STREIK: 18.januar gikk fagbevegelsen gikk onsdag til politisk streik med krav om at myndighetene nedlegger veto mot vikarbyrådirektivet. Tirsdag blir det ny demonstrasjon. Foto: Morten Holm / Scanpix
STREIK: 18.januar gikk fagbevegelsen gikk onsdag til politisk streik med krav om at myndighetene nedlegger veto mot vikarbyrådirektivet. Tirsdag blir det ny demonstrasjon. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

Slik startet opprøret

Fellesforbundets landsmøte i oktober startet et skred av motstand mot vikardirektivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I helga sa representantskapet i Nordland Ap ja til direktivet. Men tirsdag reises opprørsfanene på ny foran Stortinget.
- På ett år har vikarbyrådirektivet gått fra å være et fremmedord til å bli en konkret sak som handler om dumping som folk opplever rundt på arbeidsplassene, sier leder i Fellesforbundet i Stavanger og omegn, Eldar Myhre, til Dagbladet.

Fagforeningsveteranen som også sitter i Fellesforbundets forbundsstyre, har vært en av drivkreftene i kampen mot direktivet. Torsdag startet tautrekkingen om direktivet i regjeringens underutvalg. SV og Sp er mot EU-direktivet og vil ta dissens, hvis nødvendig. Men ifølge seniorrådgiver ved kunnskapssentret De Facto, Tellef Hansen, er det verken SV eller Sp som har ære for mobiliseringen.

Fra grunnplanet - Det er grunnplanet i fagbevegelsen som har drevet fram saken. Etter at Fellesforbundet gikk mot direktivet, hadde ikke LO noe annet valg enn å si nei, noe som har gjort det utrolig vanskelig for Ap. Nå har også Unio og YS gått mot, sier Hansen til Dagbladet.
Han mener kombinasjonen av tre forhold kan forklare styrken i motstanden mot direktivet:
• Det har vært drevet systematisk kunnskapsarbeid om direktivet blant tillitsvalgte.
• De kritiske analysene av direktivet har slått an fordi folk ser i praksis hvordan vikarutleie vokser i omfang og noen steder dominerer på byggeplassene.
• Motstanden har blitt organisert.

Mobilisering Hansen peker også på at den såkalte «Trondheimskonferansen» - som presenterer seg som en fagoppisisjon og en radikal kraft i fagbevegelsen — ha blitt et viktig møtested.
Eldar Myhre forteller at han tok initiativ til en De Facto-utredning om konsekvensene av EU-direktivet for ett år siden. Utredningen ble spredt blant 4000 tillitsvalgte og brukt til diskusjoner på arbeidsplassene.

Mer utleie - Ordet «vikarbyrådirektivet» er en forfalskning. Vikar er nemlig en person som erstatter en fast ansatt i en periode. Men det dette direktivet fører til, er mer utleie. Folk opplever at store byggeprosjekter går til utenlandsk arbeidskraft fra utleiefirmaer. De tillitsvalgte får ikke innsyn i lønns- og arbeidsforholdene, og myndighetene mangler sanksjonsmuligheter, sier Myhre.Delt i Ap Da saken kom opp på Fellesforbundets landsmøte i november i fjor, skjønte forbundsledelsen raskt at motstanden var overveldende. Det var ingen vits i å argumentere for. Mot én eneste stemme ble det vedtatt å anbefale bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Annerledes-Norge Mens Aps stortingsgruppe sa ja til direktivet i november, vokser debatten nå i Aps lokallag og fylkeslag. Direktivet blir tema på flere fylkesårsmøter utover våren. Statsminister Jens Stoltenberg viste onsdag til at mens europeisk fagbevegelse har jublet over direktivet, har europeisk høyreside gått mot. Her i landet er det annerledes, men det må vi håndtere, sa Stoltenberg.
-Stoltenberg ønsker seg tydeligvis en annen fagbevegelsen enn den vi har i Norge, kommenterer Myhre.