Krigen i Ukraina

Slik spiller de på Putins paranoia

Vestlig etterretning har funnet en måte å utnytte en viktig russisk sårbarhet.

PARANOID: Vladimir Putin omgir seg med ja-mennesker, og stoler på svært få. Det har vestlig etterretning sett sitt snitt til å utnytte. Foto: Aleksej Maisjev / Sputnik / Kreml via AP
PARANOID: Vladimir Putin omgir seg med ja-mennesker, og stoler på svært få. Det har vestlig etterretning sett sitt snitt til å utnytte. Foto: Aleksej Maisjev / Sputnik / Kreml via AP Vis mer
Publisert

Ukraina var langt bedre forberedt på den russiske invasjonen enn de fleste ville forutsett. Det kan dels skyldes vestlig etterretning.

Eksperter har påpekt at dette misforholdet var avgjørende fra å stanse den russiske framrykningen mot Kyiv.

Motsto angrep

Allerede 24. februar, krigens første dag, klarte ukrainerne å motstå et russisk angrep på militærflyplassen Antonov i Hostomel utenfor den ukrainske hovedstaden.

Ifølge Wall Street Journal ble Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advart om at de ville angripe denne flyplassen av CIA-direktør William Burns personlig under et besøk til Kyiv.

Samtidig sviktet den russiske etterretningen på viktige punkter.

Ei strategisk viktig bru utenfor den sørlige havnebyen Odesa ble bombet ni ganger av russerne. Det tok seks forsøk å gjøre den ufarbar, men russerne fortsatte å angripe.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole Stabsskolen, har tidligere uttalt at russerne trolig har svak etterretning knyttet til skadeomfang etter egne angrep.

Viktig sårbarhet

Selv om russerne nå ser ut til å ha skjerpet etterretningen noe, har de fremdeles en svært viktig sårbarhet som Vesten og Ukraina vet å utnytte, sier Røseth til Dagbladet:

Putins økende paranoia og diktatortendenser.

Etterretningsfolk våger rett og slett ikke si sannheten til Putin om situasjonen på bakken.

- En kan trekke paralleller til kommunistregimet under Sovjetunionen. Man stilte bare spørsmålene som var akseptable. Problemet har gjenoppstått i dagens Russland. Det er bare ja-folk i både beslutningskretsen rundt Putin og etterretningstjenesten, sier Røseth.

Ja-mennesker

Det betyr i hovedsak at den russiske presidenten bare blir fortalt det han ønsker å høre.

- Etterretningen som samles inn støtter opp under en politisk ønskesituasjon. Putin styrer i realiteten etterretningstjenestenes operasjoner, og jeg tror ikke de er flinke til å samle inn informasjon som taler mot Putins oppfatning av situasjonen.

Akkurat dette vet vestlige etterretningstjenester å utnytte. Jo flere utro tjenere som avsløres rundt Putin, jo mer paranoid blir han.

I FLAMMER: Wagner-gruppen kalles ofte «Putins private hær». Ifølge guvernøren i Luhanskregionen, Serhij Hajdaj, har ukrainerne klart å ødelegge en av Wagner-gruppens baser i byen Kadijivka. Video: Telegram. Vis mer

- Man kan skape problemer ved å blåse informasjon som tydeliggjør at man har kilder internt. Det har vi sett eksempler på, sier han.

Denne praksisen gjør det videre enklere for russerne å gjøre feil.

- Det skaper mer frustrasjon og mistillit i systemet rundt Putin. Hvis han ikke stoler på folk, blir heller ikke beslutningene forankret i en bredere krets, sier han.

Kriger i øst

Krigen i Ukraina utspiller seg nå i den østlige Donbas-regionen i tillegg til russiske missilangrep mot byer vest i Ukraina.

- Tidlig i krigen førte russiske etterretningsfeil til at deres militære operasjoner også feilet. Nå er det lettere for dem å drive mer begrenset etterretningsstøtte i et avgrenset område, sier han.

Han legger til at dette ser ut til å fungere bedre enn de tidligere fasene i krigen.

Etterretningsinnsatsen fortsetter for fullt fra begge sider i de seinere fasene av krigen.

- Både teknisk, menneskelig og andre typer etterretning er i full drift, sier han.

Stor prestisje

Både USA og Storbritannia legger stor prestisje i etterretningsseire på bakken i Ukraina. Sistnevnte legger også ut daglige rapporter med informasjon.

- Det er stor prestisje i å offentliggjøre informasjon, fordi fallhøyden er stor om det viser seg ikke å stemme. Skulle de offentliggjøre feilaktig informasjon, vil både motstandere og kritikere tilbakevise det og kalle det desinformasjon, sier han.

Russerne har overlegen ildkraft i Donbas, men ukrainerne mottar stadig mer avanserte våpensystemer fra Vesten.

- Etterretningsstøtten er fremdeles svært viktig. Ukrainerne har vært underlegne med tanke på våpen, men får nå faset inn mer avanserte våpensystemer. Det blir dermed også mer behov for etterretning for å bruke disse, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer