for de som bortfører barn.

- Det kan være effektivt for å hindre at de tar med seg barna ut av landet, sier Brein-Karlsen.

INTERNASJONAL MEKLING: Dommer i Sør-Gudbrandsdal Tingrett, Torunn Elise Kvisberg, har ledet arbeidsgruppa og trekker fram internasjonal mekling som et av de viktigste tiltakene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
INTERNASJONAL MEKLING: Dommer i Sør-Gudbrandsdal Tingrett, Torunn Elise Kvisberg, har ledet arbeidsgruppa og trekker fram internasjonal mekling som et av de viktigste tiltakene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer