Slik spres giften i Oslofjorden

Ny forskningsrapport slår alarm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra giftdeponiet ved Malmøykalven innerst i Oslofjorden flyter en coctail av miljøgifter ut i fjorden. En ny forskningsrapport slår alarm om miljøkonsekvensene ved bunnslamarbeidet i Oslos havnebasseng.

Den anerkjente miljøkjemikeren Dr. Per-Anders Bergquist ved Umeå universitet har ledet forskningsarbeidet. Rapporten offentliggjøres mandag, men Dagbladet kjenner rapportens hovedkonklusjoner :

Betydelige mengder miljøgifter, blant annet PCB og TBT, lekker fra dypvannsdeponiet. Miljøgifter i store konsentrasjoner er målt over en kilometer fra deponiet. Forskerne mener at dagens slamaksjon «Ren Oslofjord» er mislykket som miljøprosjekt. Rapporten er bestilt av stiftelsen Neptun og finansiert av hotelleier Petter Stordalen.

Flere muligheter

Store mengder miljøgifter ligger i bunnslammet i Oslos havnebasseng. Det har vært politisk enighet om å fjerne svineriet, men ikke om hvor det skal dumpes. Blant annet har Bellona og Nesodden velforening ment at slammet må leveres til giftdeponiet på Langøya ved Holmestrand. Anlegget har kapasitet til håndtere giften.

Men regjeringen og Oslo kommune har bestemt at bunnsedimentene skal dumpes ved Malmøykalven noen hundre meter ut i Oslofjorden. Både kommunen og Miljøverndepartementet har nærmest garantert at operasjonen ikke skal innebære noen miljørisiko for verken lokalbefolkningen eller miljøet.

Knut Wågsås, talsperson for Norges Velforbund, er opptatt av at saken ikke bare bør bekymre lokalmiljøet.

-  Miljøsyndene som lekker ut med havstrømmene kan like gjerne havne i Nord-Norge og tas opp i næringskjeden der, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik spres giften i Oslofjorden

Bergquist-rapporten viser at høye konsentrasjoner av miljøgiftene spres med strømmene fra dypvannsdeponiet som politikere, Oslo Havn, Vegvesenet og SFT har gått gode for.

-  Må på banen

-  Våre målinger har påvist en stor konsentrasjon av kjemikalier ved målepunkter over tusen meter fra deponiet, sier en kilde som har fulgt forskningsprosjektet fra innsida.

Fagmannen sier rett ut at han ikke vil anbefale folk å fiske i disse områdene.

-  Jo lenger bort, desto bedre.

Styremedlem Thomas Hartung i Nesodden Velforening er klar i sin dom:

-  Hvis rapporten påviser at gifta lekker til hele Oslofjorden, har myndighetene fått den informasjonen de trenger for å stanse slamarbeidet. Vi regner også med at politikere og ansvarlige myndigheter setter seg inn i Bergquist-rapporten. Blant annet bør kommunelegen vurdere å ta i bruk forskriften om miljørettet helsevern. Da kan slamarbeidene stoppes, sier Hartung til Dagbladet.

Billigst og dårligst

Han mener konsesjonene som ligger i tillatelsen for arbeidet er brutt.-  Vegvesenet og Oslo Havn har fått lov å ta i bruk de billigste og dårligste løsningene, med SFTs godkjennelse. Dette er talentløst, sammenliknet med hvordan tilsvarende prosjekter gjennomføres i blant annet Sverige og USA, sier Hartung.

Mange i indre Oslofjord frykter at politikerne ikke vil snu før det er for seint. Blant dem er Hartung.

-  Jeg vil la ungene fange fisk fra kaia og ta med hjem for å spise, men med god samvittighet. I dag er det mange som har sluttet med det, fordi vi ikke føler oss trygge, sier trebarnsfaren .

Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier til Dagbladet at hun ikke vil spekulere i hva som blir konklusjonen i Bergquist-rapporten.

-  Det gjelder alle forhold rundt deponeringen, sier Bjørnøy.