NY ELEV: Prinsesse Ingrid Alexandra bytter fra offentlig skole i Asker til private Oslo internasjonale skole i Bærum. Det forstår kronprinsen at skaper debatt. Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB Scanpix (innfelt) og Nina Hansen / Dagbladet
NY ELEV: Prinsesse Ingrid Alexandra bytter fra offentlig skole i Asker til private Oslo internasjonale skole i Bærum. Det forstår kronprinsen at skaper debatt. Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB Scanpix (innfelt) og Nina Hansen / DagbladetVis mer

Slik sponses prinsesse-skolen av styrtrike venner

Blant velgjørerne er familievennen Ole Robert Reitan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I august begynner prinsesse Ingrid Alexandra (10) på private Oslo internasjonale skole på Bekkestua i Bærum, mens hun hittil har vært elev ved Jansløkka skole i Asker. Kronprins Haakon er ikke overrasket over at avgjørelsen har skapt debatt:

- Jeg forstår at folk har meninger om det valget vi har tatt. Det har vært en vanskelig avgjørelse. Vi har ikke tatt lett på dette, sier kronprinsen til Dagbladet.

Den indre krets Da Oslo internasjonale skole startet opp i 1963, satt det 36 elever ved pultene. Initiativtakerne Margaret Stark, Else Fearnley Hvas og Frida Berents baserte undervisningen på det engelske skolesystemet. I dag har skolen over 600 elever, og en omsetning på 112 millioner kroner.

Én personene som har tilknytning til Oslo Internasjonale skole, og som tilhører kronprinsparets indre krets, er Rema 1000-arving Ole Robert Reitan, som støtter skolen økonomisk. Reitan har deltatt på flere av kronsprinsparets bursdager, og har et nært vennskap med både Mette-Marit og Haakon. Reitan ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

- Ikke rikmannsskole Ikke ei krone er offentlig støtte til skoledrift. Dermed er det foreldre og sponsorer som blar opp millionene.

- Da spør jo folk, er dette en skole for de rike?

- Selv om skolepengene er høye, er ikke Oslo internasjonale skole en rikmannsskole. Det ser man av elevmassen, sier styreleder Ragnar Horn til Dagbladet.

Investoren har ledet skolestiftelsens styre siden 2006. Han deler elevmassen i tre jevnstore kategorier:

Barn av ambassadeansatte:
- Deres foreldre er helt vanlige folk, med arbeid og bosted i Norge i noen år, sier Horn.

Barn av ansatte i internasjonale selskaper:
- Dette er også helt vanlige folk, som kommer for å jobbe i Norge i en periode.

DETT VAR DETT: På bildet drar prinsesse Ingrid Alexandra og foreldrene hjem fra første skoledag på Jansløkka skole i Asker i 2010. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
DETT VAR DETT: På bildet drar prinsesse Ingrid Alexandra og foreldrene hjem fra første skoledag på Jansløkka skole i Asker i 2010. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

Barn av norske foreldre:
- Noen av dem har jobbet i utlandet eller en av foreldrene er fra et annet land. De er gjerne opptatt av utdanning, og bruker sine sparepenger på det.

- Eneste alternativ Gro Larsgård tilhører sistnevnte kategori. For henne var det uaktuelt å sende barna på noe annet enn privatskolen:

- Vi hadde bodd i utlandet i 13 år da de begynte på skolen her, så det var uaktuelt for oss å ha dem på en norsk skole. Det har de aldri tidligere gått på. De er veldig fornøyde, sier hun.

Hun er medlem av foreldreutvalget og ønsker prinsesse Ingrid Alexandra og foreldrene velkommen til skolen:

- De er hjertelig velkomne som alle andre. Dette er et valg foreldre gjør når de føler at det er riktig for barna deres. Kronprinsparet har nok veid for og imot før de bestemte seg, sier Larsgård.

- Et genuint problem Styreleder Ragnar Horn mener spørsmålet om skolepenger gir et feilaktig inntrykk:

- De høye skolepengene er et genuint problem, og de bidrar til å skape et feil bilde av skolen. Vi ønsker ikke et nivå på skolpengene som gjør at bare et fåtall kan gå her. Det er ikke noe mål, sier Horn.

En av årsakene er at Oslo internasjonale skole ikke er godkjent for å motta offentlig støtte.
- Det handler om at skolen ikke er tilpasset de krav som privatskoleloven setter til blant annet støtteundervisning, pensum og opptak, sier Horn.

De tre siste skoleåra har foreldregruppa samlet inn cirka en million kroner til konkrete tiltak ved skolen.

Sponsormillioner I skolens regnskap er det også bokført årlige beløp på mellom tre og 3,4 millioner kroner i sponsormidler.

- Det er en sponsor som har gått inn med midler til rehabilitering og utvidelse av skolelokalene, sier Horn.

Etter hva Dagbladet kjenner til er det rederiet Wilhelmsen som bidrar over en tiårsperiode.

I 2000 ble en skolens daværende filialer stengt på grunn av store forekomster av muggsopp. Siden har skolen holdt til i Natos gamle lokaler på Bækkestua i Bærum kommune. Hittil er over 200 millioner kroner lagt ned i en større rehabiliteringen.

- Det så ikke ut, slik det opprinnelig var her. Nå er skolen fullstendig rustet opp utvendig og innvendig, helt uten offentlig støtte. Sponsormidlene kom den gang på plass ved en tilfeldighet, og var helt avgjørende for at vi kunne satse videre, sier Horn.

 
 

BIDRAR ØKONOMISK: Forretningsmannen Ole Robert Reitan er blant skolens velgjørere.
Foto: Agnete Brun / Dagbladet
BIDRAR ØKONOMISK: Forretningsmannen Ole Robert Reitan er blant skolens velgjørere. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer