Mutasjonssmitten ser ut til å ha fått fotfeste i Norge, noe som har satt store deler av landet i alarmberedskap.

Skoler har gått fra gult til rødt nivå, og flere tilfeller av smitteutbrudd har ført til stenging av skoler og barnehager lokalt.

Dette til tross for at forskning har vist at skolebarn, i mindre grad en voksne, bidrar til smittespredningen i samfunnet.

Ny fransk forskning, publisert i anerkjente The Lancet Child & Adolescent Health, har sett på coronavirussmitte i barnehager.

22 barnehager

De franske forskerne ville finne ut av i hvilken grad veldig små barn bidrar til spredning av coronaviruset SARS-CoV-2, noe som hittil har vært uklart.

Barn og ansatte i 22 barnehager er omfattet av studien.

Disse ble sammenliknet med ei gruppe sykehusansatte, som ikke jobber med covid-19-pasienter eller barn.

Mellom 4. juni og 3. juli 2020 studerte forskerne 327 barn i alder fra fem måneder til drøyt fire år.

197 barnehageansatte og 164 voksne i sammenlikningsgruppa omfattes også av studien.

Mindre smitte

Forskerne fant rundt halvparten så mange smittetilfeller blant barna som blant både de barnehageansatte og de sykehusansatte.

3,7 prosent av barna og 6,8 prosent av de barnehageansatte hadde hatt coronavirusinfeksjon.

I gruppa av sykehusansatte var 5,5 prosent rammet av covid-19.

Av forskernes analyse, framkommer det at det er mer sannsynlig at barn som har hatt coronavirusinfeksjon er blitt utsatt for smitte av en voksen hjemme enn i barnehagen.

Forskerne understreker imidlertid at det er behov for mer forskning for å få dette bekreftet.

- Grunn til å frykte

Helsedirektoratet er ikke så overrasket over funnene i denne nye studien, tatt i betraktning at undersøkelsene fant sted nokså tidlig under pandemien.

Mer interessant er det å merke seg at direktoratet ikke lenger tør tro på at funnene gir et riktig bilde av barns rolle i smittespredningen.

- Denne franske studien bekrefter at det under den første smittebølgen våren 2020 var begrenset smitte i barnehager, og at de fleste barn ble smittet hjemme, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Det betyr ikke at han er uten bekymring.

- Det er grunn til å frykte at dette er i ferd med å endre seg fordi mer smittsomme virusvarianter nå sprer seg i Europa. Ikke minst ser det ut som smitterisikoen øker innendørs, der mange er samlet og luftutskiftingen er redusert, sier Nakstad og fortsetter:

- Vi har dessverre sett flere smitteklynger i norske skoler de siste ukene og følger dette nøye framover.

- Munnbind i skolene

Lege og vaksineekspert Gunnar Hasle ved Reiseklinikken er enig i at den franske studien for stor del bekrefter tidligere funn.

- Den viser at skoler og barnehager ikke synes å være de viktigste arenaer for smittespredning. Men covid-19 smitter der også, og det er ikke overraskende at smitte innen familier er mer effektivt, sier Hasle.

Han understreker at i den situasjonen vi nå er i må alle tiltak som kan redusere det såkalte reproduksjonstallet, altså hvor mange en coronasmittet smitter videre, vurderes.

- Munnbind i skolene er ett av dem. Det er et tiltak som koster lite, det innvirker ikke på folks levebrød og er lite inngripende. Jeg har selv et barnebarn i Spania som går med munnbind på barneskolen med den største selvfølgelighet. Av omsorg for kosedyrene sine har hun laget munnbind til dem også, sier Hasle.

Videre mener eksperten at Nakstad kan ha gode grunnen til å frykte at situasjonen nå er endtret hva gjelder barns bidrag til smittespredningen.

- Det kan godt hende at de nye virusvariantene i større grad smitter mellom barn, påpeker Hasle.