Slik styrer de litauiske bandene narkotikatrafikken, tyveriene og sexmarkedet

De litauiske kriminelle nettverkene får stadig større fotfeste i Norge, og bruker fastboende litauere som «fastpunkter», skriver Kripos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I den nye Kripos-rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge», blir litauiske kriminelle knyttet til organisert og alvorlig kriminalitet i Norge.

Les hele rapporten her!

«Litauiske kriminelle nettverk har stor utbredelse, både i Norge og internasjonalt. De samarbeider med mange kriminelle aktører, og har en bred kontaktflate i Norge», skriver Kripos.

Tyveri, smugling og grov vold I fjor ble det kjent at Kripos regner med at litauiske kriminelle utgjør en betydelig trussel mot Norge. Seinere skrev Dagbladet at politiet regner med at rundt 2000 litauiske kriminelle operer i Norge, Sverige og Danmark.

I Kripos-rapporten knyttes litauiske kriminelle til innbrudd, biltyverier, vold, smugling og menneskehandel. Kripos skriver at «enkelte litauiske nettverk er villige til å utøve grov vold».

Ekstremt voldelige Dagbladet har tidligere skrevet at det i løpet av de tre siste åra har vært unormalt mange drapssaker hvor litauere har vært involvert. Flere av de drepte har ikke tilknytning til et kriminelt miljø, men enkelte drap, som Follo-drapet, har vært omtalt som «mafiadrap».

MISBRUKER DE SÅRBARE: I september 2012 kunne Dagbladet fortelle hvordan psykisk og fysisk funksjonshemmede blir misbrukt som prostituerte i Norge. En av dem vi snakket med var litauiske «Maria» (24), som ble lurt fra en spesialskole da hun var 18 år, og skulle sendes ut av Litauen som sexslave. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
UTNYTTER DE SVAKESTE: - Det er de svakeste som blir utnyttet, sier Ramunas Sarapas, leder for avdelingen for organisert kriminalitet i Panevezys-politiet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
DREPT I FOLLO: Klokka 14.30 19. juli 2008 ble Sarunas Gucaitis (21) slått med et balltre. Slagene førte til at litaueren fikk åtte knusningsskader i hodet og en brystning i skallen.Drapssaken rystet norsk politi, og blir fortsatt regnet som den mest brutale drapssaken i det litauiske miljøet i Norge. Foto: JOHN T. PEDERSEN/DAGBLADET
SORG: I 2012 fortalte Dagbladet historien om Vernute Svetnickiene, som mistet sønnen under drapet i Follo. Litauiske kriminielle skulle få 80 000 for å skade sønnen. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
SOM LITEN GUTT: For den 58 år gamle litauiske moren var Sarunas Gucaitis den lille gutten som likte å se på fugler, telle ugler, og fiske ål ved hjembyen til bestemora. Foto: PRIVAT
GODT ORGANISERT: Beslagsbilder fra et narkolaboratorium som Dagbladet har fått tilgang til viser at produksjonen er avansert og godt organisert. Personen som litauisk politi har etterlyst i forbindelse med laboratoriet opererte i Norge, ifølge Sarapas, og den 37 år gamle litauiske mannen soner nå en dom i Finland for ran av en gullsmedbutikk. Foto: LITAUISK POLITI
METAMFETAMIN: Spesielt når det gjelder innførsel av amfetamin og metamfetamin spiller litauiske kriminelle miljøer en sentral rolle. I rapporten skriver Kripos videre at «markedet for metamfetamin har vokst i Norge, og litauere og polakker fremstår som svært sentrale». 18 januar 2012 ble tre personer pågrepet med 6,45 kilo metamfetamin. Foto: KRIPOS
BARNETYV: Også kriminelle utnytter de sårbare gruppene. I juli fortalte Dagbladet om litauiske «Anna», som da hun var 16 år ble lurt til Norge fra Litauen. Da hun kom fram ble hun tvunget til å stjele. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
SEXSLAVE: Dagbladet fortalte tidligere i september historien om litauiske Eva, som var sexslave i Oslo. Hun ble lokket og lurt til Norge før hun ble voldtatt og mishandlet ? og til slitt tvunget til å selge sex på gata i Oslo. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
TVILLINGSLAVENE: Det er ikke bare kvinner som blir utsatt for menneskehandel. I september fortalte Dagbladet historien om de 18 år gamle tvillingene «Aleksander» og «Feliks», som ble lovet en lys framtid. De endte med å bli låst inne, slått og sultet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET

Deler av det kriminelle litauiske miljøet blir av politiet regnet for å være ekstremt voldelig. I fjor sommer kunne Dagbladet fortelle historien om Sarunas Gucaitis (21), som ble drept i Follo i 2008 etter at litauiske kriminelle fikk 80 000 kroner for å mishandle ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av ofrene ble utsatt for omfattende tortur, og drapssaken rystet norsk politi. Drapssaken blir fortsatt regnet som den mest brutale i det litauiske miljøet i Norge.

Kripos skriver at litauiske kriminelle får sterkere og sterkere fotfeste i Norge: «Litauere og polakker som er etablert i Norge med fast bopel og legalt arbeid, anses som viktige fastpunkter for litauiske og polske kriminelle nettverk».

Kripos skriver at «flere utenlandske statsborgere med tilknytning til Norge - såkalte fastpunkter - tilrettelegger for den kriminelle aktiviteten som utføres av tilreisende kriminelle».

Narkotikahandel Spesielt når det gjelder innførsel av amfetamin og metamfetamin spiller litauiske kriminelle miljøer en sentral rolle. I rapporten skriver Kripos videre at «markedet for metamfetamin har vokst i Norge, og litauere og polakker fremstår som svært sentrale».

DØDSDOPET: I 2012 viste Dagbladet bilder som litauisk politi har tatt av amfetaminlaboratorier hvor man har produsert «dødsdopet» for det norske markedet. ildene viser at narkotikaen som regel blir produsert under ekstremt primitive forhold, og uten noen som helst kvalitet- eller sikkerhetskontroll. Foto: LITAUISK POLITI
DØDSDOPET: I 2012 viste Dagbladet bilder som litauisk politi har tatt av amfetaminlaboratorier hvor man har produsert «dødsdopet» for det norske markedet. ildene viser at narkotikaen som regel blir produsert under ekstremt primitive forhold, og uten noen som helst kvalitet- eller sikkerhetskontroll. Foto: LITAUISK POLITI Vis mer

Kripos skriver videre at «litauiske grupperinger fremstår som hovedleverandører av metamfetaminer til Norge, samtidig som de også er knyttet til andre stofftyper. Det rapporteres at litauere og polakker omsetter mye amfetamin og/eller metamfetamin i mange politidistrikter».

Kripos skriver at bruken av metamfetamin sannsynligvis har økt i Norge de siste åra.

Dette gjenspeiles også i beslagstallene: Mengden metamfetamin som beslaglegges, har økt kraftig de siste fem åra, og utgjør 53 prosent av samlet mengde amfetamin og metamfetamin. Litauen og Tsjekkia er ifølge World Drug Report de største produksjonslandene av metamfetamin, men stoffet produseres også i andre østeuropeiske land.

Dødsdopet Dagbladet har tidligere publisert unike bilder som viser hvordan metamfetamin og amfetaminen blir produsert under svært helsefarlige og primitive forhold i Litauen.

MISBRUKER DE SÅRBARE: I september 2012 kunne Dagbladet fortelle hvordan psykisk og fysisk funksjonshemmede blir misbrukt som prostituerte i Norge. En av dem vi snakket med var litauiske «Maria» (24), som ble lurt fra en spesialskole da hun var 18 år, og skulle sendes ut av Litauen som sexslave. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
MISBRUKER DE SÅRBARE: I september 2012 kunne Dagbladet fortelle hvordan psykisk og fysisk funksjonshemmede blir misbrukt som prostituerte i Norge. En av dem vi snakket med var litauiske «Maria» (24), som ble lurt fra en spesialskole da hun var 18 år, og skulle sendes ut av Litauen som sexslave. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer

Balkan er kjent for å være et knutepunkt for smugling av ulike typer narkotika til og fra EU, spesielt heroin, men i økende grad også andre stofftyper. Europol rapporterer at albansktalende grupper samarbeider med litauiske grupper om herointrafikken fra Sentral-Asia til Vest-Europa.

Mange av de som blir tatt for smugling inn til Norge er litauere, skriver Kripos. Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan smuglerne lever «et liv med trusler, vold og noen ganger død».

Flere smugler narkotika i sin egen kropp. I desember skrev Dagbladet at flere kurerer som har smuglet narkotika innvendig er omkommet som følge av at innpakningen er blitt ødelagt. En av disse var en litauisk borger og en vestafrikaner.

Innbruddsbølge Også når det gjelder innbrudd og tyverier spiller litauiske kriminelle en sentral rolle. I drøyt fem prosent av de anmeldte vinningsforbrytelsene i Norge har gjerningspersonen utenlandsk statsborgerskap.

SEXSLAVE: Dagbladet fortalte tidligere i september historien om litauiske Eva, som var sexslave i Oslo. Hun ble lokket og lurt til Norge før hun ble voldtatt og mishandlet — og til slitt tvunget til å selge sex på gata i Oslo. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
SEXSLAVE: Dagbladet fortalte tidligere i september historien om litauiske Eva, som var sexslave i Oslo. Hun ble lokket og lurt til Norge før hun ble voldtatt og mishandlet — og til slitt tvunget til å selge sex på gata i Oslo. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer

«Litauiske, rumenske og polske statsborgere er i klart flertall blant utlendingene. Til sammen er personer fra disse tre landene registrert med 2 837 vinningsforhold første halvår 2012. Til sammenligning er norske statsborgere registrert med 17 350 forhold i samme periode», skriver Kripos.

Slår seg ned i Norge Flere politidistrikter melder om at utenlandske vinningskriminelle, spesielt fra Litauen, i større grad enn tidligere slår seg ned i Norge, og deretter fungerer som «fastpunkter» for andre tilreisende kriminelle, skriver Kripos.

«Dette medfører utfordringer, fordi disse lokale kontaktene bistår tilreisende med oppholdssted, rekognosering etter mål og oppbevaring av tyvegods», skriver Kripos.

Kripos skriver at fastboende personer med en tettere tilknytning til samfunnet «har lokalkunnskap som gjør at de kriminelle i større grad kan ta hensyn til lokale forhold». Dette betyr at de kriminelle lettere kan plukke ut aktuelle mål og unndra seg politiets kontroll.

GODT ORGANISERT: Beslagsbilder fra et narkolaboratorium som Dagbladet har fått tilgang til viser at produksjonen er avansert og godt organisert. Personen som litauisk politi har etterlyst i forbindelse med laboratoriet opererte i Norge, ifølge Sarapas, og den 37 år gamle litauiske mannen soner nå en dom i Finland for ran av en gullsmedbutikk. Foto: LITAUISK POLITI
GODT ORGANISERT: Beslagsbilder fra et narkolaboratorium som Dagbladet har fått tilgang til viser at produksjonen er avansert og godt organisert. Personen som litauisk politi har etterlyst i forbindelse med laboratoriet opererte i Norge, ifølge Sarapas, og den 37 år gamle litauiske mannen soner nå en dom i Finland for ran av en gullsmedbutikk. Foto: LITAUISK POLITI Vis mer

«Samtidig vil en legitim tilstedeværelse i Norge, med jobb, bolig og eventuelt familie kunne fungere som et effektivt skalkeskjul, enten for egen kriminell aktivitet eller i forbindelse med tilrettelegging for andre», skriver Kripos videre.

Biltyverier Også når det gjelder biltyverier spiller litauere en sentral rolle. «I flere år har et større antall biler blitt stjålet i Norge og transportert til Litauen, Russland og Hviterussland», skriver Kripos. Tyveriene synes å være organiserte i den forstand at ulike aktører stjeler bilen, frakter den ut og omsetter den.

Politiet i Finland, Sverige og Norge har sammen med Europol identifisert et kriminelt nettverk fra Panevezys i Litauen, som reiser til Norden og gjennomfører vinningskriminalitet, hovedsakelig grovt tyveri fra villa. Medlemmer i nettverket reiste til Finland, Sverige og Norge en rekke ganger i 2011 og 2012.

«Den vanligste modusen har vært å knuse ruten i verandadøren med stein. De fleste tyveriene har skjedd i frittliggende villaer mens eieren har vært ute av huset. De stjeler først og fremst gull, kontanter og mindre elektroniske artikler», skriver Kripos. 

Misbruker mindreårige Det har vært flere saker hvor litauisk nettverk som transporterte mindreårige til Norge, og kjørte dem rundt i landet for at de skulle begå vinningskriminalitet.

TVILLINGSLAVENE: Det er ikke bare kvinner som blir utsatt for menneskehandel. I september fortalte Dagbladet historien om de to tvillingene «Aleksander» og «Feliks», som ble lovet en lys framtid. De endte med å bli låst inne, slått og sultet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
TVILLINGSLAVENE: Det er ikke bare kvinner som blir utsatt for menneskehandel. I september fortalte Dagbladet historien om de to tvillingene «Aleksander» og «Feliks», som ble lovet en lys framtid. De endte med å bli låst inne, slått og sultet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer

I juli 2012 fortalte vi om litauiske Anna, som da hun var 16 år ble lurt til Norge fra Litauen. Da hun kom fram ble hun tvunget til å stjele.

Sigarettsmuglingen til Norge øker både i omfang og profesjonalitet. Polske og litauiske nettverk er hovedaktørene, skriver Kripos.

«Litauere står for mye av smuglingen av alkohol og sigaretter til Norge, og benytter blant annet Internett som handelsplass», skriver Kripos.

Litauiske ofre Dagbladet har tidligere skrevet at også mange av ofrene for de litauiske kriminelle er litauere selv. I Kripos-raporten kommer det fram at «nigerianske, rumenske og litauiske kvinner er på topp 3-listen over kvinner som ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i 2011».

TVUNGET PÅ GATA: Midt i blant oss blir utenlandske kvinner tvunget til å selge sex på gata. Her fra Oslo sentrum i desember. Politiet mener penger fra menneskehandelen sluses ut via internasjonale nettverk. Foto: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET
TVUNGET PÅ GATA: Midt i blant oss blir utenlandske kvinner tvunget til å selge sex på gata. Her fra Oslo sentrum i desember. Politiet mener penger fra menneskehandelen sluses ut via internasjonale nettverk. Foto: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET Vis mer

Dagbladet har gjennom en rekke artikler satt fokus på hvordan litauere blir ofre for kriminelle. Litauiske Eva var sexslave i Oslo. Hun ble lokket og lurt til Norge før hun ble voldtatt og mishandlet - og til slutt tvunget til å selge sex på gata i Oslo.

Misbruker sårbare grupper Dagbladet kunne i høst fortelle hvordan psykisk og fysisk funksjonshemmede blir misbrukt som prostituerte i Norge. En av dem vi snakket med var litauiske «Maria» (24), som ble lurt fra en spesialskole da hun var 18 år, og skulle sendes ut av Litauen som sexslave.

Det er ikke bare kvinner som blir utsatt for menneskehandel. De 18 år gamle tvillingene «Aleksander» og «Feliks» ble lovet en lys framtid. De endte med å bli låst inne, slått og sultet.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan litauiske kriminelle bruker vold og trusler for å kontrollere sexmarkedet i Oslo.

«I forhold til de andre prostitusjonsmiljøene peker litauere seg ut som spesielt voldelige. Vi har sett flere tilfeller hvor de bruker vold for å kontrollere prostituerte. Blant annet har vi hatt saker hvor litauere har ranet og voldtatt prostituerte for å tvinge dem under sin kontroll», sa politioverbetjent Hege Naustdal, etterretningsleder ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, til Dagbladet i høst.

UTNYTTER DE SVAKESTE: - Det er de svakeste som blir utnyttet, sier Ramunas Sarapas, leder for avdelingen for organisert kriminalitet i Panevezys-politiet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
UTNYTTER DE SVAKESTE: - Det er de svakeste som blir utnyttet, sier Ramunas Sarapas, leder for avdelingen for organisert kriminalitet i Panevezys-politiet. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer
TRUSSEL: - Kriminelle litauere er i dag en av de gruppene som utgjør den største trusselen mot Norge, sier fungerende avdelingsleder for taktisk avdeling i Kripos, Eivind Borge, til Dagbladet i 2012. Foto: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET
TRUSSEL: - Kriminelle litauere er i dag en av de gruppene som utgjør den største trusselen mot Norge, sier fungerende avdelingsleder for taktisk avdeling i Kripos, Eivind Borge, til Dagbladet i 2012. Foto: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET Vis mer
TRUSLER, VOLD OG DØD: Mange av de som blir tatt for smugling inn til Norge er litauere, skriver Kripos. Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan smuglerne lever «et liv med trusler, vold og noen ganger død». Foto: LITAUISK POLITI
TRUSLER, VOLD OG DØD: Mange av de som blir tatt for smugling inn til Norge er litauere, skriver Kripos. Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan smuglerne lever «et liv med trusler, vold og noen ganger død». Foto: LITAUISK POLITI Vis mer
BARNETYV: Også kriminelle utnytter de sårbare gruppene. I juli fortalte Dagbladet om litauiske «Anna», som da hun var 16 år ble lurt til Norge fra Litauen. Da hun kom fram ble hun tvunget til å stjele. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
BARNETYV: Også kriminelle utnytter de sårbare gruppene. I juli fortalte Dagbladet om litauiske «Anna», som da hun var 16 år ble lurt til Norge fra Litauen. Da hun kom fram ble hun tvunget til å stjele. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer
DESPERAT SITUASJON: - De fleste litauere ønsker et normalt liv for seg og sine barn. Og de fleste litauere er ikke kriminelle. Jeg tror de fleste som er begår kriminalitet i Norge er desperate mennesker som forsøker å livnære seg i en svært vanskelig situasjon, sa advokat Kestutis Stungis til Dagbladet 2012. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
DESPERAT SITUASJON: - De fleste litauere ønsker et normalt liv for seg og sine barn. Og de fleste litauere er ikke kriminelle. Jeg tror de fleste som er begår kriminalitet i Norge er desperate mennesker som forsøker å livnære seg i en svært vanskelig situasjon, sa advokat Kestutis Stungis til Dagbladet 2012. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer
- SEND DEM HIT: I 2012 satt det 140 litauere i norske fengsler. - Send dem hit. Det er våre innbyggere, så da er det bra hvis vi også tar byrden, sier fengselsdirektør Viktoras Dovydenko til Dagbladet i 2012. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
- SEND DEM HIT: I 2012 satt det 140 litauere i norske fengsler. - Send dem hit. Det er våre innbyggere, så da er det bra hvis vi også tar byrden, sier fengselsdirektør Viktoras Dovydenko til Dagbladet i 2012. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET Vis mer