POLITIADVOKAT: Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby er blant de som kan følge avhørene. Foto: AFP/JONATHAN NACKSTRAND/Scanpix
POLITIADVOKAT: Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby er blant de som kan følge avhørene. Foto: AFP/JONATHAN NACKSTRAND/ScanpixVis mer

Slik skal politiet knekke terroristen

Politiet må utnytte Anders Behring Breiviks stormannsgalskap. Avhørsekspert tror han til slutt vil bryte sammen og angre på terrorhandlingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Terroristen Anders Behring Breivik satt i går i et langt avhør på politihuset på Grønland i Oslo.

Det var det første konfronterende avhøret med massedrapsmannen, og politiet hadde på forhånd signalisert at det ville bli tøffere enn de første avhørene.

- Han er meget villig til å forklare seg, vi har ingen problemer med å få informasjon fra ham, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby til Dagbladet.

Viser verken glede eller sinne - Han er artikulert og profesjonell, sier forsvarer Geir Lippestad om Behring Breiviks adferd i avhøret.

Det har bare vært tre personer i avhørsrommet, Behring Breivik, hans advokat Geir Lippestad og politiets avhørsleder. Samtidig filmes avhøret, og flere etterforskere følger med på TV i et annet rom. Også politiadvokatene har mulighet til å følge med.

32-åringen gir ifølge Lippestad uttrykk for at han har det vanskelig på isolatcella. Men han har hittil ikke vist tegn til anger. Han viser heller ikke glede eller sinne.

- Det er ingen spørsmål som har påvirket ham mer enn andre, sier Lippestad.

Paranoide trekk Sven Christianson, professor i rettspsykologi og ekspert på avhør av kriminelle, er sikker på at politiet har vurdert Behring Breiviks personlighet før de har valgt strategi for avhørene.

Christianson mener Behring Breivik har paranoide trekk, samtidig som han har trekk av stormannsgalskap.

- Politiet må tilpasse seg det for å få ut mest mulig informasjon, sier Christianson, som også underviser norske polititjenestemenn i avhørsteknikk.

- Ofte kan det være lurt at etterforskeren etablerer en slags personlig kontakt med siktede. Men Behring Breivik ser ut til å ha delvis paranoide trekk, og da bør man ikke komme for nær. Da vil det lønne seg mer med en nærmest forretningsmessig distanse og nøytral tone, samtidig som han må føle en trygghet, sier Christianson til Dagbladet.

- Behring Breivik har også tydeligvis et opphøyd selvbilde og grandiose trekk. Slike personer prater i vei. De vil vise hvor kunnskapsrike og sterke de er. Det må politiet ikke la seg provosere av, men utnytte og få ham til å snakke mest mulig. Han vil ønske å snakke mye om det han har skrevet i manifestet, men etterforskeren vil klare å få ham inn på andre ting, sier professoren, sier Christianson, som har fulgt saken gjennom mediene og lest deler av terroristens manifest.

Utfordringer Politiets utfordring er å få Breivik til å binde seg mindre til terrormanuset under forklaringene. Politiet sa i helgen at de ikke hadde tatt Behring Breivik i løgn så langt under avhørene.

Blant spørsmålene politiet så raskt som mulig vil ha svar på, er hva Breivik mente med at det finnes «ytterligere to terrorceller» i Norden - hvem disse er, og eventuelt om det brorskapet Breivik skisserer er rent ideologisk, eller om det også er operasjonelt - altså om han kjenner til om det finnes andre personer med konkrete terrorplaner.

- Vil angre Behring Breivik var rolig i de første avhørene. Han sa at han stod bak terrorhandlingene, men erkjente ikke straffskyld. Han viste heller ikke tegn til anger. Christianson tror dette vil endre seg.

- Han opprettholder en fasade og referer til sitt manifest. Det inneholder egentlig ingen genuine ideer, men er mer noe han trenger for å framstille seg som opphøyd og i sentrum. Nå er han isolert, han har ikke kontakten med andre på nettet som tidligere, han får ikke mer næring. Jeg tror han kommer til å forstå mer og mer av tragedien han har skapt, og vil oppleve depresjoner, anger og tomhetsfølelse når han skjønner at han står bak den meningsløse volden.

- Godt rustet Christianson mener det er riktig og viktig at det er en etterforsker i Oslo-politiet som gjennomfører avhørene, og ikke en innleid ekspert.

- I Sverige har vi hatt saker med profilerte eksperter som er blitt hentet inn for å gjennomføre avhørene, hvor man til slutt har mislyktes med å få noen innrømmelser. Det er riktig å bruke en person som kjenner systemet og arbeidsstedet, og heller hente inn hjelp fra spesialister for å få innspill.

Etter det Dagbladet kjenner til har Oslo-politiet vært i kontakt med norske forskningsmiljøer i forberedelsen til avhørene.

- Norsk politi er generelt flinke til å holde seg oppdatert på forskning og åpne for ny kunnskap, og er godt rustet til å takle denne situasjonen, sier Christianson.

- Holde distanse 32-åringen har stilt krav som politiet umulig kan oppfylle for å forklare seg om de påståtte andre terrorcellene.

- Slike krav kan ikke politiet bry seg om. Men en må prøve å vise respekt overfor ham, og unngå å bli for følelsesmessig engasjert, sier professoren.

Det samme gjelder avhørene av alle vitnene i saken.

- En må holde litt distanse for å få ut best mulig informasjon. Etter Estonia-ulykka var det for eksempel et problem at flere i politiet viste så stor medfølelse overfor de involverte at vitner ikke turte å si alt de visste, fordi de ville skåne politifolkene, sier Christianson.